MÅ bare få ut litt frustrasjon!!!!

[Anonym bruker]

Er så fortvila og lei...

I går var samboer ute...

Det siste han sa før han gikk ut av bilen var at han skulle ringe meg etter middagen.

Tiden gikk...hørte ingenting.

Tenkte jeg skulle la tiden gå, vi har tross alt snakket om dette hundre ganger. Han vet hvor viktig det er for meg at han holder ord. Så blir klokken nesten halv to, jeg sender en melding. Hadde en formening begge to at i 2 tiden skulle jeg hente han.

Så,klokken 2 forsøker jeg å ringe han. Ingen svar.

Ringer igjen halv 3...Ingen svar.

Så ringer han klokken tre, og lurer på om jeg kan hente han...

 

Greia her er at han ALLTID sier,unnskyld,elsker deg, og forventer at alt skal være fint og flott. Sier han tenkte på meg...Hadde han tenkt på meg hadde han holdt det han lovet, i det minste være å få tak i på tlf. Han VET jeg sitter hjemme med hans baby i magen(termin om 30 dager)og venter og lurer på når jeg skal hente han. Han VET hvor viktig det er for meg å vite at jeg KAN få tak i han hvis det skulle være noe.

For meg virker det som om han driter i det...Ikke ser viktigheten av å være å få tak i!

 

Dette er ikke første gangen det skjer... Skjer både på dagtid, så vel som kveldstid. Jeg fikk nok i natt. Har grått og grått. Han ber om unnskyldning og sier at NÅ har han skjønt det...Men jeg klarer ikke tro på han. Det har skjedd for mange ganger til at jeg skal tro på han. Han er en mester i å bagatellisere handlingene sine.

For meg er pri en å vise at man holder ord, er til å stole på...

Sa til han i går at jeg ikke visste om jeg vil ha han med på fødselen lengre... Vet jo ikke om jeg får tak i han når det gjelder!

 

Så skal det sies at jeg har vanskeligheter med å stole på folk, pga barndom og en x som behandlet meg veldig stygt. Dette vat han. Så for meg er det rett og slett tungt at han går ut og sånn.(gjør det ikke ofte)Så i går da, så satte jeg han forann meg, var i godt humør, strøyk skjorten hans, kjørte han og leide film til vi skulle ha i dag, siden han sikkert var i sofa form i dag.

Så er takken at han ikke holder ord, ikke svarer tlf...

Her forsøker jeg å gi av meg selv, og får dritt tilbake.

Føler jeg begynner å bli lei nå...

Han er egentlig en kjempegod gutt, snill og god.

Men herregud hvor ubetenksom og egoistisk han kan være!!!

 

Dette ble VEL langt, men har ingen å snakke med dette om, og måtte bare få ut skuffelsen...

[Anonym bruker]

Huff... skjønner deg godt! I den situasjonen vi er i nå (høygravid og emosjonell) passer sånt svært dårlig!

 

Kan ikke annet enn å sende deg gode tanker, lykke til videre!

[Hemmeline]

Skjønner godt at du er skuffa jeg. Ikke rart du har vanskelig å stole på folk, da du har blitt behandlet dårlig tidligere i livet. Men for å være ærlig så synes jeg ikke du blir behandlet bra nå heller jeg. En som behandler deg med respekt holder sine ord. Synes ikke det virker som om samboeren din verdsetter deg. Du har kanskje vært litt for snill mot han? Vi jenter er flinke til å tilgi når de gutta ber om unskyldning...men ærlig talt, han er vel et voksent menneske som må lære å ta ansvar for sine handlinger. Jeg hadde ikke tilgitt gang på gang, men hadde satt hardt mot hard.

Jeg kunne ikke levd med noen jeg ikke kunne stole på 100% eller som ikke holdt ord. Det hjelper ikke om de er aldri så snille og gode innimellom.

Uff jeg ser jeg er litt slem her, men jeg synes det er så tragiskt når jenter lar seg behandle dårlig. Jeg synes respekt er så viktig...og samhold. Du som bærer barnet hans skulle kommet først i livet hans. Ikke det at jeg mener han skal sitte og holde deg i hånden hele tiden, men han må holde det han lover...og han må være tilgjengelig når han sier det!!! Det er alt for lettvint og si, unnskyld og jeg elsker deg og forvente å bli tilgitt. Det er vel egentlig råd du er ute etter, og vet ikke om jeg har så mange gode å gi deg. Men jeg synes du skal forlange mer av han...og hvis han ikke holder ord, så vis at du mener alvor. Du må ikke finne deg i slik behandlig, selv om han er snill og god innimellom.

[Silje's mamma]

Må bare si at jeg kjønner deg godt!!! Men det virker som om han virkelig fikk opp øya nå..og det er BRA!! Var slik en periode med sambo også, ofte jeg ikke fikk tak i han på telefon..og det er sinnsykt frustrerende.. Endte også med at jeg sa jeg ikke ville ha han med på fødsel om han ikke skjerpet seg.. Ville heller ringe min far som jeg VET er der 24 timer i døgnet.. Da skal jeg si sambo ble spak, og etter dette har han virkelig skjønt hvor viktig dette er.. for oss kvinner er mannen vår viktige støttespiller og trygghet oppi alt dette.. Her har det blitt annerledes i ettertid:) håper det blir det for dere også

Ps: MIn sambo var på julebord i går, siste kveld med alkohol før veslejenta kommer, og han om hjem kl 24.. så jeg skal ikke klage mer=)

[Anonym bruker]

Takk for gode svar jenter... Det varmer:)

Vel, jeg føler at han til tider ikke setter meg først og at han kan være utrolig ubetenksom av seg. Mener heller ikke at han skal holde meg i hånden hele tiden, men føler jeg fortjener at han kan nåes på tlf og at han holder sine ord. Han har altfor mange ganger "sluppet unna"med unnskyld, jeg elsker deg...I natt fikk jeg nok... Skreik og kjeftet... Hadde ikke gjort det om det var første gang... Først skjønner han ikke hva han har gjort gale.

Så etterhvert virker det som det går opp for han. Jag har ligget på sofaen i natt og sovet et par timer. Han har lagt seg langflat i dag, spør om jeg kan tilgi han, at det aldri skal skje mer, og om jeg fortsatt vil ha han.

Jeg vil jo det... Men jeg vil kunne stole på han, og det tror jeg ikke at jeg klarer... Har sagt at jeg tilgir han, men at det ikke er det samme som å glemme...

 

Dette tok virkleig kreftene og gleden fra meg. Jeg føler meg skikkelig tom innvending, trist og lei. For jeg har fått nok. Men aner ikke hva jeg skal gjøre.

Han er vokst opp som enebarn hele livet...Tror nok det påvirker at han til tider ikke tenker lengre enn på seg selv. Han er ikke vant til å ta hensyn eller ha ansvar for småsøsken som meg. Hadde han sittet hjemme, hadde jeg både sendt han en melding og vært tilgjengelig på tlf.

Jeg sitter hjemme, med hans barn i magen, og føler meg som den minst viktigste personen i verden.

Jeg elsker han, og han har virkelig mange gode sider.

Han er ikke den tyranen av en x, som gjorde ting veldig bevisst for å såre og skade meg.

Men dette sårer, om enn enda mer, for han er virkelige n go mann...

 

Men takk for svar jenter. Setter pris på at dere tok dere bryet både med å lese tråden min og svare meg.

 

Lykke til med baby og alt:)

 

HI

[Hemmeline]

Virkelig bra han har lagt seg langflat idag... men det er ikke det samme som at man skal glemme det... Å han bør ikke glemme dette heller med det første. Nå som dere venter barn må han bare lære seg og sette familien sin først...Altså deg og barnet!!!

Skjønner så godt at du er lei, har fått nok og føler deg trist. Hvis han ikke skjerper seg kraftig framover, så kanskje du må vurdere forholdet selv om du elsker han... Men jeg håper virkelig han har innsett alvoret nå. Det er kanskje litt hardt av meg å si at man må vurdere et forhold hvis han er egoistisk, men jeg synes virkelig du fortjener å bli tatt på alvor og respektert. Ikke glem at du er veldig VERDIFULL!

Ønsker deg igjen lykke til... og ikke glem å vise samboer at du mener alvor, og at nok er nok...og at han må jobbe for å vise at han er din tillitt verdt heretter, og at du ikke godtar bare et unnskyld også skal alt være bra igjen!