Da Sigrid kom til verden (Uff, dette ble skolestil-langt)

[Hanne og jentungen]

Da har jeg endelig tid og ork til å skrive ned min fødselshistorie. Nå ligger Sigrid i bag’en sin og sover og pappaen ligger på sofaen med omgangsyke, så nå er tiden inne, hehe:)

 

Må bare få sagt at denne fødselen var det beste jeg har opplevd og det verste. Jeg hadde mitt livs største nedtur, men også den største oppturen som tenkes kan. Konklusjonen er at det var verre en jeg hadde håpet, men ikke i nærheten av så ille som jeg hadde fryktet; ergo jeg gjør gjerne dette igjen om noen år.

 

Det hele startet natt til mandag. Etter å ha ligget med lette rier (40sek ca hvert 7. min) fra klokken 1 vekket jeg sambo klokken 4 for å si at jeg muligens trodde dette var begynnelsen på noe. En tur på toalettet bekreftet at jeg blødde og JM på fødeloftet bekreftet at dette nok var begynnelsen, men at vi skulle prøve å sove. Mandag gikk med til venting. Riene tok seg sakte, men sikkert til og på ett eller annet tidspunkt på ettermiddagen begynte jeg å kjenne dem godt i ryggen. Da kvelden kom trodde vi likevel at vi måtte belage oss på å sove hjemme og at Sigrid ville komme utpå dagen tirsdag.

 

Hun ville ikke ha det slik. Klokka 1 natt til tirsdag var riene så sterke at jeg sto på alle fire i sengen. Riene kom ikke regelmessig, men varte i 50 sek innenfor et intervall på 2-5 minutter. JM på fødeloftet mente vi godt kunne komme opp, men hun forventet ikke å finne noen særlig progresjon siden jeg var førstegangs. Overrasket kunne JM konstantere at jeg hadde 4 cm åpning, utflatet mormunn og at jeg allerede var i aktiv fødsel. Jeg hadde for høyt blodtrykk da jeg kom inn og fikk dermed ikke være på fødeloftet, men JM som hadde tatt imot oss fulgte oss ned på føden og ble ’min’ til hun gikk av.

 

Riene kom mer og mer regelmessig og varte lenger. Klokken 4 gikk vannet spontant og JM spådde at jenta kom til å komme før skiftet hennes var ute. Etter at vannet gikk ble riene mer intense, varte lenger og kom oftere, på slutten hadde jeg til og med pressetrang. Da JM skulle sjekke meg igjen klokken 6 forventa vi begge at hun skulle finne opp mot 8 cm. Jeg var sliten på mitt andre døgn uten søvn, men klar for å holde ut i spurten. Det viste seg at jeg enda bare hadde ca 5 cm, altså null progresjon siden rett før vannet gitt. (Jeg kjenner skuffelsen bare av å skrive det). Samboeren min har i etterkant sagt at han så at jeg ga opp. Fra å være helt på topp, falt alt bare sammen. I nesten 3 timer hadde jeg jobbet meg godt gjennom hver ri. JM lurte flere ganger på om jeg ikke hadde gjort dette før, jeg slappa så godt av og jobbet så godt med riene. Når da beskjeden kom om at de var uten effekt så falt alt sammen (jeg griner bare av å skrive denne biten).

 

JM mente det eneste riktige var å sette riestimulerende drypp. Hvis jeg ville kunne jeg gjøre det uten epidural, men da ville riene bli så vonde at jeg kom til å være kjørt til pressriene (hun så jo at min sinnstilstand hadde endret seg siden før jeg fikk beskjeden). For at min fødsel skulle bli en positiv opplevelse anbefalte hun epidural. Jeg sa ja, og epiduralen ble satt. Jeg var redd for at epiduralen skulle ta bort all smerten, men det gjorde den heldigvis ikke. Jeg kjente godt toppene og slutten av riene, men resten var borte. Epiduralen lot meg slappe av i fra den var satt klokken 7 til ca 8.30, men til og med jeg forstod at det ikke var helt ment slik. Da jeg ble sjekket kl 8.30 var progresjonen så liten at vår nye JM vurderte å ringe lege, men plutselig da hun sjekket meg kvart over ni (fordi jeg sa jeg måtte trykke) hadde jeg 9 cm og hodet lå laaangt nede. Wow for en fantastisk beskjed å få. Frem til cirka 0950 jobbet jeg med disse riene uten å presse, men så hadde jeg ikke lenger noe valg. Samboer fikk JM inn, hun sjekka og nå var jeg nesten klar for å presse. Jeg fikk da lov til å gi etter for pressriene. Fem over ble jeg lempa over i senga (klarte ikke stå pga kramper i låra). På en pressri sto hodet i åpningen, på neste var hodet ute og på den tredje kom kroppen. Det hele tok under 10 minutter.

 

Bare en gang var jeg villig til å gi opp. Da jeg kjente at hodet var halvveis ute, pressrien var slutt og jeg kjente at jeg revnet. Da kom det et skikkelig primalskrik fra meg påfulgt av at jeg skrek for hele sjukehuset at jeg ikke klarte dette, nå ville jeg ikke mer. JM la hele vekten sin på magen sin og sa at hvis jeg presset alt jeg kunne skulle hun hjelpe meg. JM fortalte i ettertid at hun ville la meg hvile på neste ri mens hun gjorde seg klar til å klippe meg da revnen fra hodet var litt stygt. Alle i rommet trodde jeg var tom for krefter, så da neste pressri kom og jeg presset alt jeg kunne var det flere som ble overrasket. Jeg aner ikke hvor jeg fant kreftene, men de kom nok litt av at jeg selv så hodet hennes og så hørte jeg dem si at ungen hadde lav og synkende puls. Da jeg kikka bort på apparatet som målte pulsen så jeg 38. Ikke f…. om min baby skulle ligge med kroppen inni meg med en sykt lav puls, så jeg pressa henne ut. Jm sa etterpå at hun ikke trodde jeg ville klare den siste biten alene og var klar til å hjelpe, men hun kom helt av seg selv, kun ved hjelp av min pressri. De varmet henne og la henne på brystet mitt, og poff så var alle smertene glemt.

 

Sigrid er verdens peneste lille pike. Hun veide 3290 gram, var 49 cm og akkuratt passe stor:)

 

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Gratulerer med jenta di : ) Orker nesten ikke lese fødselshistorier lenger... Men denne var ikke fæl i det hele tatt

[Gjest]

Gratulere med jentå!!

[Hanne og jentungen]

Nei, den er ikke fæl i det hele tatt:)

[Hanne og jentungen]

Hehe, dytter litt på min egen tråd jeg:)

[DiddiDaddi]

Gratulerer igjen med jenta ) Det var en flott historie! Griner alltid sånn når jeg leser fødselshistorier nå...hehe, tydelig jeg begynner å bli klar til min egen historie snart )

[Tokka]

Gratulerer så mye. Fødsler er tydeligvis ikke noen spøk. Du må ha masse lykke til, og ha en fortreffelig julefeiring sammen med far og barn!

[Iselin79 og 2 nydelige]

Gratulerer med jenta di ... Morro å lese fødselhistorier...selv om jeg blir litt skremt...:I Skal settes igang Onsdag,....

[Mille-k]

Gratulerer så mye med jenten deres! Og god bedring til pappaen :-)

[2- barns mamma]

gratulerer så mye med sigrid.Gleder meg til å komme på besøk til deg på onsdag.Du fikk en tøff fødsel,men det klarte du kjempefint!!!

[rahi]

Gratulerer så hjerteligt med lille jenta! Spennede å lese fødselshistorien!

[Gjest]

Gratulerer med jenta og lykke til videre fremover :0)

[SpongeBob]

Å, endelig fikk jeg også lest den - så flink du har vært! Gratulerer igjen med lille mirakelet...

[Gjest]

Ååå.. gratulerer!!! :-)

Da var første av BIM nickene som jeg kjenner til ute :-) Spennende nå..

 

Lykke til og kos deg masse!!! :-)

[Hanne og jentungen]

Hehe. Nå står dere på rekke og rad:)

[♥bebi♥]

Åh..blir helt rørt.. Gratulerer så mye!! Gleder meg til min tur:)

[Anonym bruker]

hei . det og føde er d så vondt og grusomt som mange skal ha det til ??

er det sånn at m,an bare vil gi opp ??'

gruer meg så forferdelig skjønner du

[*1D*]

Hei Hanne!

Gratulerer med Sigrid!

Jeg hadde termin etter deg, fikk før deg og har enda ikke skrevet fødselshistorien min... Hihi!

Kom til trønderbyen snart så skal du få se min, om jeg får se din;)

[Hanne og jentungen]

Anonym: hvis du leser min historie ordentlig så ser du at jeg egentlig hadde en fantastisk opplevelse. At den mest fantastiske opplevelsen i mitt liv også inneholdt den verste er kanskje greit, da glemmer man det fæle:)