Et vanskelig dilemma! Jeg er så usikker...

[Anonym bruker]

Jente på 27 år midt i utdannelse, kommer fra et langt forhold. Fikk meg en pulekompis som jeg har avsluttet med. På toppen av det hele er jeg gravid!!! Hjelp... Har bestillt time til abort.. Men nå er jeg så usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg har opplyst faren om at jeg skal ta abort. Men jeg tenker at den lille i magen har kommet dit mot alle odds, og så skal jeg ikke gi den noe liv.

 

Jeg er i villrede, tenker at jeg greier og ta vare på et barn, men blir alene mamma. Hva skal faren si, sette han opp som ukjent?

 

Hva kommer alle rundt meg til å si. Hvordan kommer barnet til å få det? Er jeg egoistisk hvis jeg beholder det?

[Gjest]

Uansett hva du gjør, så er det ikke egoistisk. Uansett hva andre sier så er dette ditt valg. Jeg valgte å beholde, og har ikke angra et sekund på det (nå har jeg ikke født ennå). Det du må tenke på at hva du vil. Det er din kropp det vil gå utover uansett hva du velger å gjøre.

 

Jeg skal sette opp far som ukjent, pga masse styr med politi o.l.

 

Det å være alenemamma tror jeg ikke er så ille som folk skal ha det til. Det er masse støtteordninger, og man får mye hjelp både under og etter svangerskapet.

 

Har du forresten kontaktet amathea? Jeg har snakket mye med dem, og har bare gode erfaringer.

 

Masse lykke til, håper alt går bra.

[Anonym bruker]

Uff av meg ting skal ikke være lett. Takk for svar. Hva sier venner, familie og faren til deg?

 

Jeg var meget bestemt på hva jeg skulle før, men nå har tvilen tatt tak i meg. Hva skal jeg event si til barnefaren?

 

Så er jeg redd for at det blir snakk i byen om hvor dum jeg er osv hvs jeg velger og beholde ungen. Jeg får kanskje ta kontakt med amatha, skal på undersøkelse på sykehuset til uka så aborten blie vel event om 2 uker..

 

Takk for svar igjen:)

 

 

[Gjest]

Vennene mine har støttet meg masse, mamma også. Pappa er det litt verre med, men det kommer seg det også.

 

Jeg kan desverre ikke gi deg noe svar på hva du skal si til barnefaren. Da jeg fortalte min x at jeg var gravid, ble han helt vill (måtte blande politiet inn o.l.) Men det er jo innmari forskjell på gutter også da.

 

En ting vi alenemødre og kommende alenemødre må være bestemt på er at dette er vårt valg og INGEN skal komme her å blande seg opp i det. Du er da absolutt ikke dum. Jeg har også fått høre ting, om hvor egoistisk jeg er som bringer et barn inn i verden når barnet ikke har noen far osv. Men jeg VET at jeg vil bli verdens beste mamma.

 

Bare husk at du må tenke nøye gjennom tingene. Tenk på hva du vil være i stand til og hva du vil klare.

 

Amathea er innmari greie, der kan du også få sammtaler etter en evnt abort.

[Lunas06]

Hei,

 

jeg har vært i samme situasjon som deg tidligere - og bestemt meg for abort.

Er gravid igjen, men den gangen er det greit!

 

Snakk med Amathea er min anbefaling til deg!

[Anonym bruker]

Jeg var også veldig usikker på hva jeg skulle gjøre(barnefaren ville jeg skulle ta abort). Jeg var å snakka med de på Amathea og de sa jeg ikke måtte tenke på barnefaren her, og heller ikke ta noen forhastet beslutning. Av de som angrer mest etter en abort, er visst flertallet blant de som tar abort uten å ha tenkt seg skikkelig om, og de som egentlig ikke vil ta abort.

Barnefaren er ikke noe begeistret for at jeg skal beholde. Grudde meg veldig til å fortelle det til folk rundt meg, og så langt har familie og venner tatt det veldig bra. Tror det verste er å si det.

Før jeg valgte å beholde tenkte jeg også at kanskje dette er eneste sjansen for meg til å få barn. Man vet jo aldri...

Vi er iallefall mange i samme situasjon som deg her...

[Gjest]

er/var i samme situasjon som deg.Jeg valgte etter mye frem og tilbake å beholde-og nå har jeg en liten solstråle på 3 mnd her:-)Angrer ikke ett sekund på valget jeg tok!!!Sjansen for at du angrer på den andre muligheten du har er nok mye større ja!Vet det med sikkerhet!!

Grua meg veldig til å fortelle familien det,men det var det ingen grunn til-dem har alle tatt det kjempebra-og nå etter at hun har komt ut er dem helt tussete alle sammen:-)Så det ville jeg ikke ha bekymra meg for-når dem ser den lille smelter dem jo:-)

Jeg og driver på og skal ta utdanning,men det ordner seg det og:-)Det blir satt litt på vent bare!Jeg klarer meg hvertfall kjempefint alene-er du innstillt på det så går det veldig bra!!

Og di rundt deg skal du ikke bry deg om-jeg valgte å overse det-det er alltid noen som mener noe om ting uansett!

Jeg valgte tilslutt å sette på navnet til far-fordi at jeg vil ikke at barnet mitt skal ha far ukjent i papirene sine:-)Ikke helt fornøyd med det han-men det går seg vel til!

Hvis du vil så klarer du deg helt sikkert kjempefint:-)Velger du den andre muligheten bør du ta i mot tilbudet fra sykehuset om å prate med noen etterpå!!

Lykke til med valget:-)

[Anonym bruker]

Hei takker for svar..

 

Det er et dilemma ja, men det er godt å høre at det er andre som har vært i samme situasjon. Jeg har jo et godt nettverk av venner og familie, og er rimelig selvstendig så jeg tror jeg vipper over til å beholde nå, men det er idag. Kanskje jeg ombestemmer meg imorgen.

 

MEn gud av meg hvordan skal man si det til barnefaren hvis jeg velger å beholde?

 

 

[Gjest]

jeg prøvde å si det forsiktig på en måte,og prøvde å forklare at jeg ikke orket påkjenning det ville vær og ta abort og...Mannen ble ganske forbannet ja...Men jeg har faktisk ikke gjort dette alene.Han er fortsatt sint da,men heldigvis klarer jeg la vær å bry meg om det-jeg koser meg bare og konsentrerer meg om gullet mitt jeg:-)men nå bor vi ikke i samme by heller da-så jeg slipper jo å møte på han hele tiden!

 

[Singelmamma og banden]

Å være alenemor er helt greit det, de fleste aksepterer dette nå. Så du vil neppe få overveldende mange kommentarer om at du er dum osv.

 

Du må føle på hva som er best for deg. Jeg har i løpet av min utdannelse fått 2 barn alene, med hver sin far, i en alder av 21 og 25 år, og nå er jeg 28 og venter nr 3 - fortsatt alene. Jobben lurer på hvordan de skal klare å finne vikar til et så spesielt tema som jeg underviser i da... Men poenget mitt blir at det å kombinere barn og utdanneldse ikke er det helt store problemet. Man blir litt avskåret fra resten av studentmiljøet ang festing og slikt, men det er ikke det store tapet, og de som er virkelige venner fortsetter medå være det. Det er ellers mange ordninger økonomisk, og er man litt for seg klarer man også å bygge seg et lite nettverk ang barnepass og slikt.

 

Ang barnefaren, så får bare du og han ta det som det kommer. Han kan ikke tvinge deg til å ta abort, og du kan ikke tvinge han til å stille opp. Det går vel egentlig begge veier.

 

Når det gjelder dine egne følelser så vil jeg også anbefale deg å ta en prat med de på amathea. Jeg gjorde det da jeg ventet nr 2 - og dermed bestemte jeg meg for å beholde henne (onenightstand - far stiller ikke opp overhode). De som jobber der prater med mange ulike skjebner hver eneste dag, og de er ikke følelsesmessig knyttet til deg eller babyen på noen måte. De er derfor i stand til å få deg til å tenke klarere, om du skjønner :-)

 

Lykke til uansett. Så lenge du velger det som er riktig for deg, har du gjort det riktige valget. Ingen, verken barnefar eller vi her inne, kan bestemme for deg.