Gå til innhold

for ung??


Gjest

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er snart 18 år, er i fast forhold og vi har begge grei økonomi. både samboeren min og jeg har kjempe lyst på barn. har tenkt lenge at det mest sansynelig er en fase,men jeg tenker på det hele tiden og jeg er sikker på at det er dette jeg vil, men er det rikig av meg?? alle sier jo at jeg ødelegger livet mitt osv.. og kan jo på en måte være enig i det siden jeg har mange år igjen av utdannelsen min, men jeg burde jo klare å gjennomføre begge deler? selvom det vil ta litt lengere tid..

Hva skal jeg gjøre:( ?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis du leser noen tråder nedover her, så ser du ting vi har svart andre... Som er i samme situasjon som deg. Du er 18 og bestemmer selv ;-) Jeg er 19.5 og mora mi kommer til å slå meg når hun får vite at jeg er gravid (er ikke gravid enda da)... Men da skal jeg si at jeg er over 18 og bestemmer over mitt eget liv! Utdannelse greier man bare man vil greie det. Jeg går høyskole nå. Og så får vi pengehjelp fra lånekassen =)

 

Lykke til...

Skrevet

Tusen takk:) Godt jeg har mange i lik situasjon..:) Lykke til du og.. Min mor kommer til å kappe av meg hodet eller noe liknende:P hehe..

 

Men tusen takk skal du ha!!

Skrevet

Har akkourat det samme "problemet" om du ser på innelgget under "Er jeg gal?" Jeg tenker det samme som deg, er det en fase og vet det er dumt. Men alt det "dumme" oversvømmes av det positive. Har sakt til typen min så mange ganger "skulle ønske vi var eldre og at jeg var ferdig med skolen". Vil så gjerne ha et lite nurke å elske over alt på jord.

Skrevet

Liker ikke helt situasjonen vi er i altså.. jeg vil liksom gjøre det rette, men hvordan i all verden skal jeg finne ut av det da?:P Er typen din også innteressert i å få en liten?

 

Vi får stå sammen så våre mødre ikke dreper oss:P

 

Tusen takk for støtten<3 d varmer

Skrevet

Jeg vil å gjøre det "rette" , og vet jo hva andre mener er det rette. Men er det det rette for meg. Jeg er så redd jeg skal angre på valget mitt. Forde om jeg vet at jeg aldri kommer til å angre på barnet, kansje jeg angrer på at jeg fikk det så tidlig. Det er det som er dilemaet=(

 

Typen å vil ha, men han tenker litt framover. Hadde jeg blitt gravid hadde vi beholdt det uten tvil, men så lenge vi kan velge vil han helst vente.

 

Ja takk for støtten. Utrolig deilig å prate med noen i samme situasjon. Ikke bare "du ødelegger livet ditt". Men det er kanskje litt skummelt også=p

Skrevet

Tenker akkurat det samme som deg... "Om jeg bare venter et år eller to" men jeg vil det virkelig.. jeg ville heller aldri angret på barnet, men heller angret på at jeg ikke fikk fulført den utdannelsen jeg ville ha..

men altså.. man klarer det man går inn for å klare, og jeg er sikker på at selvom mamma først hadde skutt og drept meg hadde hun blitt verdens mest stolte mormor..

 

ååååååååh... vanskeli:P

Ja.. begynner å bli litt lei av " du ødelegger livet ditt, hva gjør du med utdannelse" blablabla..

 

ja, litt skummelt at vi er så enige, da blir det liksom litt mere greit:P

Skrevet

Ja tror å mamma hadde gledet seg masse på slutten. Svigerforeldrene mine har allerede gitt uttrykk for at det er ikke det verste som kunne skjedd=) Jeg gleder meg sånn til å ligge på sykehuset med nurket i armene å typen som verdens mest stolt far å besteforeldre komme glisende på besøk. I tilleg vil barnet blir første barnebarn og oldebarn på min side. Så det vil sikkert bli ekstra stas.

Jeg tror å at det man bil klare klarer man!

Ja det er liksom litt greiere nå=) I tilegg har vi to vennepar som å vil ha, men de er et å to år eldre. Får de er det bare å sette i gang å produsere, får jeg vil ha samtidig som de. Tror å, at vist jeg blir gravid blir det nermeste venne paret å d;)

Skrevet

Sviger foreldrene mine er også litt mer positive ja.. men samboeren min er jo 20. så for han er det jo kanskje litt mer "naturlig".

Jeg ønsker meg alt.. gleder meg til alt. hehe!!

Ja, jeg vil også bli den første i min generasjon. men familien min er så sinsykt opptatt av utdannelse og at man skal "lykkes" liksom:P

Nei off..

 

Tror vi rett og slett bare får sette i gang!

jeg har virkelig lyst til å drite i hva mamma, venner og venninner sier og mener! Bare jeg og samboeren min er enig føler jeg liksom at det er greit.

 

<3

Skrevet

Ja de vil jo sette pris på det til slutt uansett!

Vil samboeren din ha barn da?

Skrevet

Han har hatt lyst på lenge han.. Var gravid (uten at jeg var klar over det) men spontan aborterte.. og da ble han kjempe lei seg og ville ha det..

Skrevet

Åjda, har du vært gravid? Var du langt på vei?

Det er jo litt lettere når han er med på tanken å da?=)

Skrevet

ja,jeg er glad han er litt inne på saken han også..:) vet ikke hvor langt jeg var på vei..

Men jeg er blitt litt redd for at jeg ikke skal bli gravid.. at det ikke skal gå liksom. Da hadde jeg rett og slett død:P

Skrevet

Nei, jeg var hjemme.. men ringte til fast legen min og fortalte situasjonen og sånnt.. Da fortalte han at mest sansynelig var det en s.abort.

 

Skrevet

Trodde det var vanlig å dra til legen får å sjekke situasjonen og det kan være noe annet galt. Fødde du i do da eller?

Skrevet

I bade karet:P Ja, han sa jeg egentlig burde tatt meg en tur, men siden jeg da ikke hadde dødelige smerter (slik jeg hadde hatt) og ikke hadde noen ubehageligheter at det ikke var nødvendig..

men er egentlig et litt sårt tema..

Skrevet

Uff ja skal ikke spørre mer. Ble bare litt overasket.

Jeg har gått på p-sprøyte i nesten 3 år nå, å har faktisk sluttet på den får å ha større mulighet får å bli gravid vist vi skulle finne det ut. Har gått på pillen i 1 måned nå, men de sier jo at det kan gå opp til et å et halt år etter siste sprøyte=(

Skrevet

Sprøyten ja.. en liten tøffing du.. Jeg hadde en bryst operasjon for et år siden så da måtte jeg slutte på p'pillen, også kunne jeg ikke begynne før 3 mnd etter operasjonen, så har jeg ikke begynt igjen:P (Noe samboeren min ikke er helt happy for).. så jeg er klar jeg..

Et halvt år?? oj.. det var lenge! men typen er i mot å begynne å prøve?

Skrevet

Han vil ikke begynne å prøve enda prøve, men tar i mot det som kommer=) Vi planlegger å bygge hus til sommeren, etter det SKAL vi begynne å prøve!!;)

Skrevet

hehe!:) Da har dere jo virkelig etablert dere:) hehe.. off.. hvis du virkelig er klar og ønsker deg en liten er det lang tid å vente da..

Skrevet

Hehe.. Det er sikker nå jeg skal si "Det er vel det beste for deg" men det synes jeg ikke..:P

Skrevet

Jeg merker nå at jeg angrer på at jeg ikke begynte å prøve tidligere... Ville helst hatt ungen nå i høst. Men så "dum" som jeg var, så ville jeg ikke gjøre mamma flau over meg. Må passe på fasaden vår vettu. Men faen heller, nå angrer jeg. Skulle sagt imot mora mi for MANGE år siden... Pluss at nå tar det plutselig så lang tid før jeg får spire... huff, vil være gravid NÅ!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...