Gravid... Hjelp meg!!

[Anonym bruker]

Har egentli lengtet etter å bli gravid siden jeg var 18 eller noe...men når d nå skjer så er jeg usikker. .. Har alltis sagt at abort vil jeg aldri klare å utføre, men nå er jeg usikker likevel...

Er dette bare en reaksjon? kommer jeg til å angre veldig viss jeg ta abort? Er det overhode mulig å klare det økonomisk når både jeg og barnefaren er studenter?

Har så utrolig lyst til å beholde, men ble så usikker...

[Aguin]

Hei Anonym.

 

Hører egentlig ikke til på denne siden i det hele tatt. Er på assistert befruktnings sidene ...

 

Men jeg kan kanskje gi noen støttende ord allikevel ?

 

Du sier ikke hvor gammel du er nå, men det kan virke som det er noen år siden du var 18, så da er du kanskje ... 25 eller noe.

 

Her er noen punkt jeg ville vurdert hvis jeg var i samme situasjon.

 

- Er det sannsynlig at du vil kunne få økonomisk og praktisk hjelp fra dine foreldre ?

 

- Er barnefaren positiv eller negativ til å beholde ?

 

- Er dere sammen, og tror du det blir dere ?

 

- Hvor lenge er det igjen av studiene ?

 

- Kan du/dere ha en baby der dere bor nå ?

 

- Jeg tror det er tøft å kombinere små barn med studier, det første året er det nok ikke så lett å få studert noe som helst. men så får dere plass i barnehage vil jeg tro. Iallefall hvis du er alene. Det er ikke så dyrt lenger. Da får du / dere iallefall tid til å studere mens knøttet er i barnehagen, og etter at det har lagt seg.

 

- Er du / dere forberedt på at en alltid må være hjemme om kvelden når barnet har lagt seg. I allefall etterhvert når vognsoving borte ikke er så lett lenger. Det blir kanskje ikke så enkelt å møte venner og gå ut lenger. Så får du spørre deg om du har hatt lang nok ungdomstid eller ikke.

 

- Dette var mange praktiske til og fra argumenter, men ikke overraskende vil jeg håpe at dere beholder barnet.

De er så fine, de vokser så fort. Du vet ikke hva livet bringer uansett.

 

Håper du får mange svar som gjør deg sikrere i ditt valg..

[Anonym bruker]

Oi... Glemte visst endel detaljer her... Jeg er 23 år, har vært sammen med faren siden jeg va 17, og ja! jeg tror det kommer til å vare livet ut. Nå i første omgang skal jeg "bare" ta noen fag som privatist eller evt ved sonans. kommer til å bruke frem til jul neste år med å bli ferdig med de fagene, og babyen vil komme i begynnelsen av august.

 

HI

[Aguin]

Hei igjen.

 

At dere er to gjør sannsynligvis saken lettere. Det er sikkert ikke så lett å studere med et lite spedbarn, det ville ikke jeg klart i allefall. Dere får diskutere, veie for og i mot. Men til syvende og sist må slike ting bli et følelsesvalg.

 

Dette har jeg faktisk lest. At for mindre viktige ting er det riktig å veie for og i mot. Og basere valget sitt på det.

 

Når det gjelder større ting er det riktig å la følelsene styre.

Hvem skal jeg leve sammen med.

Hvor skal vi bo.

Skal vi la graviditeten bli en liten baby. Skal vi bli familie nå o.s.v.

 

 

Lykke til uansett hva dere velger !

[Anonym bruker]

Hei,

 

Vil bare si at jeg hadde de på akkurat samme måte som deg...

Du kan lese hva jeg skrev lenger ned på siden her under "vil bare dele min "foreløbige historie med dere"