Ingen mammadalt - er jeg en dårlig mamma?

[Anonym bruker]

Lillemor er 10 mnd, og alle snakker om separasjonsangst o.l.... Vel - jeg blir nesten litt bekymret for min lille bryr seg lite om jeg kommer eller går. Ikke mer enn enhver annen person ihvertfall. Dagmamma, pappa eller venner er like spennende - og hun vil gjærne i deres fang i stedet for mitt!!! Jeg føler meg nesten litt ille, som om hun ikke skjønner at jeg er mamman hennes liksom. Noen ganger sutrer hun når jeg går, men det går veeeldig fort over. Begynnte å få tendenser når hun var 8 mnd, men altså nå har det gått over virker det som. ER dette normalt??????

Har jeg gjort noe galt??? (prøver virkelig å være en goooood mor!!)

sukk...

[akt80 & Sara Emilie]

har hørt at når de nærmer seg året så syns de alle andre er mer interresant enn mammaen? men at rundt 5 mnd er det bare mamma?

du er nok en kjempebra mamma! visst ikkje hadde du ikkje skrevet at du bekymret deg

 

klem:)

[Gjest]

Høres ut som du har et trygt barn, det er da ikke noe å bekymre seg over:)

 

Selv blir jeg litt uvel av mødre som alltid må påpeke hvor avhengig barna er av dem, som om det definerer dem som bedre mødre. De beste foreldrene vil at barna skal være trygge i seg selv, og ikke ha behov for å definere seg som "god mor" fordi dem har gjort sitt barn totalt avhengig kun av dem slik at det er vanselig for andre familiemedlemmer å kunne ta seg av barnet uten skrik og skrål......

[Anonym bruker]

takk for beroligende svar!! hun ER faktisk utrolig harmonisk og glad jente - og det er jo selvfølgelig det viktigste!!!

[Vero76 - 30.11.05]

Har snike meg inn på feil forum, eg...

 

Guten min er akkurat slik som jenta di. Ei kidnappingssak waiting to happen, nærmast, for han er verkeleg ikkje redd nokon, og han skal vere utruleg trøytt og sur for å finne på at det berre er mamma som er bra nok. Det er jo litt trist av og til, når det ikkje ser ut til å plage han det aller minste når eg fer om morgonen, men det motsette hadde vore mykje verre. Så eg vel å tolke det positivt; at han er trygg, harmonisk og tillitsfull.

[Anonym bruker]

Enig - det positive med det er jo at hun ikke er NOEN - sitter gjerne i fanget og ler hos noen hun aldri har sett før. Men jeg leser jo overalt at det skal være slik og slik - og at mamman er så viktig!! Og da blir jeg jo litt betuttet når jeg ikke føler at jeg har den rollen liksom. Kan det fortsatt komme?? Og vil jeg det??