Anonym bruker Skrevet 8. desember 2006 #1 Skrevet 8. desember 2006 Var på omvisning på føden for noen dager siden, og da var det en dame som lå i fødsel samtidig. Hun kom med noen helt forferdelig redselsfulle hyl som skremte vannet av meg (ikke fostervannet da, he he). Har aldri hørt lignende, og det hørtes ut som dødsskrik. Har bare tre dager igjen til termin selv, og har dette altfor friskt i minne til at jeg tør å føde lenger! :-p - Så til dere som har hylt selv under fødsel: Var det kun pga smerte dere hylte, eller var det anstrengelse i tillegg? - I hvilke(n) av fødselens faser var det dere hylte? Takker og bukker til dem som tar seg tid til å svare!
mams74 Skrevet 8. desember 2006 #2 Skrevet 8. desember 2006 Hyling er vanslig på fødestue. Jeg hylte og bar meg selv, og særlig under utdrivningsfasen. Selvfølgelig fordi det er vondt, men også fordi du må få ut "trøkket" ett eller annet sted. Så man kan godt si det var mye pga annstrengelse. Sluttet imidlertid da jordmor tipset meg om å bruke noe av hyle-energien innover, dvs på riktig pressing. Det hjalp veldig. Tror ikke det finnes en eneste fødestue hvor man ikke hører hyling som går gjennom marg og ben. Tenk deg pappaene som står der maktesløse og hører på dette i time etter time...
selfangerkjerringa Skrevet 8. desember 2006 #3 Skrevet 8. desember 2006 Jeg skremte vettet av hu jeg lå på barsel sammen med... det viste seg nemlig at hun hadde hatt føderommet tvers over gangen for meg, og ble livredd da hun hørte dama over gangen som hylte av dødssmerter... hehe.. men det var bare meg Det var ikke bare fordi det gjorde vondt, det var minst like mye fordi det var en veldig kraftig fysisk anstrengelse å føde. Jeg brølte vel mer enn jeg hylte... sånne "vektløfter-brøl" vettu, hehe Tror perioden jeg brølte mest var i den aktive fødselens første fase. Jeg holdt nemlig på i to døgn med harde rier som nesten ikke ga åpning. Men da jeg tippa 5-6 cm åpning gikk det over til "aktiv fødsel", og derfra tok det 13 timer før lillejenta var ute. Selve pressefasen brølte jeg ikke så mye.
Maren Elise og mamman Skrevet 8. desember 2006 #4 Skrevet 8. desember 2006 Alt er forskjellig fre person til person hvordan de reagerer på smertene. Har ikke hylt eller skreket med noen av de to jeg har født, men prøvd å puste meg gjennom riene. Sistemann som står sterkest i minnet, så husker jeg at jeg konsentrerte meg om å "krafse" på madrassen med fingre og tær, samt å puste meg gjennom d hele, spare kreftene på d som skulle skje. Kan ikke huske om jeg hylte eller brølte under utdrivningsfasen heller, tror ikke d var annet enn prusting i forbindelse med pressingen. D jeg faktisk husker godt er at jeg fikk ut gutten min på fem eller seks pressrier, for da hodet hans var ute, så ville jeg ikke sitte utspent i påvente av neste ri, så jeg bare pustet dypt igjen og presset d jeg klarte og ut kom han.
Angelas_Baby Skrevet 8. desember 2006 #5 Skrevet 8. desember 2006 Det er jo GANSKE vanlig å hyle under en fødsel da. Jeg hylte vel mest da han var på vei ut!
corleone Skrevet 8. desember 2006 #6 Skrevet 8. desember 2006 Samme her, kom med noen kraftige utrop under pressriene, husker jeg Det var urkvinnen i meg der og da.
goytil Skrevet 8. desember 2006 #7 Skrevet 8. desember 2006 jeg fikk også beskjed om og bruke energien min på pressing.. he he.. jeg ville nok heller hylt og bært meg men...
Piraka Skrevet 8. desember 2006 #8 Skrevet 8. desember 2006 Første fødsel kom jeg knapt nok med et stønn. Det var en laaaaang fødsel og jeg måtte jobbe aktivt for å komme til målet.Jordmor kommenterte etterpå at kroppen min virket sliten underveis, mens jeg mentalt sett aldri virket sliten. Og sånn var det. Andre fødsel var en styrtfødsel og jeg hadde ingen kontroll, følte jeg. Så da kom hylene fordi jeg redd og slett kjente meg uforklarlig redd. Det var krefter i gang som jeg ikke forstod. Jeg rakk å si til jordmor at jeg kjente meg så redd uten at jeg kunne se noen grunn til redselen. Det var som om prosessen i seg selv, kreftene som var i gang, satte i gang noen impulser til hjernen som var helt uforklarlige for meg. Hylte da som du skjønner kun under selve utdrivingsfasen. Jeg spaserte inn til fødestua med 10 cm åpning og hadde til da ikke ytret noe mer enn helt vanlige ord med helt normal og rolig stemme. (Skjønt spaserte var vel litt drøyt, jeg hang i armene til jordmor og mannen min og gikk det jeg orket mellom riene. Kjentes ut som om ungen skulle falle ned på gulvet hvert øyeblikk som helst )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå