Knakk sammen hos jordmor i går - flaut...

[Forskeren]

En helt uventet reaksjon fra min side. Jeg er ikke typen som gråter lett, men dog noe lettere når jeg er gravid/hormonell. Jeg skulle bare spørre om jeg kunne få litt ekstra oppfølging/samtaler om fødsel siden min forrige endte i hastesnitt og opplevdes ganske traumatisk for min del (psykisk i alle fall). Dermed fikk jeg hjertebank og tårene spratt!

 

Fordelen var at jordmor tok det på alvor, skulle få samtale med både henne og fødselsteam på sykehuset. Hun mente jeg ikke hadde fått bearbeidet dette nok, noe jeg jo har vært inne på selv. Da jeg fant ut at jeg var gravid hadde jeg mareritt om fødselen/keisersnitt etc....

[OktoberMa-04]

Så fint du fikk sagt det da, selvom du begynte å gråte.

 

Er heller ikke av den typen som gråter lett, men nå sitter tårene mye løsere. Fikk tårer i øynene hos jordmor selv, for hun spurte flere ganger om alt gikk bra, og jeg måtte til slutt innrømme at jeg var ganske sliten av mye jobbing, husarbeid, oppussing og den kommende storebror. Er jo ikke noe å gråte for det, men jeg begynte hvertfall nesten å gråte bare av å si det..

 

Så du skal ikke føle at det er flaut, tror nok jordmødrene opplever mye følelser så de er sikkert vant til det!

 

Lykke til med fødselsforberedelsene!

[Gjest]

Så bra du får oppfølging nå! Jeg synes de gjør en altfor dårlig jobb etter fødselen for å hjelpe kvinnen til å bearbeide den, få nøye info om akkurat hva som skjedde (man husker jo ikke alltid alt akkurat) osv.

 

Så da jeg var igang med fødselen med nr 2 ble liksom aldri riene regelmessige eller gode, jordmoren (en helt fantastisk en!) leste igjennom sist fødsel, som ble en skrekkopplevelse for meg personlig fordi den var for rask og vond, student til stede mot min vilje, jordmor hørte ikke på meg osv, mens jeg tuslet rundt der og mannen var ute for å ordne noe, så kommer hun bort til meg og sier "Du, nå har jeg lest om din forrige fødsel, og jeg tror du nekter deg selv å gå skikkelig i fødsel fordi du er livredd for å få samme opplevelse en gang til. Stemmer det?" Jeg rakk i et brøkdelssekund å bli overrasket over utsagnet for jeg var jo dønn rolig og ikke det minste nervøs, men så plutselig bare brast det for meg, virkelig hulk-gråt og skalv over hele kroppen, så den angsten satt nok mye dypere i meg enn jeg ante. Så trinn for trinn gikk jordmor igjennom sist fødsel med meg og fylte i de hullene som var borte fra hukommelsen min, så snakket hun om denne, om at hun lovet meg å lytte til meg, at smertene kom til å bli slik og slik, og når det og det ble gjort ville det gå så og så fort osv. Kanskje litt i seneste laget å få hjelp, men å som det hjalp, bare 2 timer senere var gutten født, det gikk som en drøm!

 

Hmmm, aknskje en unødvendig historie for deg dette, men ville bare vise at med hjelp kan ting gå lettere og at det er utrolig viktig og bra at du får oppfølgning og hjelp nå slik at du kan føle deg tryggere!

[Forskeren]

Oj, det var jo litt i seneste laget å få hjelp, Alva, men fint at det hjalp!

 

Jo, jeg har vært veldig bevisst på at jeg ønsket ekstra oppfølging på dette. Det er så rart med keisersnitt, som ikke er planlagt, man får skikkelig nederlagsfølelse, føler seg mislykket og ikke som mamma etterpå. Det har jeg snakket med flere som har tatt ks om. For ikke å snakke om dårlig start på ammingen... Jeg frykter egentlig både vanlig fødsel (fordi jeg ikke vet hva jeg går til) og keisersnitt (pga nederlagsfølelse igjen). Fint å få hjelp, det sitter nok dypere i meg enn jeg trodde også, ja.

[Gjest]

Ja, jeg håper virkelig du får god hjelp, både til å bearbeide følelsene din, få full oversikt over hva som skjedde og få så mye info som mulig om hvordan en nesten fødsel, eller keisernsitt, kan komme til å bli for akkurat deg. Jeg vet jo at hvordan du har det inni deg ikke kan bli forandret over noe jeg skriver, men prøv å huske på at man foretar jo ikke hastesnitt uten grunn og at det skjedde med deg har jo ikke noe med hva du klarte eller ikke, men at forholdene ikke lå til rette for at fødselen kunne forløpe normalt, det er jo ikke din feil! Så prøv å ikke føle noe nederlag av den grunn, forholdene var gale, ikke jobben du gjorde!

[Forskeren]

Ja, jeg vet (rasjonelt sett) at det du skriver er riktig ang. hastesnitt. Og det er ikke noe jeg går og tenker på nå når jenta er 2 år, for jeg vet jo at jeg er en "ekte" mamma, og at mamma-jobben egentlig for alvor begynner etter fødsel. Men det visste jeg ikke da, første gangen. Jeg så på fødsel som selve ur-prøven for å bli ekte kvinne/mamma.

 

Det hjelper alltid å få gode ord her inne, takk skal du ha!

[Etaner]

Jeg hadde samme raksjon hos legen min når jeg var på første kontroll. Jeg skulle bare neve pent at jeg gjerne ville ha en samtale på sykehuset pga. hastesnitt sist gang.

Så brøt jeg ut i gråt. Har aldri gjort det før hos legen, jeg var der i 40 min å det var den køen når jeg dro derfra.

 

Jeg har ikke fått bearbeidet forrige fødsel, og etter at jeg ble gravid kan jeg nesten ikke tenke på det engang før jeg griner.

 

Gruer meg veldig til den samtalen på sykehuset, har egentlig bestemt meg for at jeg vil ha planlagt keisersnitt neste gang og er redd de ikke kommer til å høre på meg.

Men jeg tenker på dette hver eneste dag. Før jeg ble gravid hadde jeg virkelig ett ønske om å føde normalt men nå føler jeg at det er helt uaktuellt.. Så vi får se.

 

Men jordmor og lege er jo her for å hjelpe oss, så at vi gråter litt det er dem nok veldig vant til (=

 

 

[Mamman til Hedda & Hanna]

Så godt at du fikk det ut, det er ingen bra ting å sitte inne med.. Selv fikk jeg psykiske problemer etter førstemann pga en traumatisk fødsel.. Og det er vell mye av grunnlage til at vi ventet så lenge på nr 2 som er på vei.. Jeg fikk dødsangst og tvangstanker om mitt eget barn, var så redd for å miste henne, siden vi holdt på gjøre det under fødsel, men alt gikk bra.. Denne gangen skal jeg ha planlagt keisersnitt, og legen ville ikke overtale meg en gang til å prøve å føde normalt, han var 90% sikker på at min fødsel ville havne i keisersnitt igjen..

 

Men sett deg ned å skriv på et ark akkurat hva dine tanker om den siste fødsel var, det hjelper, også det viktigste du må snakke om det..

 

Ønsker deg virkelig lykke til..

[Forskeren]

Hei Lollipop! Bare lurer på hvordan man kan si at det er 90% sikkert med ks igjen?? Regner med at risikoen er større for meg også, men har jo hørt de som har født normalt etter ks. Kjenner igjen dine tanker, var også livredd for å miste jenta mi første halvåret i alle fall, klarte ikke kose meg pga dette. Har også tenkt på om planlagt ks vil være best, men vet ikke. Må snakke med dem først.

 

Lykke til til deg og Etaner også!