Hvor strenge er dere? hjelp meg litt i disse situasjonene.

[Anonym bruker]

1. Hvis 4-åringen har rotet utover masse leker og det er på tide å rydde opp. Og hun nekter? Hva gjør dere da?

 

2. Hva gjør dere hvis barnet har "klikket" helt? Springer rundt på gulvet, hyler og peiver med armer og bein, gjør ting hun ikke har lov til som å dra i gardiner, kaste ting i luften, hoppe vilt i sofaen etc? Dette skjer så ofte hjemme hos oss nå, er helt fortvilet og vet ikke hvordan jeg skal reagere. Som regel ender det i grining selv om hun egentlig er i strålende humør, tøysehumør!

 

3. Er 4 år men orker ikke kle av seg klærna selv. Klarer ikke, klarer ikke klarer ikke! Hun gidder rett og slett ikke. Gjelder av og påkledning.

 

[Anonym bruker]

1. Jeg har faktisk tatt frem søppelbøtta, og sagt at det som ikke blir ryddet, kaster jeg. Da fikk pipa en annen låt, og alt ble ryddet på plass.

I en annen situasjon satte jeg alle lekekassene oppå skapet (etter at det var blitt ryddet av meg), og sa at de fikk komme ned om noen dager, når han hadde lært seg å rydde.

 

2. Har aldri hatt dette problemet, men jeg forestiller meg at jeg hadde brukt "time-out". Enten på rommet, eller i trappa.

 

3. Omvendt psykolgi, eller prøvd med en konkurranse, der du f.eks sier at "nå går jeg opp og legger på plass noen klær, så kler du av/på seg i mens" og så ser dere hvem som blir først.

[Sebastienne]

1) Har ikke begynt med det å måtte rydde leker på en fast basis ennå - orker det rett og slett ikke før hun er gammel nok til virkelig å være til hjelp. Jeg har i tillegg en gutt på 15 og ei jente på 2 1/2 , så det er jammen nok av ting som kan skape konflikter i familien gjennom en dag uten at jeg skal lage flere ved å pålegge fireåringen en oppgave hun ikke er stor nok til å ta på seg ennå...

 

2) Hvis hun ikke hører på meg når jeg snakker til henne, tar jeg henne med meg i trappa (etter en advarsel om at det er det som vil skje hvis hun fortsetter). Der sitter vi sammen til hun har roet seg ned og vi kan snakke om hva som skjedde og hvorfor jeg ikke vil at hun skal gjøre det. Hvis hun ikke klarer å roe seg i trappa, går vi helt ut på yttertrappa der det går an å hyle hvis hun har behov for det. Jeg er ikke så bekymret om tøyset går over i gråt. Ofte er det ett eller annet som trigger humøret - spenninger som på en eller annen måte må få utløsning. Og ingenting kurerer det så godt som å gråte NÅR DU FÅR TRØST! (utrolig viktig og skremmende ofte ignorert av slitne foreldre!) Det hersker en misoppfatning av at effekten av å si nei er mindre hvis du trøster barnet etterpå. Det er ikke riktig. Effekten blir større, fordi det er mye lettere båpde å ta til seg kritikk og å komme over en skuffelse hvis du blir møtt med empati!

 

3) Jeg spør: Vil du ta av deg selv eller skal jeg gjøre det i kveld? Noen ganger vil hun likevel selv, andre ganger er det visst godt å bli behandlet som litt yngre. Da kler jeg av henne og hjelper henne med kveldstellet uten å på noen måte stille meg kritisk til det. Barna våre strever ganske mye hver dag med å være "store" i barnehagen. Det skulle bare mangle at de ikke av og til får lov til å "falle litt sammen" hjemme. Alt for mange foreldre har det så travelt med å få barna store. Det er selvfølgelig ikke riktig å holde dem igjen heller, men bare vær lydhør for hva barna trenger og stol på at de kommer til å vokse opp fort nok! Jeg har ennå til gode å høre om en trettenåring som ikke gidder å kle av seg selv om kvelden...

[Anonym bruker]

Veldig enig med Sebastienne.

 

1. Noen ganger trenger han bare hjelp til å komme i gang, det er ofte lettere å begynne når man ikke er helt alene om det. Hvis han er veldig sliten gjør vi motsatt, at det er han som hjelper meg. Da blir han ofte ivrig, for han liker å hjelpe til. Og så får han selvfølgelig ros og føler seg stor og stolt. Eller vi leker "hvem er førstemann ferdig" (lekes ofte når maten lages og mor er stresset...) eller "hvem klarer å rydde mest". Noen ganger har jeg blitt så sliten og irritert at jeg har ryddet bort alt som har ligget på gulvet og gitt det tilbake neste dag hvis han har ryddet opp etter seg da. (Han har som regel vært veldig raskt til å rydde så ikke noe ligger igjen på gulvet når jeg har gått for å hente "rydde bort-posen"...)

 

2. Hvis han er veldig vilter og han ikke klarer å roe seg tar jeg ham inn på soverommet hvor han får lov til å hoppe rundt i sengen min, kaste/slå på puter og få ut masse energi. Er den eneste muligheten inne hos oss hvor han kan rase fra seg. Når han får gjort det en liten stund er han som et nytt barn. Sier noen ganger "kom igjen da, vis meg hvor høyt du kan hoppe!" "slå på puten for da skader du ingen" etc, da begynner han å le og roer seg utrolig fort.

 

3. Enten gjør jeg det eller vi kler av og på sammen når han ikke orker selv. "Jeg åpner jakken så kan du ta den av", "dra opp buksen så tar jeg på genseren din" osv. På spørsmål som "skal jeg hjelpe deg eller klarer du det selv?" kommer ofte svaret "jeg klarer det selv! jeg er stor gutt som x i barnehagen!" Mens andre ganger er han sliten av å være stor gutt i barnehagen og trenger å være litt liten og få hjelp. Sier han "du må hjelpe meg, jeg er så sliten" tvinger jeg ham ikke til å gjøre det selv.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

1. Hadde litt av det samme problemet her med dattern til samboern min på snart 4år. Hun er veldig glad i å leke i stua der hvor vi er, så nå har vi sagt at kun en ting ut om gangen. Det har gjort det lettere for henen å rydde opp, for kanskje det har noe med at det ikke er bomba med leker og masse å rydde opp..

 

2. Dette har vi ikke opplevd. Men hun kan plutselig bli gråte og sutre, så da har vi sagt at hvis du skal være her i stua med oss så må du slutte å gråte og fortelle oss hva det er.. Gråte og sånn kan du gjøre på rommet ditt. Dette har fungert.

 

3. Dette har vi opplevd flere ganger, men da har vi sagt at da får vi være inne da om vi hadde planer om å gå ut. Det har så å si alltid hjulpet.. Om morgningene hjelper vi henne, for hun er trøtt og man har som regel litt dårligere tid da.. Men ellers gjør hun det selv.. Har blitt veldig flink og legger det i skittentøydunken helt av seg selv:) Min gode flinke stedatter:) Må benytte anledningen til å skryte litt av henne:)

[Plutselig_gravid]

1. Jeg har en gutt som nettopp er fylt 3 år. Er det veldig rotete på rommet på kvelden, rydder vi opp i lag og gjør det til en lek. Hvis han er veldig trøtt tar vi det dagen etter. Hvis han nekter - lokker jeg med å lese en ekstra bok til han på sengekanten. Det bruker å funke:o)

 

2.Hvis han er sånn du beskriver - i tøysehumør og helt hyper tar jeg han og legger han i gulvet. Kiler han og tøyser sammen med ham og når vi er ferdige å tøyse, roer vi det ned med en bok. Dette er genialt! Før jeg testet dette ut ble jeg sint og snakket til han - da ble det bare verre.. (hehe leste gjennom nå. Så litt brutalt ut at jeg legger han i gulvet, men dere skjønner sikkert hva jeg mener )

 

3. Min er som sagt 3 år. Jeg oppmuntrer han til å kle på og av seg selv, men innimellom orker han ikke. Da gjør jeg det for han. Gidder ikke å lage konflikt ut av det så lenge han ikke "bruker" meg for mye.

[mammaen til Li@m]

Klar grensesetting er det som alltid funker hos oss.

3-aaringen vaar kler paa og av seg selv, klaer og ytterklar, sko, stoevler, votter, luer, pysjamas...you name it.

Er han skikkelig sliten saa hjelper vi gjerne til hvis han vil det, og slik er det med opprydding ogsaa; han slipper ikke unna, men hvis det er mye aa rydde opp saa gjoer vi det sammen.

Synes det var et godt forslag fra en annen her om aa bruke noe positivt aa lokke med, f.eks. "Naar du/vi har ryddet opp disse klossene, saa kan du velge en bok som vi kan lese", eller man kan legge et puslespill sammen, spille snap osv.

Er han helt hyper faar han beskjed om aa roe seg ned, og han vet at hvis han ikke hoerer etter at han har faatt en en beskjed og en advarsel, saa maa han sitte paa en kjoekkenstol for seg selv i 3 minutter - det hjelper;o)

[Hufsla]

1. Jeg ber han om å rydde opp før barne-tv, før vi skal bgge togbane, se på video eller lese, og gjør han det ikke da, så blir det ikke barne-tv e.l. Dersom han spør om jeg ka hjelpe så gjør jeg selvfølgelig det om det er mulig. Jeg pirker ikke så veldig dersom han er flink, men kan peke og si dersom det virker som om han er mottakelig. Han blir snart tre år.

 

2. Jeg sier ifra at han må roe seg ned, eller så må han sitte i stolen. (en stol som står i stua). Dersom han ikke hører havner han der. Det kommer gjerne i forbindelse med at han kjeder seg, så jeg oppfordrer han til å ta seg en tur ut, der kan han springe og hyle litt mer som han vil:-)

 

3. Det er sværtlite han klarer å kle på seg, noe klarer han å ta av, men jeg hjelper han når han ber om det.

[mamsemomsen]

Ad 2. Synes dere virkelig det er riktig å si til henne at "gråte og sånn kan du gjøre på rommet ditt??" Hva med å finne ut hvorfor hun gråter og gi henne litt positiv oppmerksomhet og trøst. Er enig at sutring er irriterende å høre på men du skriver også gråt. Det er alltid en årsak. Kanskje hun bare ønsker oppmerksomhet?