Deprimert igjen...Gleder meg til dette er over...

[Trinic]

Deprimert ikveld, var så fin før idag også måtte jeg ned og ta noen kunder på jobben, også ble jeg såå sliten. Og når jeg kommer hjem, er det akkurat som en mørk sky som legger seg over meg.... Og jeg skjønner ikke hvorfor... For første gang på lenge, savner jeg familien min, og jeg skal ikke hjem før om 2 uker, til jul. Og det blir godt.

Men skal innrømme det at den tåka letter litt etter at jeg har vært på Bim en tur og lest litt innlegg og lagt igjen noen selv. Fått klarne tankene litt.

 

Men det blir deilig og få ut vesle jenta så, kanskje jeg blir meg selv igjen. Ihvertfall får noe å glede meg over og noe å henge fingrene i, så jeg slipper å tenke så mye hele tiden. Bare at nå tenker jeg ikke heller, alt er bare svart, vet ikke hvorfor jeg er deprimert! Og det er nesten enda mer frustrerende enn å vite. Idag har jeg til og med blitt vartet opp som en prinsesse. For en gang skyld, men føler meg ikke som en. Har verken krone eller halve kongerike...

 

Håper det blir en bedre dag i morgen.

 

Jeg trenger folk rundt meg, noen å snakke med og noen å varte opp,da liker jeg meg:)

[mimmi`80 - 07 & 09]

Når alt er svart så får du lene seg bakover, legge begge henda på magen, lukke øynene, kjenne bevegelsene og prøve å tenke deg hva som skjer der inne...sykling, hikking, boksing...etc.. det gjør jeg og det hjelper når det står på som værst.

[selfangerkjerringa]

Vet ikke helt hva som hjelper og ikke i sånne situasjoner, men jeg sender i det minste et par gode tanker til deg og håper knøttemor i magen greier å få deg i bedre humør igjen

[Trinic]

Det gjør faktisk litt vondt hvis jeg skal lene meg tilbake å føle på sparkene, fordi de sitter godt plassert opp i ribbeina mine(Au), og de er ganske såre fra før av..... Og når ho leer på seg, får jeg vondt i underlivet, ho ligger med hodet ned, så tro det har noe med at hodet begynner å feste seg eller noe. Det stikker liksom... Nesten så jeg tror jeg føder der å da, men får ikke en følelse av at jeg må presse akkurat, mer knipe igjen....

 

Men BIM hjelper litt....

[ina:)]

Huff skikkelig kiipt å ha det sånn....kjenner meg godt igjen, har hatt mange tunge dager og tanker dette svangerskapet. Jeg er iallefall tilhenger av å blåse ut, grine, skrike osv. Det er lov å ha det ikke så ok hele tiden selv om man er gravid. Tror presset om at en skal være så fordømt gla når en er gravid gjør at de som ikke er så forbaskade glade hele tia føler seg enda mer elendig og får knall dårlig samvittighet. Bruk forumet her inne til å ta det ut!!!!Steng det iallefall ikke inne ideg, det blir deu ikke noe lettere til sinns av iallefall...Sender deg mange gode varme tanker og smil :=))))håper det blir litt bedre snart.... )))

[Trinic]

oj nå er det nesten så jeg får tårer i øynene, er ikke vandt til all omtanken jeg får er, men pleier heller ikke å legge ut om alt som jeg gjør her heller.

 

Men det varmer ihvertfall, tusen takk:)

[selfangerkjerringa]

Vi prøver ihvert fall Det er ikke like greit alltid å være høygravid, med hormonene som styrer oss mer enn vi styrer dem - og alt mulig og umulig av fysiske utfordringer å takle. Lykkelig gravid meg i rævva, det tror jeg må være noen som er fullstendig ute av kontakt med den virkelige verden som har kommet på!

 

Jeg kjenner igjen en god del av de ekle følelsene og smertene du beskriver. Det som faktisk gjør MINST vondt for meg er å legge meg flatt ned på siden (høyre side, siden venstre gjør meg kvalm), legge puter mellom beina og ei god pute under hodet. Musikk jeg liker på mp3-spilleren, og kanskje ei god bok eller en tegneserie.

 

ps: hvis du har mye vondt, så kan du rett og slett ta en paracet... jm anbefalte det til meg - det er mye bedre at jeg får slappet av innimellom enn at jeg går og biter i meg smerter unødvendig, sa hun. Det er selvsagt ikke meningen en skl knaske smertestillende, men to paracet tre-fire ganger i løpet av 3.tri er vel ikke akkurat faretruende mye

[rahi]

Hvis det er noen trøst så er det helt normalt at det skyer over innimellom - og det går som regel over Her har det vært ganske overskya siden torsdag. Dårlig søvn og altfor mye som skulle vært gjort, trøtt og vondt både her og der, tungt å puste og til slutt ser en bare det som er dumt og slitsomt. Har vært generelt tålmodig og hatt rimelig godt humør, men de siste dagene har jeg vært sur og lei. Kjeftet på mannen min, litt mindre oppmerksom og mer utålmodig med veslejenta, så jeg får riktig dårlig samvittighet i tillegg. Men idag begynner det å lysne. Mannen min har vært superdriftig de siste dagene - fått unna masse ( har vel ikke turt anna) og svigermor har vært veldig hjelpsom. Laget julekort og gjort kjekke ting sammen med jenta vår idag. Hun spretter opp om morgenen for å åpne julekalenderen - blid og full av forventning! Har forsatt vondt og er trøtt, men mann og barn og resten av verden er slett ikke så verst likevel.