Igansetting av fødsel???

[rakrias]

Hei.

Når helgen er over, er jeg 12 dager på overtid. Dersom ikke noe har skjedd i løpet av de neste 2 dagene, blir jeg å kontakte sykehuset på mandag og be om igangsetting. Jeg håper at jeg slipper det, da jeg har hørt at igangsetting trosser kroppens naturlige rytme (som egentlig ikke er klar for fødsel ennå). Det betyr hardere fødsel på alle måter. Hvis noen av dere der ute har erfaringer med igangsetting, så ønsker jeg å høre fra dere. Er sliten og lei, samtidig som jeg tenker på hva som er det beste for barnet (og meg)..

[Da HarViTreUnger]

Jeg ble igangsatt med førstemann og andre gang startet det av seg selv. Jeg synes at det var tøft første gang - det var rart å være frisk og opplagt i det ene øyeblikket og etter kun kort tid så var det full rulle.

 

Men det skremte meg ikke mer enn at jeg selv valgte at om ikke andremann var kommet innen 3 dager etter termin så skulle jeg settes igang. Var så utrolig sliten og psyket ut etter et fall...Han meldte sin ankomst 7 timer før avtalen. Og i ettertid var jeg glad for at det startet av seg selv siden fødselen var lettere samt at jeg kom meg raskere. For meg var begge fødselene like gode opplevelser og barna var begge friske og raske.

[enda en]

Nå er du vel kanskje satt i gang eller har født? Men kanskje det er flere som lurer på dette,så jeg skriver min historie likevel...

 

Jeg ble igangsatt med sistemann, grudde meg noe helt forferdelig siden jeg KUN hadde hørt (og lest) skrekkhistorier om igangsatte fødsler. Nå i ettertid lurer jeg på om det var denne skrekken som "holdt igjen" fødselen,for når jeg først ble satt igang så gikk det jo kjapt!

 

Jeg var 15 dager over,2-3 cm åpning,nesten helt moden. Fikk tablett i skjeden kl 06.00,ingen rier men modnet helt. Kl 11 ble det bestemt at vannet skulle taes, jeg var så langt over termin at de ikke ville la meg prøve kur etter kur. Vannet ble tatt ca kl 11.30 og riene startet etter få minutter. Var overrasket over at riene var så naturlige,ingen pangstart,men svake rier som tiltok av seg selv. Ba om klyster (for å utsette å bli lagt i seng),gikk litt fram og tilbake i korridorene mens jeg ventet på at klyster skulle virke. Ca kl 12.30 måtte jeg legge meg og få satt på veneflon (i tilfelle jeg trengte drypp for å øke rier) og "overvåker" på babyens hode (rutine når vannet er tatt). Riene fortsatte å utvikle seg helt naturlig, og ca kl 13 var de såpass vonde at jeg ville ha lystgass. Jeg hadde strengt tatt klart meg uten,men "fødesmerter vet jeg hva er,så det trenger jeg ikke å oppleve flere ganger!" (hadde en ganske heftig førstefødsel)

Litt senere ga jeg sambo beskjed om at var jeg ikke ferdig t kl 15 så skulle han be om epidural,"for nå klarer jeg snart ikke å snakke lenger"... Det ble ikke nødvendig,for kl 14.30 var barnet født! :-)

 

Tre timer fra første svake rie,til jeg var ferdig. Fortere enn jeg hadde tort å håpe på,og langt fortere enn jordmora hadde regnet med. Og smertene var absolutt til å leve med,med lystgass var jeg så å si smertefri.

 

Forhåpentligvis går det like greit med en eventuell neste fødsel! :-)

Og lykke til,dere som venter:

[Anonym bruker]

Da jeg skulle settes i gang fant jeg nesten ingen informasjon, så deler gjerne min erfaring med andre... Jeg ble satt i gang pga lite fostervann, 4 dager etter termin. Først tok de vannet ( eller, prøvde, for det ar jo nesten ikke noe vann... Det kom ingenting ut) Så fikk jeg drypp. Det tok vel 1-2 timer før det ble skikkelig heftig, men så hadde jeg veer tett som hagl i 4 timer. Det var strevsomt mens det sto på, men etterpå var det en lettelse at hele fødselen var over på 6 timer. Heller 6 timer med temmelig vondt enn en evighet hvor det ikke setter skikkelig i gang....