Gå til innhold

Hva ville dere gjort???


Anbefalte innlegg

Skrevet

Da jeg fødte mitt første barn var mannen min og søster med.Men i det jeg skulle presse gullet ut gikk mannen min ut for han orket ikke være der...Han mener han ble for redd..Men så snart prinsen var ute kom han og klippet navlestrengen...

 

Problemet nå er at jeg skal jo føde igjen og søster har jeg ikke lyst å ha med mer..Men mannen min vil ikke være med(eller han sier han kan være der men gå ut når pressrier begynner)Men det er jo mest da jeg trenger han???

 

Er sikkelig lei meg vet nesten ikke hva jeg skal si men jeg kan jo ikke tvinge han heller.Har noen vert i samme situvasjon..Hva gjorde dere evt??

 

Alle råd og svar takker jeg masse for...

 

klem

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hadde ikke vært aktuelt om min kjære ikke ville være der. Jeg har jo heller ikke lyst til dette, men han er like delaktig i dette som meg og må jeg så må faen meg han også fint finne seg i det.

 

Enkelt og greit

Skrevet

Vet at de sier at man ikke skal tvinge pappa'ene, men jeg hadde blitt veldig snurt om han ikke ville være der. Hadde han gått ut ved pressriene, så ville jeg ikke hatt han inn igjen for å klippe navlesnoren, delta i den første kosingen, og være der under syingen.

 

Vanskelig situasjon, har egentlig ingen andre råd til deg jeg. Synes vel det blir veldig enkelt for han, å skulle slippe alt sammen... som du sier: dette er jo ikke akkurat den biten vi gleder oss mest til vi heller. Da er det ikke noe koselig å vite at den man også "føder for" stikker av fordi han ikke takler det.

Skrevet

Jeg har ikke noen erfaring selv, men tror ikke du har noe nytte av at han blir tvunget heller... Jeg sa til samboeren min at jeg ikke tok for gitt at han skal være der, men han vil jo det da... Uansett lykke til (selv om jeg ikke kunne hjelpe deg der...)

Skrevet

syns du skal snakke med han om det¨, fortelle hva du føler. Han vil antageligvis ikke bli noen god støtte under press-riene viss han er tilstedet under tvang.

Kanskje du har en god venninde som kan være med?

Skrevet

jeg hadde blitt sur hvis han hadde sagt det! greit at det er jeg som skal føde ungen, men da skal han få være tilstede hele tiden ja! ikke snakk om å få snike seg unna! jeg kan heller ikke bare gå ut av rommet hvis det blir for mye :P jeg skal ikke ha med noen andre enn han, så det er jo også en trygghet at han er der.. vil at han skal få med seg "øyeblikket" når hun kommer ut :) og hvis han ikke ville, hadde jeg tvingt han.. enkelt og greit ;)

Skrevet

Jeg blir kjempe lei meg,dette har godt så inn på meg..sitter jo å tenker på det hele tiden,vær gang jeg spørr om han virkelig mener at han ikke vil være med sier han ja og ler...(jeg kan være med men ikke når du skal presse ungen ut)

 

Blir liksom så sint inni meg da må jeg jo dra alene vet ikke helt hvordan det vil være å føde helt alene..tiden må jo gå veeeeldig sakte da eller???

Skrevet

egoistisk av han spør du meg! tror det er like lett å slippe unna denne gangen, som sist. hvorfor vil han ikke være der da?

Skrevet

sist gang hadde jeg ikke tid til å tenke på at han gikk ut fordi jeg fødte for tidlig og de måtte jo ta med seg ungen nesten etter 2 -3 min for han ikke pustet så bra da var det liksom ikke tid for å huske hva han gjorde..all tid gikk til å tenke på om det gikk bra med prinsen...

 

Men nå er jeg virkelig redd,har fødlsels angst og fra forige gang..og tom gått til terapi for det så vil han ikke være med...like før jeg gråter her as...

Skrevet

har han sagt hvorfor han ikke vil være med?

Skrevet

hva med å snakke med en jm begge to. Kanskje han sliter med å takle den forrige fødselen han og, kanskje han trenger å snakke om dette med noen profesjonelle... Ordn en time hos jm til dere begge, kanskje hun kan snakke han gjennom fødselen og hjelpe han å føle seg mer tilpass i prosessen. Kanskje han ombestemmer seg. Er verdt et forsøk iallefall!

 

Lykke til!

Skrevet

Jeg har sagt at han kan gå ut hvis han vil. Har jo ikke gjort dette før, så vet ikke om jeg kommer til å angre på det. Vet jo ikke om han kommer til å gå ut heller da. Men jeg synes ikke det er noe vits i å tvinge han til å være der hvis han synes det blir alt for heftig heller. Han har nok litt mer sykehusangst enn han vil innrømme...

Skrevet

greit hvis den fødende sier at mannen kan gå ut hvis han vil. men HI her ville gjerne ha han der og blir lei seg av at han sier at han skal gå ut. så i dette tilfellet synes jeg han skal ta hensyn til hennes ønsker, og sette seg selv til side. hun hadde det tydeligvis ikke greit etter sist gang, så jeg synes han er egoistisk.

Skrevet

Hva man skal gjøre, kommer jo an på hva som er grunnen til at han ikke vil være tilstede... Har han sagt noe om hvorfor?

Skrevet

Det som er det verste er at han ler når jeg vil snakke alvorlig om dette..men nå i stad så ble jeg litt sint da og spurte om han virkelig mener det..Han sier ja og han sier at han ikke klarer å være der for han blir redd...sist gang hadde han blitt så redd da han så at jeg skalv når jeg skulle presse...

 

 

Skrevet

Jeg forstår at du er skuffa over at han ikke vil være tilstede når du føler du trenger han. Men når han selv blir så redd, er det viktig å ikke presse han. Han blir jo bare bekymra for deg (og babyen). Synes du skal heller be noen andre som står deg nær om å bli med i tillegg til han. Sånn at hvis han velger å gå ut, kan den andre personen være tilstede som støtte for deg imens.

Skrevet

Det som er problemet er at jeg ikke har noen andre jeg kan ta med,kan evt dra alene da???lurer på om jeg skal snakke med legen min og spørre om hvordan det blir om jeg evt må dra alene...

 

Sist da søstern min var med var hun veldig til hjelp men ettertid har hun vert litt dustete så jeg vil ikke ha med hun mer...

 

;o(

Skrevet

Kanskje sykehuset kan tilrettelegge litt for at det ikke blir så skremmende for faren å være der under pressriene. Har du spørt hva som gjør det uutholdelig for han å være der, og bare sitte opp med hodet ditt? Bare være der, se en annen vei evt. Kanskje de kan skjerme han litt for hva som skjer der nede.

Skrevet

Han blir jo med deg, spm er vel om han klarer bli tilstede hele tiden.

Men synes uansett det høres lurt å snakke med legen om dette. kanskje samboeren din skulle blitt med til den samtalen også, sånn at dere begge fikk pratet om det?

Du har ingen venninner som er aktuelle til å bli med? Hva med moren din?

Skrevet

Jeg var borti det samme problemet som du er i nå da jeg skulle få min første. Pappaen sa tildlig i fra at han ikke ville være der når ungen kom ut. Han visste ikke om han kom til å takle det osv. Det må sies at han har endel vonde erfaringer i fra sykehus pga kronisk sykdom. Det var heller ikke sikkert om han ville rekke fødselen siden han jobbet skift, så jeg spurte ei jeg hadde blitt godt kjent med på skolen om hun ville være med.

 

Da fødselen startet var han hjemme, men jeg ringte alikevel til henne slik at hun kunne være med. Han hadde jo sagt at han ikke ville være der og jeg ville ha med meg noen... Da pressriene begynte husker jeg bare at jeg tok tak i armen hans og sa: "DU BLIR HER!" Hadde også sagt at han ikke fikk lov til å se nedentil for det hadde jeg hørt kunne være "fatalt" for faren. Han ble med til ungen kom ut, men nektet å klippe i navelsnoren (venninnen min fikk oppgaven, noe hun satte veldig stor pris på). Rett etterpå gikk han ut for å ringe til gud og enhvermann. Moren min sa etterpå at hun fikk vel beskjed om at ungen var ute 5.min etter at jeg hadde presset henne ut... Og før jeg var ferdig med å bli ordnet nedentil o.l. satt familien hans å ventet på å se henne. (de bodde i samme by)

VI er ikke sammen lengre og han har giftet seg med ei anna ei. Han sier ennå at han skal ikke være med på noen flere fødsler for det er noe av det værste han har opplevd.

 

Jeg synes kanskje du kunne ha prøvd å snakke med JM/lege om det og tatt han med på samtale... Eller gjøre som meg og ha med ei venninne. Følte meg veldig trygg av å ha to der, og de kunne avlaste hverandre innimellom. (Han gikk ut og inn hele tiden)

Dette er mine erfaringer med å ha med en far som ikke ville være med i utdrivningsfasen... Og jeg skjønner hvor viktig det er for deg å ha han der når det skjer, for det sa jeg til han at det var nok at jeg visste at han var i rommet...

Skrevet

mulig jeg erter på meg noen her nå men...

ser at noen jenter mener det er egoistisk av mannen og ikke ville være me under fødselen hele tiden og sier de vil tvinge han?!?

å tvinge mannen til det syntes jeg høres egoistisk ut da men...

jeg har sagt til sambo at jeg gjerne vil ha han der, men at det er helt opp til han selv hvor mye han er med på. han har sagt han gruer seg til å se jeg har det vondt uten å få gjort noe me det, og jeg veit han ikke er så kjempeglad i sykehus fra føre av, så ville aldri i verden tvunget han til å være hos meg hele tiden mot hans vilje... ærlig talt....

Skrevet

Finnes det noe tilbud for menn som gruer seg? Hvis han hadde snakket med noen profrsjonelle så kan det jo hende at det hadde blitt lettere for han!

Skjønner godt du ikke vil være der alene,så hadde jo vært best om han hadde vært med. Igjen så må det være veldig vanskelig for han også..

Skrevet

Takk for alle svar...

 

Skal fortelle dere at nå har bestemt seg for å være med og skal prøve å holde ut...

 

Vi for se hvordan det går skal oppdatere dere når noe har skjedd...

 

tussen takk for støtte..klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...