usikker på hvordan takle dette.......

[noegodtivente]

Før jeg ble gravid var min mann og jeg enige om å prøve og få barn.......

Jeg skal føde om 3 uker. De siste ukene har min mann trukket seg vekk og tildels stengt meg ute fra sine følelser. Da han endelig åpnet seg for meg i går fikk jeg bekreftet det jeg har trodd hele tiden. Han gruer seg voldsomt til barnet kommer. Han sa veldig spakt at viss han kunne velge skulle han ønske jeg ikke var gravid. Jeg har gitt han masse pusterom til å holde på med bilen sin og andre interesser, noe han satte stor pris på. Men jeg ble fryktelig såret da han sa at han ikke lenger ønsket at jeg var gravid, noe jeg sa til han. Jeg sa til han at jeg skulle fortsette og gi han pusterom, men at jeg trenger at han ikke glemmer meg helt.Han sa han følte seg fryktelig ussel og egoistisk.

 

Har noen opplevd noe lignende? Gikk det bra da barnet kom, eller ble det værre?

[Anonym bruker]

Uff, det må ha såret deg veldig. Skal se det ordner seg når du har født. Alle blir jo glade i barna sine. Lykke til iallefall!

[Gjest]

Har ikke opplevd det samme nei, men jeg tror nok at mennene også kan bli litt forvirret når det nærmer seg! Min kjære har plutselig begynt å bli så følsom, og tar til tårene i ny og ne (har aldri sett han gråte før). Det er jo en stor forandring nært forestående, og så blir de vel usikre på hva som kommer til å skje osv. Da kan jeg tenke meg at man kan ønske seg at ting var som før innimellom!

 

Jeg er sikker på at han endrer mening så snart babyen er kommet til verden! Ønsker dere lykke til! : )

[Anonym bruker]

han er sikkert bare usikker..blir nok noe helt annet å stå på utsiden, enn å følge utviklingen med spark ol.. innimellom lurer jeg også fælt på hva det er jeg driver med..

(litt sent med 26 dager igjen;))

synes det står litt respekt av at han turte å være så åpen mot deg. prat med han, uten at du maser på ham, så går det seg nok til skal du se

[rødhette*]

Skjønner at du reagerer på det, kan ikke være lett å høre. Men han er nok bare nervøs for det som venter dere, så det blir nok bedre når babyen kommer

[kromis]

Pappaer trenger ofte litt mer tid på seg enn det vi gjør. Den dagen han ser hvordan du jobber med å få ut HANS barn og han får den lille bylten i armene er han nok solgt.

Opplevde noe lignede med faren til min første. Han ville ikke være med på fødsel eller noe, men når dagen kom var han der. Og den som gråt mest av han og ungen er litt usikkert! hehe. Jeg var bare i sjokk over hvor tjukk hun var...

Det er også viktig at du gir han stelletid alene med barnet uten at du kommenterer bleier feil vei, lilla sparkebukse og orange genser osv. Fikk dette som tips av JM.

 

Skjønner at det er sårende å høre at han nå ikke ønsker at du var gravid, men det er vel nå det har gått opp for han at nå skal han snart bli pappa. Han er vel engstelig for hvordan han skal takle situasjonen...

[noegodtivente]

takk skal dere ha alle sammen. føler meg mye bedre allerede : )

[vips-77]

Huff, jeg får litt vondt av mannen din, for det kan ikke være spesielt hyggelig for han å ha det sånn... Men syns det er veldig tøft av han å si det - tror det kan være til stor hjelp.. Jeg forstår at det er en fortvilet situasjon for deg og, men med litt tid så tror jeg nok det bedrer seg for han

[Taram har gutt&jente]

Hei! Uff, så vondt å høre.. Men likevel er det tross alt bra at han tør å være ærlig, og han sier jo han føler seg egoistisk og ussel.

 

Jeg ville sikkert blitt forferdelig såret og lei meg. Sint, fortvilet, skuffet, forbanna.. hele registeret.

 

Men jeg tror faktisk også menn kan få svangerskapsdepresjon. Kanskje han har fått for mye tid for seg selv, kanskje han føler at du ikke har involvert ham nok? Følelser er jo ikke alltid rasjonelle. Kanskje har han ikke klart å ta det innover seg at han skal bli pappa, kanskje har det bare plutselig slått ham og gitt ham panikk? Du sier jo at dette gjelder for de siste ukene, det betyr at han ikke har vært "fraværende" hele tiden?

 

Han har kanskje ingen erfaring med småbarn, og synes det er vanskelig å se for seg å skulle ha ansvar for en baby?

 

Dere MÅ snakke sammen. Du må ikke bebreide ham, du må prøve å få ham til å utdype hva han mener, hvorfor han føler som han gjør, og hva dere kan gjøre for å hjelpe på det.

 

Det ER skummelt å få barn! Da jeg gikk gravid første gang tenkte jeg mange ganger - herregud, hva er det vi har gjort!! Det er nok normalt å få litt panikk, som kalde føtter før bryllup.. :-)

 

Kanskje det hjelper om dere leser litt baby-stoff sammen? Går i butikker og ser på alle de søte klærne? Gjør i stand seng og rom?

 

Dere har kanskje gjort mye av dette, men jeg tror ikke løsningen nå er å gi ham enda mer rom. Han må nok tvert imot involveres mye mer. For du ER gravid, dere kommer ikke bort fra det. Ja, livet blir snudd på hodet, dere får ansvar for en liten baby, og det ER skremmende. For de aller fleste :-)

 

Kanskje han til og med har fødselsangst? Står om dette i Aftenposten i dag, skal se om jeg finner link til det dersom du ikke allerede har lest.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1564909.ece

 

Masse lykke til, begge to...!!!! )

 

 

[Gjest]

Det er trist å høre at dere opplever enn sånn "kneik", samtidig som han har vist at han bryr seg ved å fortelle AT det er noe som plager han og HVA det er..

 

Menn har en passiv rolle i svangerskapet. De er litt tilsidesatt. HANS familie og HANS venner, DERES venner, DIN familie, HANS kollegaer; ALLE spør hvordan DU har det og hvordan det står til med DEG..

 

Han føler kanskje at du får litt for mye oppmerksomhet, og at hans rolle midt oppe i dette er litt passiv? Så skal liksom DU komme å forlange noe av HAN?? Han trenger kanskje litt oppmerksomhet tilbake.. Blir DU med han og ser på biler, eller ser på han når han skrur? Følger DU opp ekstra når han kommer med disse signalene?

 

Det er jo ikke din feil, men de flestes situasjon forandrer seg betraktelig når det kommer en liten en som krever masse oppmerksomhet. Også da vil du stå i sentrum- særlig dersom du velger å amme.. Vi har valgt at mannen min skal være hjemme med vår datter en dag i uka fra hun er ca 2 mnd. Jeg skal pompe meg, og blir det bråk, så kommer han inn på kontoret til meg med henne.. Dette for at han skal få muligheten til å engasjere seg i større grad allerede fra hun er liten...