dilemma.. trenger hjelp

[Anonym bruker]

Jente på 27 år midt i utdannelse, kommer fra et langt forhold. Fikk meg en pulekompis som jeg har avsluttet med. På toppen av det hele er jeg gravid!!! Hjelp... Har bestillt time til abort.. Men nå er jeg så usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg har opplyst faren om at jeg skal ta abort. Men jeg tenker at den lille i magen har kommet dit mot alle odds, og så skal jeg ikke gi den noe liv.

 

Jeg er i villrede, tenker at jeg greier og ta vare på et barn, men blir alene mamma. Hva skal faren si, sette han opp som ukjent?

 

Hva kommer alle rundt meg til å si. Hvordan kommer barnet til å få det? Er jeg egoistisk hvis jeg beholder det?

Anonym

 

[Anonym bruker]

Tja....vanskelig situasjon det der..

Hadde det vært meg så hadde jeg tatt abort, men det er meg! Har nylig tatt abort selv, og hadde kanskje en dårligere grunn en det du har, og viktigst av alt, jeg ville ikke og var ikke klar til å bli mamma nå. Selv om jeg er i et fast og trygt forhold, så er vi begge studenter, dårlig råd, ukjent by +++ Men andre ord, det var ikke riktig for oss.

 

Men over til deg; av det lille du skrev så fikk jeg intrykk av at du egentlig vil beholde. Jeg tror at dersom det ligger et sånt lite ønske der, så er det farlig å ta abort. Det å ta abort uten å vite 100% sikkert at det er dette som er riktig, kan få psykiske konsekvenser for deg. Om du velger å ta abort må du tenke at det var dette som var riktig for meg i min situasjon nå, det kommer andre muligheter, og du må holde fast ved den beslutningen uten å tvile. Det er stygt å si det, men på den måten går det egentlig veldig greit. Jeg lider hvertfall ikke nå, jeg vet at det kommer en ny sjanse og at jeg da vil kunne tilby barnet mitt så utrolig mye mer, enn det jeg kunne gjort dersom jeg hadde fått et barn nå.

 

Men selvfølgelig greier du det om det er det du vil - det er mange barn som i dag kommer til verden med kun en mamma, og jeg tviler på at de tar skade av det.

 

Vanskelig valg dette her, og desverre er det kun du som kan finne ut av det. Kjenner meg igjen, og husker jeg ønsket at jeg kunne skyve alt over på noen andre og la de ta valget for meg. Men det går desverre ikke. Ønsker det uansett lykke til...

 

Klem

J.

[Aguin]

Hei Anonym.

 

Hører ikke hjemme på denne siden, har vel heller motsatt problem.

 

Jeg synes ikke du er egoistisk om du beholder det. Men jeg mener du bør gi beskjed til faren, og om mulig legge til rette for at de kan ha samvær når han / barnet er modent for det. Faren er jo tross alt ikke ukjent. Er enig i at det nok kunne passet bedre, men du er jo ikke sikker på at det vil klaffe når det passer da.

Det er en omveltning i livet å få barn, og det er nok enklere å være to enn en, så du bør nok være forberedt på litt tøffere hverdag dersom du velger å beholde barnet.

 

Nå må jeg nok snart bevege meg ut fra denne siden før jeg blir kastet ut

[Gjest]

Ingenting er mindre egoistisk enn å ta imot barnet ditt, og gjøre ditt beste som mamma. Og det blir bra nok Om faren velger å ha kontakt med barnet eller ikke, så er det hans valg og hans ansvar. IKKE ditt! Barnet har rettigheter, og det er ingen grunn til at du bør si dem fra deg på barnets vegne.

 

Du har ikke ansvar for å "ordne opp" i at far har satt seg i den situasjonen han har, eller å oppfylle eventuelle forventninger folk rundt deg til at du skal få barn på den "riktige måten".

 

Du har full rett til å avslutte dette svangerskapet, MEN du har like mye rett til å skåle i julebrus over at det er et barn rett rundt hjørnet! Rett til abort er IKKE plikt til abort, og det skal vi heller ikke tillate at det blir. Denne graviditeten er ditt barn like mye som eventuelle senere planlagte graviditeter er, og INGEN har rett til å kreve at du skal gi den opp.

 

Lykke til med valget

[Anonym bruker]

takk for svar, det er mye spm svirrer rundt i hodet mitt nå. Da er det godt med noen ord fra andre:)

[Anonym bruker]

Når man har sex er det desverre slik at man kan bli gravid. Dette er noe en bør tenke på før man har sex...

[Anonym bruker]

Enig i anonym der. Kanskje man kunne tenke litt mer over konsekvensene får man har sex? Ingenting som er 100 % sikker hvis man velger å ha sex, det er den måten man får barn på faktisk. Virker som noen glemmer det av og til.

[Anonym bruker]

Men videre, jeg vet at jeg ville beholdt det uansett. Hadde en slik "pulekompis" en gang jeg og, men jeg sa fra til han først, at hvis jeg blir gravid selv med prevensjon kom jeg ikke til å ta abort. Han respekterte det, ville ha sex likevel, men litt nervøs. Men ble ikke gravid. Etter det har jeg ikke hatt flere "pulekompiser". Veldig dumt, synes nå jeg. Glad jeg har både mamma og pappa og at jeg var godt planlagt, ikke bare fordi mamma og pappa "trengte" sex. Synes det er bare dumt.

 

Lær av dine feil. Ikke gjør samme feilen i fremtiden. Men ikke tenk at å beholde barnet er egoistisk. Du klarer sikkert å passe på det så fint som bare det!

[Borderfrøken]

Jeg ville definitivt beholdt barnet, men det er min personlige mening. Jeg mener at er du gammel nok til å ha sex, bør du være moden nok til å ta konsekvensene av det også- for å sette det litt på spissen. En utdannelse kan vente et år, og så fint kombineres med barn- selv som eventuell alenemor. Og TENK om det viste seg at du ikke senere kan få barn. Dessuten ville ikke jeg klart å ta abort, men det er igjen bare min personlige mening. Hvis du føler at det absolutt ikke er riktig tid og sted, så må du velge det som er riktig for deg. Bare sørg for å overveie alle muligheter først, det er dessverre altfor mange som ikke gjør det og angrer på en abort i ettertid.

[Anonym bruker]

Da jeg skulle bestemme meg for om jeg skulle ta abort el ikke, søkte jeg på bilder av abort på google, og det var gankske groteskt. Så et foster i uke ti el elleve og det så akkurat ut som et lite menneske i miniatyr, men alle fingrene og tærne på plass og en liten rompe. Etter dette klarte jeg ikke ta abort...