Snusket er kommet! (langt)

[Nicki_81]

Var på kontroll fredag morgen og fikk da beskjed om at det skulle utføres keisersnitt torsdag eller fredag uka etter (altså senest i dag), men om det skulle skje noe som vannavgang eller rier måtte jeg ta kontakt med en gang. Skulle heller ikke føle for mye nedpress.

 

Senere på fredag ettermiddag fikk jeg en del nedpress og begynte å få en del blodig slim og mer utflod (sorry detaljer). Ble værre utover kvelden, men tok det hele med ro og gikk til sengs som vanlig.

 

Lørdag da jeg våknet var det på samme måten og vi dro på shopping som vanlig. Nedresset og det andre ble bare værre utover dagen og jeg tok derfor en telefon til føden for å spørre litt om hva de ville kalle "for mye" nedpress =P Både jordmoren på telefonen og jeg lo og ble enig om at jeg bare fikk ta meg en tur innom når jeg følte det passet.

Dro da hjemmefra halv 7, mens jentungen satt og så på Amigo. Ting på føden tok tid da jeg måtte vente på vakthavende gynekolog. Etterhvert da ble jeg undersøkt. Hadde ikke mer enn 1cm åpning men var VELDIG moden, så jeg ble lagt inn. Så vidt jeg fikk dra hjem og hente bagen. Jeg tok meg god tid hjemme og måtte organisere med å få barnevakt til jenta. Min mor stilte opp og samboer måtte kjøre henne dit, i tilfelle det skulle bli keisersnitt den natten. Måtte kle på stakkar jentungen som nettopp var sovna. Hun våknet da vi bar henne i bilen og var så lei seg for at mamma skulle på sykehuset, men da man forklarte hvorfor så var det helt greit.

 

Samboer kjørte da meg på sykehuset først. Da jeg atter kom inn på føden fikk jeg bare beskjed om at jeg skulle faste. Greit nok det, sånn i tilfelle. Tiden gikk og ingen ting skjedde. Heller ikke noe skjedde på søndag, annet enn enda mer nedpress, slim og utflod. Fastet etter frokost, etter middag og enda en gang etter kvelds.

 

Dro til den vanlige kontrollen mandag morgen, fremdeles fastende og det ble da bestemt at jeg skulle tas samme dag. Jeg var ganske lettet da, men også nervøs. Nå var det like før. Nervene slo litt krøll på seg. Jeg fikk tatt en siste god dusj før det hele skulle skje. Fikk satt drypp like etter, samboer kom, så gikk vi en tur innom jobben min (sykehusapoteket) og fortalte at nå var det like før. Var der max en halv time før jeg gikk ned på avdelingen igjen. Da jeg kom dit var det i hu og hast å sette kateter og barberes litt før jeg ble trillet opp på operasjonen. Jeg med min sprøyteskrekk hoppet nesten på operasjonsbordet der jeg satt og skulle få spinalbedøvelse. Heldigvis satt samboer å holdt med i hendene. Tok ikke lange tiden før bedøvelsen virket og jeg ble lagt ned, fikk lagt på duk slik at jeg ikke skulle se noe og stroppet fast. Det var tydelig at nurket merket at noe var i gjerdet. Det ble voldsomme bevegelser og hele magen flyttet på seg, selv om ungen satt dypt nede i bekkenet.

Det var nå tid for å begynne operasjonen. Kjente ikke noe til at dem holdt på der nede, annet enn når de løftet på magen og strekte på magemusklene (litt ekkelt). Det ble etterhvert helt stille. Så fikk jeg beskjed om at nå ville jeg kjenne at de dyttet ut ungen i en såkalt falsk ri. Var som om ungen bare skled ut av meg og det ble barnegråt til tusen med en gang, og tårene mine rant. Det var så uvirkelig. Nå var jeg blitt mor igjen kl 14:08 (Tårene triller bare jeg skriver om det). Fikk sett henne bare et lite øyeblikk før de tok henne ut for å tørke litt av henne. Bena stod da rett til værs. Hele ungen var som en V, litt rart å se på men... De kom snart inn med henne igjen så jeg skulle få se, men det varte ikke lenge denne gangen heller. Hun kjempet litt med å få til å puste, så de måtte ta henne med ut for å gi henne litt pustehjelp. Pappaen satt hos meg til de var ferdig å sy og stifte sammen. Først da jeg skulle trilles inn på oppvåkningen gikk han til nurket som etterhvert måtte inn på nyfødt intensiven. Hun hadde noe lavt blodsukker og skulle undersøkes litt ekstra av barnelegene p.g.a. mistanken legene hadde til at det kunne være noe galt med hjertet.

Jeg lå 2 timer på oppvåkningen før jeg hadde full følelse i føttene og kunne løfte rumpa. Pappen kom en halvtime før jeg ble trillet ned. Var som å se på den stolte hane som kom inn der =) Ble etterhvert trillet ned til barsel og jeg fikk min nydelige, men dog litt "rammeskeive" datter inn til meg. Hun tok ikke brystet med en gang, da de hadde måttet gi henne noe for å få opp blodsukkeret. Men kos var det da allikevel. Jeg fikk ha henne i armene og det var hovedsaken.

Vi kom hjem i går og alt er strålende. Kan ikke klage på annet enn at man ikke vet hvor lang hun egentlig er, at hun sover veldig mye og derfor mye melkespreng.

 

Målene var i alle fall 2704gram og 31cm fra hode til sete.

[*Lucia*]

Gratulerer så masse med godjenta! :-)

[Mary1- født victoria]

Så flott!! Takk for at du deler historien med oss )

 

Gratulerer med snuppa!

[Lystpåentiljeg]

Gratulerer med lille jenta di

[Moniken, mamma til 3]

Gratulerer så masse!! Og takk for en fin historie

[Nicki_81]

Glemte jo selvfølgelig og skrive at jeg hadde termin på nyttårsaften, så det ble jo da 4 uker før terminen.

 

Så slipper dere å lete i terminlista for å finne meg der =P

[studentbaby]

Gratulerer!!!

[popkind]

Gratulerer så mye, og takk for historien *snufs* !!

 

Go`klem fra

[Hermelina]

Gratulerer med lille snusket!! : )

Takk for at du tok deg tid til å skrive så langt!!

[Fikk nr to i desember]

Gratulerer så mye med lillejenta!

[Gjest]

gratulerer med nok ei jente!!

rammeskeiv, det var bra sagt!! )

flott historie du har skrevet!! lang og fin!

kos dere masse, masse!!!

stor klem

[Kristannaa]

Flott historie du har skrevet! Gratulerer så mye til dere:)

[Gjest]

gratulerer!! han er nyydelig ;-)

[åsså jeg da :=)]

Gratulerer så masse!!!!

[Hemmeline]

Gratulerer så mye:)

[Mina sin mamma]

Så fin og røranes historie:-)

Gratulere så masse igjen!

[Lillypia]

Takk for fin historie og gratulerer så mye med jenta di:)

[marguritten]

gratulere så mye

[Gjest]

Sterk historie....

 

Gratulerer så masse med gulljenta di :-) og lykke til videre!

[AMINE]

Gratulerer såååå mye!!!