Krokodillemor Skrevet 8. desember 2006 #1 Skrevet 8. desember 2006 Jeg var til legen på torsdag på grunn av små blødninger, men legen trodde ikke det var noe alvorlig. Jeg ble sykemeldt i noen dager for å hvile. Det gikk ikke så bra: 02.30 natt til fredag - Jeg våknet med menssmerter og kjente at de økte gradvis. Jeg skjønte straks hva som var på gang og vekket mannen min. Han får meg til å legge meg ved siden av seg i senga. Når jeg har ligget der en ti-minutters tid sier det plopp og vannet går. Vi går ut på badet sånn at jeg kan ta en dusj. 03.00 - Jeg sitter i badekaret med hånddusjen for å dempe smertene. Det sier plopp igjen og det fosser ut blod. Etter at det har blødd en stund kommer fosteret ut (beklager detaljene). Smertene blir mildere, blodet strømmer og vi skjønner fort at dette kommer til å vare en stund. Mannen min ringer legevakten og de ber oss ta kontakt om smertene blir for sterke eller jeg av en annen grunn vil inn til en kontroll. 04.00 - Etter å ha sittet i badekaret ganske lenge setter jeg meg på do og blodet renner hele tiden i en jevn stråle. Jeg begynner å svimle voldsomt og jeg må sitte med hodet mellom bena for å ikke besvime. Mannen min ringer legevakta. De vil helst ikke sende ambulanse og ber oss vente til svimmelheten er over så skal de sende en drosje. 05.30 - Vi ankommer legevakta og blir bedt om å vente på tur. Jeg må ligge nede og blør så mye at jeg etterhvert ender opp inne på doen. 06.00 - Endelig kommer vi inn til kontroll. Sykepleieren er veldig hyggelig og sjekker meg på alle bauger og kanter. Jeg er fortsatt veldig svimmel og hun blir veldig bekymret når det viser seg at hvilepulsen er på 120. Legen ser på meg i noen minutter før de tilkaller ambulanse. (Hun som satt på telefonene fikk høre det etterpå da de skjønte at hun ikke ville sende ambulanse). I ambulansen begynner jeg å få svake veeer. Jeg sendes rett opp på Ullevål og blir umiddelbart undersøkt av gynekolog. Hun ber meg legge meg ned. Nå begynner jeg å få ganske kraftige veer og det er utrolig vondt. Det er ett minutt mellom veene og jeg klarer ikke å snakke når det står på. 06.50 - Gynekologen har gjort klar operasjonssalen og de får meg i narkose så raskt de kan. Jeg tror de så at jeg var ganske dårlig da. 07.10 - En hyggelig sykepleier vekker meg på overvåkningen etter utskrapning. Jeg blir liggende der i halvannen time før de sender meg opp på rommet hvor mannen min har ventet bekymret. 11.00 - Etter litt søvn, litt mat og en del undersøkelser blir jeg sendt hjem. Legen sa at det er sjeldent med aborter så sent som i uke 12 og når det skjer blir det ofte veldig kraftige blødninger. Nå er jeg helt utslått og klarer nesten ikke å sitte. Mannen min pleier meg som best han kan og familie og venner sender trøstende meldinger. Husk at dette ikke skjer med så mange. Jeg vil jo helst ikke spre bekymring blant dere andre. Jeg veklser mellom å gråte og å tenke at dette skal gå bra. Nå må jeg legge meg igjen. Det er slitsomt å sitte så lenge.
snartmammapåny Skrevet 8. desember 2006 #2 Skrevet 8. desember 2006 huff så fryktelig trist:( Håper det går bra med dere!! At noen må oppleve dette er jo bare helt fryktelig:( *sender en trøste klem til dere begge*
Krokodillemor Skrevet 8. desember 2006 Forfatter #3 Skrevet 8. desember 2006 Takk for omtanken. Vi er veldig slitne begge to. Jeg har mistet mye blod og trenger nok en del hvile før jeg er i full vigør igjen. Nå blir jeg nok borte herfra en stund, men jeg skal titte innom en gang i blant.
snartmammapåny Skrevet 8. desember 2006 #4 Skrevet 8. desember 2006 Ja tar vel litt tid å få summet tankene sine. Dere får ta godt vare på hverandre, håper dere kommer dere gjennom den tunge tiden! *sender en god klem til*
Gjest Skrevet 8. desember 2006 #5 Skrevet 8. desember 2006 Huff da... triste greier.. Ta godt vare på hverandre.. *stor klem*
tuppen og lillemor Skrevet 8. desember 2006 #6 Skrevet 8. desember 2006 stakkas deg, dette var kjempe trist, må jo vært litt skummelt når fosteret kom ut.... hadde blitt liv redd.... håper du blir fort gravid igjen, og ta godt vare på hverandre. klem.
Gjest Skrevet 9. desember 2006 #7 Skrevet 9. desember 2006 Det er vel ikke så mye å si i en sann situasjon, så.. Klem fra meg
MammaChicka og Even Nikolay Skrevet 9. desember 2006 #8 Skrevet 9. desember 2006 *trøsteklem* En slik opplevelse fortjener ingen... Skal tenne ett lys for deg i dag, å håpe du kommer raskt tilbake her !!!
Lillegutt blir storebror :-) Skrevet 9. desember 2006 #9 Skrevet 9. desember 2006 Huff, føler med deg. Har opplevd noe lignende selv tidligere. Slapp av og kom deg til hektene igjen, du er nok snart tilbake på 1.tri. Lykke til
mammaigjen:-) Skrevet 9. desember 2006 #10 Skrevet 9. desember 2006 Kjære krokodillemor. Dette var fryktelig trist. Tenker på deg.
maiprins Skrevet 9. desember 2006 #11 Skrevet 9. desember 2006 Hei! Føler veldig med deg krokodillemor, dette var utrolig trist! Tenker selv på i sommer da jeg mistet i uke 12 - etter å ha blødd i nesten 3 uker, sett hjerteslag på to UL og trodde alt skulle gå bra. Dagen før jeg fikk beskjed at jeg måtte ta utskrapning så kjente jeg også bevegelse i magen og trodde alt skulle gå bra... men nei.... Sender deg og mannen din en stor trøsteklem og håper at du kommer deg og blir rask snarest mulig. Dette var veldig trist krokodillemor. Tenker på deg Klem fra
Krokodillemor Skrevet 9. desember 2006 Forfatter #12 Skrevet 9. desember 2006 Takk for all omtanken. Jeg kjenner at det vil ta litt tid før jeg er i form igjen på grunn av alt blodtapet. Det vil nok ta enda lenger tid før humøret er på plass. Jeg dukker nok opp på Bli gravid igjen om noen måneder.
maiprins Skrevet 9. desember 2006 #13 Skrevet 9. desember 2006 Det blir koselig å se deg her igjenn krokodillemor Jeg brukte litt tid jeg også - ang humøret.... Etter en mens ble jeg gravid og nå ligger det vonde som skjedde litt lenger bak i hodet......... Trøsteklem fra
Ellie og baby mika Skrevet 9. desember 2006 #14 Skrevet 9. desember 2006 Helt forferdelig å høre! Det finnes ingen ord som beskriver det du føler nå, heller ingen ord som kan trøste... Bruk tiden til hjelp, det er mitt eneste råd. Håper vi ser deg her inne om ikke så alt for lenge. God bedring! Klem
Krokodillemor Skrevet 15. desember 2006 Forfatter #15 Skrevet 15. desember 2006 Jeg vil bare takke dere en gang til for all omtanken. Jeg er fortsatt sykemeldt, men jeg håper jeg er tilbake på jobb til uken. Det går langsomt framover og jeg håper at jeg slipper å vente i månedsvis på at menstruasjonen skal komme tilbake. Lykke til og god jul til dere alle!
mammaigjen:-) Skrevet 16. desember 2006 #16 Skrevet 16. desember 2006 Hei! Godt å høre at det går framover med deg! Har tenkt på deg. Ønsker deg en koselig jul!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå