Smertene skal jeg takle men..

[Anonym bruker]

Det har seg slik at jeg ble misbrukt tidligere. For alle som har blitt det vet hva jeg snakker om når jeg sier at man får rett og slett panikk om noen tar i deg uten at du er forberedt. Jeg har slått ned samboer en gang fordi han gjorde det. Det føles som om noen kveler meg samtidig som jeg vil beskytte meg selv.

 

Jeg har født før, det er nå noen år siden. Det gikk helt greit. Utenom når jordmor plutselig stappa fingrene oppi der når jeg ikke var forberedt. Men da hadde jeg så vondt at jeg ikke orka si noe.

 

Denne gangen er følelsen hundre ganger verre. At noen skal se meg der nede får det til å isne i hele meg. Jeg vil ikke ligge der naken, blotta for "hele verden"!

Noe skjer med meg når jeg er gravid. Jeg orker hverken sex eller at noen ser på meg med "det" blikket. Orker ikke tenke på å bli opphissa eller at andre (samboer da) blir det av å se på meg. Da knyter det seg i meg og jeg vil rulle meg sammen til en ball og bare vugge meg selv.

 

Jeg blir redd for det jeg føler. Derfor har jeg utsatt å ta det opp med meg selv. Høres kanskje rart ut for noen, men slik er det.

Nå kan jeg ikke utsette det lenger. Jeg har igjen snaue 3 mnd til termin. Og jeg er redd for hvordan jeg vil reagere om jeg ikke snakker med noen om dette. Fastlegen min er en dott. Han snakker aldri med meg på kontroller. Han har ikke spurt en eneste gang om hvordan jeg har det.

 

Hvem burde jeg snakke med? Jordmor? Ville det vært lurt å spørre om å bli satt igang, slik at jeg kan være forberedt?

Som sagt så er jeg ikke redd for smertene. Men jeg må samtidig føle at jeg har kontroll, ellers er jeg redd for å få panikk!

 

Så er det ammingen. Gud, som jeg gruer meg! Bare tanken på at noen, selv om det er babyen min ja, skal bruke mitt bryst.. Jeg vil løpe vekk og hyle! Jeg husker veldig godt ei jordmor kom bort til meg og skulle hjelpe meg med ammingen. Hun tok på brystet mitt og jeg ville bare gråte. Men turte ikke si noe..

 

Hvordan skal jeg gå frem? Hva kan jeg gjøre som fungerer for både meg og babyen?

 

Dette innlegget passer kanskje ikke inn her. Men vet ikke hvor jeg skal henvende meg.

 

Det jeg aller helst vil er å bli satt igang, og få lov å ha på klær (da mener jeg truse og eventuelt en nattkjole med knapper i) til det er på tide å presse. Og at jordmor alltid har en dialog med meg om hva hun gjør og hva som skjer.

Høres dette helt idiotisk ut?

[Anonym bruker]

Dette høres ikke idiotisk ut i det hele tatt...

Jeg synes du bør ta kontakt med jordmor så raskt som mulig slik at du kan få hjelp! Enten din vanlige jordmor, eller om du ringer sykehuset og ber om en samtale der pga fødselangst.

Har selv gått til samtaler med jordmor på sykehuset, og vi har planlagt fødselen så langt det lar seg gjøre. Min jordmor har hatt møte med alle de andre jordmødrene på sykehust angående min fødsel, og alt er skrevet i journalen min.

Det står det blant annet at jeg må vite at noen skal ta på meg. At jeg ikke klarer at noen tar meg rundt håndledd...hater at noen berører beina mine osv. Har også avtale om å ha klær så lenge som mulig...og jeg får ha en lang t-shorte under utpressing og at jordmor vil være med og hjelpe til slik at jeg vil føle meg ordentlig tildekt.

Vi har nå masse avtaler...og jeg føler meg trygg på at jeg blir ivaretatt.

Jordmor på sykehuset sendte meg også til psykolog for at jeg skulle bli mest mulig klar til fødsel. Har fått kjempeoppfølging!

 

Så du mååååå ta kontakt med jordmoren din/eventuelt på sykehuset snarest mulig...

Jeg ønsker deg lykke lykke til! Håper det ordner seg for deg!

[Nala81]

Hei, kjære deg!

 

Jeg har ikke erfaringer som deg, men jeg vil bare signere det som er skrevet over her.

 

Jordmor er den rette personen å ta dette opp med, og det bør du gjøre så snart som mulig, slik at hun evt kan henvise deg til rette plassen. Jeg synes ikke noe av det du ønsker er hverken urimelig eller vanskelig å gjennomføre. Alle har rett til å bli informert om hva som skal skje med sin egen kropp, og da særlig i forbindelse med noe som sårbart som en fødsel. Men for at helsepersonell skal kunne hjelpe deg på best mulig måte, er de nødt til å være forberedt!

Skriv ønskebrev med konkrete ønsker, både til jordmor/føden og til barsel!

 

Jeg synes forresten at du ordlegger deg veldig godt her, det kommer tydelig fram hvordan du har det og hva du tenker om fødselen. Kanskje det er lurt å ta med en utskrift til jordmor når du skal ta det opp med henne?

 

En annen ting jeg lurte på, er om du får noen form for hjelp for å bearbeide traumene dine utenom fødselen? Kanskje det hadde vært en idé å ta kontakt med en psykolog eller psykiater for å bearbeide ting på litt lengre sikt? Det kan i tilfelle legen din eller jordmoren din sikkert hjelpe deg med.

 

Ønsker deg all mulig lykke til, og håper at fødselen blir en positiv opplevelse for deg!