Fødselen tok ca 2timer og var ikke på langt nær så vond som jeg hadde frykta!

[<3 mennene i mitt liv <3]

 

 

Tenkte jeg skulle fortelle hva som skjedde rundt den tida Lucas kom til verden. Jeg var på kontroll hos legen 19.juli (terminen) og han sendte meg tilbake på sykehuset, kunne ikke skjønne at de ikke hadde satt det hele igang forrige gang jeg ble sendt dit.

Det virka som de hadde bedre tid på sykehuset denne dagen, hadde ei jordmor hos oss nesten hele tida som sjekka og styrte og forklarte, mye bedre enn forrige gang da vi ble overlatt til oss selv og bare venta i evigheter... Kommer et avsnitt i parantes om hva som skjedde forrige gang:) (Det er bare å hoppe over hvis du føler for det)

 

(Dette skjedde forrige gang;

Tirsdag 11.juli var jeg hos legen, mamma var med for ho var så nyskjerrig, ble jo noe voldsomt oppstyr akkurat den ganga, selvfølgelig. Blodtrykket var 160/100, noe som visstnok er veldig høyt, jeg hadde proteiner i urinen og beina mine så ut som hårløse hobbitføtter (gigantiske).

Legen ringte til sykehuset, de hadde kanskje tid til meg på torsdagen, men da han nevnte blodtrykket mitt fikk jeg beskjed om å pakke baggen, ta med papirene og komme ned på fødeavdelinga... Skulle lille babyen min komme nå? Men, neida, urinen var fin og blodtrykket sank mens vi var på sykehuset. Jeg lå med bånd rundt magen og hørte på det lille hjertet som slo, etterhvert våknet bøllefrøet og ble heilt ellevill inne i magen min. Han sparket og sparket, helst i hjertelydmåleren så det braket og spraket noe veldig, tror han hørte og skjønte at det var han som klarte å lage bråket:P

Det siste vi gjorde før vi endelig fikk reise hjem, lille babyen skulle visst ikke komme den dagen allikevel, var å se på ultralyd:D Det er den 4. ultralyden i svangerskapet og det er like fasinerende hver gang jeg ser at det er et lite menneske inne i magen min. Han slappa skikkelig av der han lå, hadde ikke hastverk i det hele tatt, svelget forstervann og var vel egentlig intetanende om alt oppstyret på utsiden... Hodet ble målt til gjennomsnittelig størrelse og magen var litt mindre enn gjennomsnittet, det var fin flyt gjennom navlestrengen, så alt så bra ut:D

Men må ærlig innrømme at jeg begynner å bli rimelig utålmodig nå, lille bøllefrøet mitt må komme ut fortest mulig..)

 

Jeg ble lagt inn, altså måtte sove der, så ble trilla bort på barselavdelinga og delte rom med ei som okka og bar seg (ho hadde visst veldig vondt)hele dagen og natta. Laila (svigermor) kom og var der nesten hele dagen, men reiste hjem på kvelden (litt skuffet over at det ikke var noen fødsel på gang tror jeg) Roger måtte også hjem:( Det var vonde senger og jeg følte meg litt forlatt der jeg lå, men jeg kom meg jo gjennom natta:)

Torsdag 20.juli (toårsdagen til meg og Roger, og bursdagen til kronprinsen også forresten;P)

Halv 7 kom de og målte blodtrykket mitt, 178/92, lavere enn jeg hadde hatt et par ganger hos legen, men alikevel veldig høyt visstnok, jeg har ikke peiling på sånt:P Jeg fikk sove litt mer, men våkna halv8 av meg selv og la meg til å lese. Klokka 8 leverte jeg urinprøve, som inneholdt masse proteiner fikk jeg vite etterhvert...

I 9-tida spiste jeg frokost og snakka med ei som hadde fått baby, jeg var jo på barselavdelinga og det var fullt av små babyer overalt, ho fortalte at det var den siste ungen ho skulle ha og at det var en helt forferdelig fødsel, ho hadde blitt satt igang og deet hadde vært en kjempebaby som skulle ut:S (Tenkte inni meg at ho burde holde kjeft siden jeg ikke hadde fått babyen ennå,og de tenkte på å sette meg igang, og de hadde beregnet Lucas til å veie ca 4kg, ble litt skremt ja...)

09.50 tror jeg slimproppen gikk, jeg skulle ringe til mamma for å spørre hvordan jeg kunne være sikker, men akkurat da kom ei jordmor inn og fortalte meg at de skulle sette det hele igang, ho ga meg tomler opp da jeg fortalte om slimproppen:P Fikk beskjed om å pakke alt og ringe i snora når jeg var klar, febrilsk ringte jeg rundt til mamma og Roger, og Roger måtte få mammaen sin til å komme opp til meg mens han spiste frokost, jeg ville ikke være aleine!

10.17 satt jeg og venta på rom 271, var ei anna dame og en mann der. Jeg begynte å bli litt småredd og nervøs, men heldigvis tok det ikke lang tid før Laila var på plass, og litt etterpå kom Roger også. Jeg fikk bytte rom så jeg lå aleine og så venta vi...

Jordmora som hadde vært med oss hele onsdagen var på jobb og jeg sa jeg håpte jeg fødte på ho sitt skift, for ho virka så grei. Legen kom, ung og kvinne, hyggelig og betryggende, ho forklarte hva som skulle skje og så fikk jeg første modningspille. Måtte ligge i sengaa en time, men så gikk vi tur rundt parkeringsplassen og bort i kiosken og kjøpte is;)Hadde litt sterke mensensmerter og de hadde sagt jeg hadde 2-3cm åpning så vi var veldig spente...

Mammaen min kom på overraskelsesbesøk, så da ble det vaktskifte av mammaer, Laila reiste hjem og spiste litt;P Meg og Roger var litt aleine på rommet, leste og jeg sov visst litt også, så kom Laila med pizza til oss, nam nam! Fikk ny modningspille 6timer etter den første og så venta vi igjen... Fikk "vondt" utover kvelden, 5min imellom, men det var ikke vondt nok tror jeg... Sjekka åpninga igjen på kvelden, men den var ikke noe større, så Laila reiste hjem, men Roger fikk heldigvis bli!

På morraen på fredagen 21.juli kom ho snille jordmor på jobb igjen, de skulle visstnok gi meg drypp, jeg lå med belter på magen for å sjekke at babyen hadde det bra og så bada jeg vel nesten en time i badekar, deilig! Laila kom og vi skulle bli flytta inn på større fødestue.

Jordmor begynte å gjøre klart drypp, Roger og Laila venta, jeg hadde begynt å få vondt og gikk på do, men klarte ikke å sitte nede engang, da jeg kom ut var smertene veldig vonde og jeg gikk "hvileløst" rundt:P Jordmor kom inn og ba meg legge meg i senga, jeg kom til å føde iløpet av kvelden mente ho... Jeg fikk noe deilig smertestillende i hånda, de fylte bare på etterhvert som jeg trengte det og så var det lystgassen da.

Det ble aldri tid til noe drypp på meg. Jeg var helt i min egen verden, plutselig trodde jeg vi var i heisen siden jeg hørte en plingelyd, og jeg ble litt irritert siden ingen gadd å gå ut og slutte å trykke på knappene, jordmor skrudde av lyden på elektroden de hadde festet på babyens hode, det var visst den jeg oppfattet som plingelyd:P Lystgassen var den skyldige, dessuten måtte jeg lukke øyene da jeg var ferdig å puste inn for ikke å bli svimmel sa jordmora, ikke lett å orientere seg om hva som skjer da altså...

Fikk vondt oftere og oftere og jordmora mente jeg kanskje kom til å føde før ho gikk av skift:) Jeg fikk kald klut og vann av Roger og mammaen, men merket egentlig ikke så mye til de, var så opptatt med alt annet;)Plutselig fikk jeg pressveer og jeg fikk lov å presse! "Du KOMMER til å føde FØR jeg går av skift!"

De sa de kanskje måtte ta han med vakum (de fortalte meg ikke hvorfor), men da ble jeg redd og spurte om ikke det ville gjøre vondt, de sa jeg ville få bedøvelse hvis de skulle gjøre det. Det kom en mannelig lege inn og sjekket men jeg trengte ikke alikevel, var kommet litt langt på vei ut tror jeg. (Roger mener han spratt rett ut etter dette, men jeg er nå ikke så sikker på det:P)

De tok fra meg lystgassen, og erstattet den med surstoff:( Laila måtte hjelpe meg og holde den og jeg fikk ikke lov å skrike høyt(hadde ikke så veldig behov for det heller, men jeg pustet ganske fort ut, litt som hyperventilering), jeg måtte puste for babyen sa de...

Jeg pressa og pressa, og fikk beskjed om at han hadde svart hår, pressa om mulig enda hardere, jeg trodde jeg skulle få en skalla baby. (Jeg hadde ikke hår før jeg var over 1år...)

Jeg så to sakser i lomma på jordmor og ba ho ikke klippe meg, men ho sa ho måtte og at jeg fikk bedøvelse, jeg kjente ingenting, men hørte det:S Skrekksenarioet mitt var ikke så ille alikevel. Tror det tok ca 2 sekunder før lille Lucas kom ut etter det, kl 14.16.

Han var vistnok knallblå og hadde navlestrengen 2ganger rundt hodet, det hadde vært litt krise om ikke de hadde fått han ut fort nok, men det sa de jo ikke til meg før etterpå, heldigvis, tror jeg hadde brutt halvveis sammen da.

Jeg var helt estatisk da jeg endelig fikk han opp på magen min, han bæsja over heile meg, men jeg la ikke merke til det, bare gråt gledestårer og holdt godt rundt han! Syns ikke han var så blå da...

Laila ble heilt dårlig etterpå, ho hadde sett hvor blå han var da han kom ut, og ho hadde skjønt alvoret i situasjonen mens det pågikk. Ho satt seg ned og sa ho trodde ho måtte kaste opp, eller besvime, jeg så bare alle lege tingene forsvant mot ho:P

Så skulle de sy meg, da var jeg litt redd og spente meg, jeg mente jeg slappa av, men måtte få nok bedøvelse for en stor hest før jeg kom meg gjennom det:P Men husker ikke at det var så vondt, tror jeg bare var redd. Og mye heller klipp og sy, enn at noe hadde gått galt med lille Lucas'en min!

 

Og helt ærlig, jeg hadde trodd fødeselen skulle være mye vondere, det var absolutt ikke så vondt som jeg trodde!

[Avienda]

Nydelig historie! Åh,som jeg gleder meg til å få den lille gutten min!