Fødsel og idealer

[Anonym bruker]

Jeg vet om et forhold som gikk til helvete fordi mannen mente at sex livet deres ble helt ødelagt etter at han så kona føde. Han mente at han fikk et helt annet forhold til kona etter fødselen og har faktisk sagt i fra til sin nye kjæreste at han ikke vil være tilstedet hvis de endag får barn sammen!

 

Tenk dere det!

[Gjest Antarctica]

Hihi, debatterer dere fødsel, eller debatterer dere meg? Det sistnevnte ville unektelig være smigrende, men jeg spør meg: er vi elleve år, eller?

 

[Gjest Antarctica]

Tragisk at det fins så umodne menn.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke så rart, hvis han ser den samme skjeden som han stikker penisen inn i på DEN måten.

 

Hvis han ser med egne øyne at skjeden REVNER og at blod, avføring, morkake og jeg vet ikke hva, tyter ut fra alle hull. Ikke så unaturlig om DET synet sitter igjen nesten gang han skal ha sex...

 

Når jeg har sett fødsler på film/ tv og i blader må jeg si at jeg ikke ser noe VAKKERT i det. Tvert i mot.

 

Kall meg gjerne politisk ukorrekt, men jeg synes det er virkelig stygt syn. Moren ser jo forferdelig ut - tjukk som en hval, blek, rød i ansiktet - hun ser i grunnen ut som et monster, et blodig underliv, avføring etc etc - det er jo jævlig ekkelt!

 

Mulig det føles annerledes når man selv ligger der, men sett utenfra ser det virkelig ille ut. Jeg har blitt fysisk kvalm av fødselsbilder og videoer mang en gang.

 

Synes ikke man skal fordømme mennesker som ser på fødsel som ekkelt, for i dagens samfunn er man jo ikke vandt til den type ting: Blod og smertehyl er ikke en del av hverdagen, liksom.

 

 

 

[Gjest Antarctica]

Det er ikke en del av hverdagen nå lenger, det er sikkert. Det var nok det før, i større grad.

 

Jeg syns ikke det er rart overhodet om man holder seg unna andres fødselsvideoer, og det er vel liten tvil om at hva estetikken angår, så har jeg sett vakrere ut enn akkurat da jeg fødte.

 

Men det jeg syns er rart, er hvor stor vekt mange legger på dette. Jeg leste en artikkel med et intervju med Susann Goksør, som fortalte om en fødsel. Hun sleit, som vi alle gjør, og det var mye hun hadde ønsket annerledes, hun spydde, måtte ha ristimulerende eller hva det nå var, og nevnte til slutt at da det hele var over så fór det en tanke gjennom hodet hennes: "Fy flate, for en teknisk dårlig gjennomført fødsel"

 

Etterpå lo hun av den tanken, og sa at dette var typisk for idrettsfolk: Prestasjonsorientert til det siste. Å føde skal ikke bare lykkes, eller være noe man overlever, det skal også gjøres godt. Det skal være en bra prestasjon også.

 

Jeg personlig syns enhver fødsel er en prestasjon, enten den er vakker eller ikke, og enten moren følte at hun "gjennomførte teknisk bra" eller ikke. Jeg vurderer da ikke min egen innsats sett fra utsiden - det er min opplevelse fra innsiden jeg vurderer.

[Anonym bruker]

Syns du har et poeng, men det må være opp til hverrt enkelt par. Min mann skal få lov å bestemme selv hva han vil se denne gangen. Sist var det greit at han slapp å se klipping og tang forløsning. Tror ikke jeg ville studert det for nært selv. Ikke at det er unaturlig å føde.

Kan føde når som helst selv, og tenke at jeg spør om smertelindring hvis jeg føler for det og skriker hvis jeg vil. Det gjorde jeg sist. Tror ikke alle folka som var på fødestua synes det var godt å høre på, men det driter jeg i. Min fødsel er nå en gang min.

 

Er mer frustrert over alle de fine fødselshistoriene som verserer i blader og bøker. Det er riktig at vi kan stole på kroppen vår, men jeg kan ikke si at jeg stolt følte urkreftene i meg sist jeg fødte. Det var heller et smertehelvete som jeg ikke enda har glemt (resultatet gjør det verd å prøve igjen) og slitsomme, desillusjonerte dager etterpå. Da blir jeg sur når jeg leser om lykkerus med baby og fine fødsler. Jaja, godt at noen opplever det fint, men begge sider bør komme frem.