Gå til innhold

skal man la små barn ligge å skrike seg i søvne?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er så mange som sier ikke ta de opp andre sier de ikke skal ligge å skrike. Hva er rett å galt.

Min sønn er snart 3 mnd.

Skrevet

jeg gjør ikke det med min.. han er snart 7 mnd,,

mener de er for små til å skrike seg i søvn før de er ett år ca jeg..

og 3 mnd er altfor lite.

Skrevet

NEI !

 

Små barn skriker ikke av "trass" de skriker for en grunn.

De trenger f.eks trøst, nærhet, kos, mat, ren bleie, varmt/kaldt, eller bare litt selskap.

Skrevet

jeg klarer ikke det altså! får vondt langt inn i hjerterota!

Skrevet

Skrike nei, gråte og sutre JA!

Det er forskjell på de to asså!!!

Skrevet

Jeg synes han er alt for liten til å ligge og gråte når han er 3 mnd. Kan han ha vondt i magen? Prøv å legge ham halvveis over på venstre siden, med en dyne i ryggen. Da jobber tarmene enklest, og de får mindre mageknip.

 

Ellers så fikk jeg plutselig tilbake det gråte-problemet nå når sønen min begynte å nærme seg 6 mnd. Lot ham gråte noen kvelder, men det ble bare verre og verre. Etter å ha lest en masse nettsider om soving, prøvde jeg følgende:

Første 3 kveldene: Sitte ved siden av sengen helt til han sovnet. Fant på en regle til ham:" Natti natt, lille skatt. Nå skal Jonas sove." Denne gjentok jeg med jevne mellomrom mens jeg satt der.

Kveld 4-6: Satt der 5 minutter, gjentok reglen min.

Fra kveld 7 så la jeg ham bare i sengen, gjentok reglen 3-6 ganger mens jeg la over ham dyne og kysset ham godnatt og gikk stille ut og lukket døra.

 

Nå gråter han ikke lenger, hender han ligger og småprater eller klager litt, men sovner innen 5-10 min uten en tåre.

 

Og jeg er lettet og lykkelig :o)

Skrevet

Lukas er 13 mnd,han skriker seg aldri i søvn! Det er ikke dermed sagt at jeg tar han opp,jeg legger med vedsiden av han å koser og synger ;o)

Skrevet

Noen sier han er alt for liten, og at små barn ikke gråter på trass.

men dette har skjedd hver kveld i over en uke.

 

 

Skrevet

Jeg har aldri gjort det, og vil nok heller aldri komme til å gjøre det.

 

Hva som er rett og galt..............? Jeg synes du skal gjøre det du føler for.

Skrevet

Ta ham opp - det er en grunn til at han skriker. Gråten er hans måte å tilkalle deg for mat, kos, nærhet og stell! Barn skriker ikke for å plage!

 

Og - ulikt hun over her - jeg synes ikke de skal gråte eller sutre heller! Det er jo bare snakk om en skala, og han sutrer jo heller ikke bare "på gøy"!

Skrevet

Synes barn under ett år er for små til å gråte seg i søvn, jeg. De gråter for en grunn, jeg klarer ikke høre på det. Med min eldste datter lot jeg henne gråte seg i søvn da hun var 2 år og i trassalder, jeg går inn til henne med jevne mellomrom. Hun hyler av sinne fordi hun ikke vil sove enkelte ganger, og da kan jeg ikke ta henne opp for da er rutinene for resten av uka ødelagt.

Skrevet

Babyer kan sutre og gråte fordi de ikke får det som de vil! De vil ha pupp, de vil sove på armen, de vil sove på brystet...

Til sammenligning; mannen din sutrer sikkert litt nr han gjerne vil ha seg noe og ikke får eller?

Faktisk ikke helt ulikt babyer som ikke får viljen sin disse mannfolka:p

Skrevet

Jeg synes virkelig det er forskjell på en voksen mann og en liten baby!

 

Det var virkelig en usaklig sammenligning, som jeg har vondt for å ta alvorlig.

Mannen min vet f.eks at jeg er der, selv om han ikke ser meg!

 

Hvis et lite barn vil ha pupp, mener jeg at det bør få det - og likedan med nærhet og kos!

Skrevet

små spedbarn skal ikke grine seg i søvn synes jeg. Og det er det visst flere og flere som enes om nå. Det sies at forskning på viktigheten av mor, trygghet og trøst er et av de forskningsfeltene der en gjør store gjennombrudd for tiden, og da i retning av at alt dette er laangt viktigere enn en har antatt.

Jeg har og vært i tvil om alle spørsmål rundt det der, hvorvidt en må tvinge de til å ligge på gulvet lenge, ligge i senga alene, ha lange pauser mellom måltider osv. Valgte etter en intens lesningsøkt, bla på internett av artikler osv, å stole på meg selv og instinktene mine. Jeg er overbevist om at kroppen vår forteller oss hva som er riktig, og det skriker ihvertfall inni meg om lillegull ligger alene og gråter. Ergo tror ikke jeg det er riktig. Og som sagt er det etterhvert også bevist at ikke er gunstig for barnet.

Er så uendelig glad for at jeg har valgt å følge hjertet mitt, og ikke anbefalinger fra HS, velmenende bestemødre osv. Tross alt kan en alltids skjerpe inn rutiner og bli strengere i oppdragelsen senere, men aldri gjøre om de gangene en lot barnet skrike alene.

 

Hvis du er interessert i temaet kan jeg anbefale "the science of parenting" av Margot Sunderland. Kjøpte min på bokkilden.no.

Skrevet

Stakkars liten, ikke la han ligge å skrike, han er jo så liten. Han skriker ikke uten grunn og heller ikke på trass. Han trenger enten mat, kos/trøst, få opp en rap eller noe.

 

Vent heller og se hvordan det går etterhvert, dette forandrer seg og kan gå seg helt fint til av seg selv. Gi han all den trøst og kos og kjærlighet han vil ha, det tror jeg han blir trygg av.

Skrevet

Jeg synes ingen barn uansett alder skal gråte seg i søvn!!!!

MEN jeg mener ikke t det skal tas opp alltid fro det.. man kan sitte der hos dem og klappe og kose og synge etc,,,

Skrevet

Hjernen til et barn på 3 mdr er ikke utviklet nok til å være så utspekulert. Herregud...

Skrevet

Da min eldste var baby så snudde han døgnet og jeg var så utslitt at vekten viste 45 kg og jeg gikk rundt som en zombie. Usundt for både mor og barn, men jeg var beinhard på at jeg skulle klare å snu tilbake uten at det skulle involveres hverken sovemedisin eller skriketokter.

Dette startet da han var nyfødt og da han var tre mnd ville både hs og barnelege at vi skulle prøve sovemedisin (det var egentlig noe reisesykemedisin som virket sløvende, IKKE sovemedisin til så små), og den første uken skulle jeg la han få skrike til han sovnet i seng en time tidligere for hver dag.

 

Uaktuelt! Min baby skulle ikke skrike seg i søvn. Da skulle jeg heller prøve å ordne dette selv. Men alle som har prøvd å holde et spedbarn våken mot sin vilje vet at det er umulig!

 

Da han var 7 mnd klarte jeg ikke mer og måtte krype til korset.

Første kvelden var HELT JÆVLIG. Han skrek seg svett og sovnet utmattet etter en time. Jeg satt i stuen og gråt selv og følte meg som verdens værste mamma.

Neste kveld litt mindre dose medisin og han skrek mye kortere.

Etter fire fem dager var døgnet snudd og babyen la seg kjempefint hver kveld.

 

Snipp snapp snute..

 

Alt er relativt, og det var det eneste som fungerte i den situasjonen. Denne gangen har vi en som ikke legger seg så lett heller, men da er pappa inne hver 4-5 min og prater litt med ham hvis han skriker. Som regel roer han seg greit etter at pappa har vært inne et par ganger. Man hører jo som foreldre forskjell på gråten til sine små om de har det vondt eller er bare trøtt osv.

 

 

Skrevet

Nei, jeg synes virkelig ikke at barn skal behøve å skrike seg i søvn. Ingen av mine barn skal behøve å gjøre det. Storebror er 2,5 år, sover stort sett natten gjennom, og han har aldri måttet gråte seg i søvn.

 

Samsoving har vært løsningen for oss. De siste mnd har vi begynt å spørre om ikke vi kan gå på stuen før han sovner. Vi setter døren litt på gløtt slik at han hører at vi er der. Vi titter innom ham med jevne mellomrom. Vi respekterer at han ikke vil at vi skal gå hver kveld og om han ombestemmer seg. Det fungerer veldig bra for oss.

Skrevet

jeg er av typen som ikke klarer slikt finner heller andre måter å få barnet til å sove på. passer å at den ikke blir overtrøtt først. og at hann er mett har tørr bleie så s ynger jeg eller stryker på pannen hvis han ikke sovner av seg selv. jeg begynner å grine jeg om babyen sriker seg i søvn. det klarer ikke jeg og jeg syntes ikke det er bra heller jeg da. de skriker av en grunn enten det er kos og nærhet fde trenger eller mageknip el. og jeg har et barn som stort sett sovner fort jeg da. og ikke trenger mye stell for og sovne sovner av seg selv. så når min skriker er det en grunn for det. og da er jeg der.

Skrevet

Gjør det heller ikke med min datter hun er også 3mnd. Om hun begynner å gråte etter at jeg har sagt god natt og gått ut. Så venter jeg litt, så går jeg inn. Stryker henne på hodet og sier god natt og sånn så går jeg ut igjen.. Det bruker å holde her

Skrevet

Enig. Sutring da går jeg ikke inn, for da bruker hun å sovne nesten med en gang

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...