bare tanker....

[vinterjente81]

jeg prøver å fokusere. jeg har valgt han bort. nesten. flyttet fra han, men ikke brutt med han. jeg lot han bli igjen med sine barn, og så pakket jeg sekken og tok med babyen i magen min.

og jeg elsker han. elsker han så det gjør vondt. det er vondt å være vekk fra den jeg elsker,- selv om jeg har valgt det selv.

og sjalusien kommer snikende når han ikke har tid til å snakke med meg på telefonen. jeg trenger han jo....selv om han ikke tror det.

 

men det er andre som trenger han også.

 

og snart er det ei lita ei som trenger meg.og han. og all den kjærlighet som ikke kan måles.

 

og jeg er ikke lenger den som skal trenge, men den som skal gi.

 

 

[Singelmamma og banden]

Hvorfor flyttet du?

 

 

[vinterjente81]

vi klarte ikke samarbeide om felles barn og hans barn.... og de er ganske store, og var veldig fortvilet over graviditeten.

det ble for tøft, rett og slett, med slike reaksjoner over så lang tid....

det var jo det fineste som hadde skjedd meg

[Singelmamma og banden]

Hm. Hvor gamle er barna hans da? Beklager alle spm om slikt, men mulig er de redde for at faren skal sette dem litt i bakgrunnen. Det er ganske vanlig når det kommer nye barn i en familie, at de som allerede er der føler sjalusi. Sikkert lurt å prate med din kjære om det. Hvis du elsker ham har du tross alt mye å gå på. Riktignok kan ikke kjærligheten ordne alt, men kjærligheten kan flytte fjell likevel :-)

[vinterjente81]

takk for svar....

jo,vi prater masse om det. har prøvd litt terapi også sammen, men blir en liten pause med det nå siden vesle tulla kommer snart. men vi skal prøve etterhvert.han er den eneste jeg vil ha, og jeg er sikker på at kjærligheten vi har imellom oss er sterk....

barna er i tenåra....