motherO Skrevet 10. desember 2006 #1 Skrevet 10. desember 2006 Hei, jeg har to barn - på 4,5 år og 2 mnd. Nå er det jo ekstra travelt med en så liten baby i hus, men jeg synes all tid går med til enten babyen eller den eldste. Er det ikke dem, er det husarbeid eller andre "familieting". Mannen min er helt eksemplarisk, vi deler på alt og han stiller opp 100%, så det er ikke det heller. Men jeg sliter med at jeg ikke får noen tid til meg selv, det er alltid noe annet jeg burde/skulle/må gjøre i huset eller med ungene først. Synes både at tiden flyr og at den går sakte hvis dere skjønner. Flyr fordi dagene går forbi uten at jeg får gjort alt jeg hadde tenkt, mye orker jeg ikke heller da jeg synes jeg konstant går trøtt. Babyen sover så godt som en kan forvente, det er bare jeg som takler dårlig våkenetter. Eldste sover også bra, men det er selvsagt tidligere morgener etc. Og dagene går sakte fordi det tar lang tid før ting endrer seg. Blir nesten litt deppa jeg over at jeg "aldri" har tid eller overskudd til noe som bare er for meg og ikke for familien. Noen andre som føler at de blir spist opp av familie"krav"? Misforstå meg ikke, jeg elsker både mann og barn og det er jo dette jeg vil, men blir så sliten av å alltid ha dårlig tid og lite overskudd.
Blomman Skrevet 10. desember 2006 #2 Skrevet 10. desember 2006 dibber og er ammehjelper- har tre barn på mnesten 7, nesten 5 og lillegutt som er 11 mnd i morgen
Gjest Skrevet 10. desember 2006 #3 Skrevet 10. desember 2006 Jeg har en gutt på 4,5 år og en baby på 8 mnd. De første mnd med babyen i hus følte jeg det akkurat som du gjør. Men det ble bedre etterhvert som vi fikk litt mer system på babyen. Etterhvert som han begynte å legge seg tidligere, fikk jeg frigjort kvelden for meg/oss. Det var deilig. Prøvde å ta unna det som skulle gjøres av husarbeid i løpet av dagen, slik at jeg hadde helt fri på kvelden. Så du får nok bare smøre deg med litt tålmodighet, og trøste deg med at det blir bedre etterhvert. Lykke til!
Heira☆ Skrevet 10. desember 2006 #4 Skrevet 10. desember 2006 Dette spm. var jammen enkelt å svare på du, og svaret er "nei". Jeg er egentlig litt overrasket jeg, for jeg trodde jeg skulle få allverdens tid når jeg kom hjem med den lille gutten min, men så feil kan man ta ja.... Jeg fikk mitt første barn for 3 1/2 uke siden, og jammen har livet snudd seg opp ned. Får ikke tid til noen ting i grunnen. Det ligger noe over alt her. Prøver å ta litt nå og da når han sover, men bare den siste uka har han blitt mye mer våken på dagen også. Og så er det jo godt å slappe av litt når han først sovner også da... Gudskjelov har jeg en fantastisk mann, som sier at det er jo ikke husarbeide jeg skal gjøre når jeg er hjemme. Jeg skal jo ta meg av den lille gutten våres, sier han. Og så det er sagt er mannen min veldig flink til å hjelpe til hjemme når han kommer hjem. Også vil jeg bare si det at jeg er så imponert over dere som har flere barn også jeg da. Veit sannelig ikke åssen jeg skulle klart å hatt en liten en til. Jeg ønsker meg jo det men..... Synes du er flink jeg tobarnsmamma06 )
Gjest Skrevet 10. desember 2006 #5 Skrevet 10. desember 2006 Trening! Det har vært min redning. Jeg gikk tilbake til trening igjen én mnd etter jeg fikk nr6. Det var absolutt min eneste "fritid". Men da kunne jeg legge fra meg alle tanker om mann, barn og hus. Det ga meg overskudd til å takle hverdagen. Da var jeg full av energi og kjempefornøyd. Ellers hjelper det å senke kravene hvis en tilhører de som er overhysterisk på hvor rent og ryddig det skal være til en hver tid ) Jeg mener at ingen kan klage på at de ikke har noen tid til seg selv, for det er noe en selv har bestemt. Det finnes alltid muligheter på en eller annen måte hvis en virkelig vil. Spesielt hvis en deler hus med pappaen til ungene :-) Regelmessig alenetid betyr masse energi i hverdagen. Kjempeviktig!
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2006 #6 Skrevet 10. desember 2006 Det er litt snakk om prioritering også, mener nå jeg. Jeg har en på 3,5 år og en som også er 2 mnd nå. Jeg er veldig bevisst på å få tid til meg selv oppi dette, og føler jeg får det også. Dette er veldig viktig for meg, fordi da jeg fikk førstemann ble jeg helt oppslukt og var livredd for å sette meg selv foran babyen i det hele tatt, noe som endte med fødselsdepresjon og ett permisjonsår som ikke var noe som helst moro. Denne gang er det helt annerledes. Jeg nyter å ha permisjon fra jobben. Går på kafe med babyen minst en gang i uken (og sitter der gjerne i mange timer), har vært på babykino flere ganger, og går uten skrupler lange runder i byen, ute i nabolaget når været tillater det, eller på kjøpesenter for å shoppe litt til meg selv eller familien innimellom. Det er viktig å være sosial, og treffe andre voksne! Eldstemann er selvfølgelig i barnehagen - det har både hun og jeg godt av. I tillegg er jeg opptatt av at også yngstemann skal legge seg tidlig, så jeg og pappaen også får noen timer alene sammen før vi legger oss. Når minstemann sover på dagen passer jeg også på å sette ormeg ned med en god kopp kaffe og leser avisen grundig. Husarbeid må jo også gjøres, men kan ikke si at jeg tar det så veldig nøye. Det er viktigere for meg å passe på å kose meg i denne viktige tiden i livet. Det lærte jeg sist gang jeg var i permisjon og holdt på å bli gal av kjedsomhet og stress fordi jeg skulle gjøre alt "riktig". Anbefaler alle å tenke litt på seg selv - det er viktig også for barnet. Jeg føler at dagene er mine egne nå, særlig nyter jeg "friheten" på dagtid før pappa og storesøster kommer hjem fra jobb og barnehage.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2006 #7 Skrevet 10. desember 2006 Er både enig og uenig med deg, fordi jeg også føler det slik mange ganger. Har en på 4 1/2 år og en på 8 mnd. Prøver å vaske hus og ordne ting hjemme på formiddagen, for å ha litt tid til å puste ut om kvelden. Men det er jo alltid noe som skulle vært gjort, men man kan ikke ha det perfekt hele tiden med små barn. Nå har du sikkert en som fortsatt er lenge oppe om kveldene, det blir bedre! Her er begge barna stort sett i seng mellom kl 19 og 20, men mannen min er sinnsykt mye på jobb både dagtid, kveld, netter og helger ... (eget firma), så ofte må jeg både levere i barnehagen, hente i barnehagen, handle, ta husarbeid og alt alene... men jeg går på kafe med venninner, vi går på babysvømming, vi går på mammatrening på dagtid, en kveld i uken trener jeg alene. Forrige helg var jeg bortreis fra fredag morgen til mandag ettermiddag, mens mannen min koste seg hjemme med barna. Sett av en kveldi uka du bare SKAL ha tid til deg selv, om det er å dra og ta en soltime, gå på kafe eller trene... og en foriddag du tar med minstemann på tur eller kafe (hvis den eldste er i barnehagen). Og noen ganger må man bare prioritere å sove litt mens minstemann sover....
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2006 #8 Skrevet 10. desember 2006 Nei egentlig ikke. Vi har 2 barn boende hjemme. En baby og en 5. klassing. Annehver helg og i ferier har vi 4 barn....Selv om den eldste går i 5. klasse så kreves en del fordi det er adhd inni bildet og alltid noe som skjer og som de skal være med på i den alderen. Og når man da trenger hjelp til det meste for å ikke vandre ut i bare trusa i 5 minusgrader så....:-) Og Babyen her i huset er krevende til tross for passerte halvåret! Og ellers er det alltid forefallende husarbeid og stadig ting som skal ordnes som legebesøk, kjeveortoped, tannlege, konferansetimer, leksehjelp, optiker, fysioterapi (barn), gaver/julegaver, frisør, bursdager, håndballturneringer/kamper, fotballturneringer/kamper, svømmestevner, babysvømming, skoleavslutning, sommeravslutning, juleavslutning, høstfest, vinterfest, juletrefest, skolearrangementer, klubber mm. Og utenom dette leker vi, er ute på tur, prøver å få litt alenetid med hver av de største hver dag og når de er hjemme, besøker familie/venner, har besøk, passer tantebarn, pusser opp og vedlikeholder hus, bringer og henter, lager mat...ja alt det som de fleste gjør:-) Den siste måneden har jeg begynt å få litt alenetid og tid med sambo av og til på kveldene i ukedagene og annehver helg. Ellers så er jo de store barna opp og vi ser film, spiller spill etc. Men blir jo maks et par timer og stort sett så er det alltid noe klær som må vaskes, leker som må ryddes og oppvask som må tas i den tiden oxo. Må stjele litt av den etterlengtede nattesøvnen for å få alenetid eller tid med sambo innimellom. Så etter min mening handler det ikke bare om prioritering. Enklere sagt enn gjort.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå