Jeg må være verdens heldigste! :-)

[Anonym bruker]

Gang på gang leser jeg innlegg om hvordan noen sliter med sine menn. De gjør for lite hjemme, hjelper for lite til med barna og er noen ganger nesten ikke hjemme i det hele tatt.

 

Hos oss jobber faren til barna mye han også, men når han er hjemme så er han tilstede. Han er her for meg og han er her for barna. I dag sto han opp med sønnen vår for at jeg skulle få sove. Da lillejenta våkna kom han inn med en gang og ville hente henne. "Bare sov du", sa han. Dette er ikke engangstilfeller. Det er slik vi har det. Vi deler på alt! Selvfølgelig tar jeg meg av det meste av husarbeidet nå som jeg er mest hjemme, men han er ikke redd for å ta i et tak for det.

 

Jeg skryter mye av han. Forteller han hvor glad jeg er i han og hvor takknemlig jeg er for at han er en super mann og pappa. Han sier det bør være en selvfølge at alle fedre stiller opp for sine. "Du har din jobb her og den er like slitsom som min," sier han ofte. Det er så godt å ha det slik!

 

Fra andre hører jeg stort sett bare klaging. Jeg vet jo godt at det finnes mange menn der ute som ser kun seg selv, men mange får nok unødvendig mye pepper også. Hva med å rose mannen litt for det han faktisk gjør? Menn er like glad i å få ros som oss kvinner. Kanskje det dermed motiverer for at de vil helpe til litt mer?

 

Jeg er absolutt ikke ute etter å "ta" de som klager på mannen sin. Jeg vet det er mange frustrerte kvinner der ute. Vil bare si at ikke alle har det sånn. Noen er lykkelige også!

 

Siden jeg vil ha mannen min i fred signerer jeg med

[Anonym bruker]

Har det stort sett som deg....

 

Enkelte dager kan han riktignok være litt lat, når jeg skulle ønske han i stedet kunne gjort noe her. Men sånn er det jo motsatt også, så det må jo egentlig være lov...

 

Eneste jeg har å utsette på min er at han sier som din: At jeg skal få lov til å slappe av... Synes ikke han er så flink til å gi meg lov til å slappe av, så jeg blir sittende meg litt dårlig samvittighet når han gjør husarbeid og jeg slapper av...

 

Ellers er mannen min topp! Så siden jeg også vil ha ham i fred, så får vel jeg og være

[Luni og go'gutten =)]

Helt enig i at vi burde rose mannen mer - ingen menn blir motiverte til å trå til mer av å bare få kjeft.. Det ser jeg veldig godt på min egen.. Når han kommer hjem fra jobb, duller han litt med jr mens jeg lager middag, etter maten lar jeg han få "mannetimen" sin som han ser på nyheter, leser avisen etc. Han har jo vært hele dagen på jobb og er faktisk sliten han og.. Så selv om jeg står opp like tidlig som han og ikke har hatt matpauser og slike ting, så er faktisk å være hjemmeværende husmor "jobben" min.. På kveldene koser vi oss alle tre, jeg har mulighet til å ta klesvask, støvsuge og slike ting (må si at jeg slapper av når jeg kan gjøre husarbeidet i fred).

 

Nei, jeg har det helt supert jeg og, men såklart forstår jeg de som har "talentløse" menn )

[Vestlandske meierier A/S]

Jammen er du heldig!! Skulle ønske jeg kunne si det samme....

[Anonym bruker]

Heldig kan du jo godt kalle det:-) Det er sånn her hjemme også men jeg tror det er det som er "normalen", at mennene er engasjerte i barna sine, hjelper til hjemme etc. Føler ikke at jeg er heldig men tar det som en selvfølge. Det er også en selvfølge at jeg gir han skryt og at han gir det tilbake. Viss han ikke var ansvarsbevist hadde jeg da aldri valgt å få barn med han.

 

De tragiske mennene man til tider leser om her inne er mer sjeldene tror nå jeg, bare at de som ikke har noe å klage over ikke gidder å skrive innlegg om det.

 

 

[MintCondition]

Jeg er også kjempefornøyd med min mann

 

Han stiller opp og tar seg av datteren sin når som helst, og som han sier, det skulle da bare mangle! Det er jo vår felles unge, ikke bare min...dette er et samarbeidsprosjekt

[Anonym bruker]

Jeg er så hjertens enig med deg! Har skrevet inn et lignende innlegg før, men ble skjelt ut kraftig.

[Anonym bruker]

 

Signerer på denne med at sånn har eg det også - så det finnest fine, flinke og supre menn!

 

 

[Gjest]

Jeg er også sammen med en super-pappa. Det er nesten sånn at det er JEG som får dårlig samvittighet, for jeg er redd for at jeg utnytter ham, må passe på så han får nok hvile osv.!

 

For å forstå grunnen til at det ikke er så mye snakk om super-mennene her inne, må en tenke på hva slags funksjoner dette forumet har. Det er en trøst i det å se at flere sliter med samme problemer som en selv har. Hvis en leser om hvor fantastiske menn alle andre har, blir ens egne problemer forsterket hvis en har en mann en ikke er helt fornøyd med. Men hvis en leser om menn som ikke er så flinke, ser ens egne problemer ikke fullt så store ut.

 

En ting som ikke er nevnt her, er alder. Min mann er 37 år, og sikkert mye eldre enn mange av de andre pappaene her. Det er stor forskjell på menn på rundt 20 og på dem som har passert 30!

[april 06;) + mai 09*]

Signerer på denne! Papsen her er så uendelig god på så mange måter. Verdens mest tålmodige mann, som er flink med lillegutt, matlaging, ta sin del av hjemmeoppgavene osv, og ikke minst være en god støttespiller for meg.

Er en del praktiske gjøremål vi har brukt tid på å bli enige om hvordan skal gjøres (eks hvor ofte det er nødvendig å vaske gulvene;), men slik er det jo ofte.

[Anonym bruker]

Ha, tror ikke det har noe å si, min er 42 :-) Han er flink å lage mat og reparere ting. Men husarbeid....tror ikke han vet hva det er!

[Gjest]

:-D

Nei, kanskje jeg tar feil.

Men hvordan er han i forhold til ungene, da? Tror du ikke at interessen og/ eller ansvarsfølelsen i forhold til ungene øker litt med alderen heller?