sitter igjen med en god opplevelse og ønsker flere som tar dette valget å gjøre det!

[Anonym bruker]

jeg fant ut i forrige uke at vi var gravide på nytt og dette var utrolig tøft for oss, spesielt meg. vi har en sønn som nå er 8 mnd og valget vi aldri trodde vi i det heletatt kom til å vurdere ble bragt på bane...vi konkluderte begge at dette ikke gikk og valget var tatt, men først ble det besøk hos fastlege og gyekologisk poliklinikk, alle jeg snakket med i forkant av selve aborten va utrolig snille mennesker som ville meg godt, det føltes trygt!

 

og idag tidlig be jeg kjørt til sykehuset for å gjennomføre selve aborten, gruet meg forferdelig...ikke for selve konsekvensen av den, for det forsonet jeg med så snart valget var tatt(egentlig visste jeg vel inni meg at dette var hva jeg ville før vi i det heletatt pratet om det, men det var jo godt å få det bereftet av samboer at han var enig!), men heller det at det skulle bli en grusom opplevelse. vondt å jævlig liksom, for jeg leste jo det man kommer over...for å forberede seg ørlite for hva som komme skulle...

 

MEDISINSK ABORT...min opplevelse.

 

kl 9 idag ble jeg møtt av en kjempekoselig sykepleier, hun viste meg rommet mitt for dagen og hentet det nødvendige av piller(smertestillende og modnings piller til livmor)og utstyr(sykehusskjorte mm) og forklarte hva som skulle skje, med tanke på at jeg har vært konstant kvalm de siste 3 ukene var matlysten heller dårlig, men hun tilbød seg alikevel å komme med litt mat i tilfelle...å gud så mye godt hun kom med! fikk juice, vann, forskjellig brød og pålegg + frukt, så dette ble de første og beste frokosten på lenge! tok pillene og ålet meg i sykehus skjorta, la meg godt til rette i senga og begynte på boken jeg hadde med.

 

etter en 45 min kjente jeg svak mensmurring og jeg kjente at jeg begynte å blø litt, hver gang jeg gikk på do kom det litt kraftigere blødninger mm men ingenting var vondt å ikke særlig ubehagelig heller, timene gikk og jeg leste ut boka og såg på tv samtidlig som jeg ble oppvartet og godt passet på av sykepleieren! kl 14:00 idag var det hele over og jeg kan helt ærlig si at dette ikke var så ille. det skal sies at jeg var velig instilt på dette, men det tror jeg de fleste som tar dette valget er.

 

vet ikke helt om dette kanskje hjelper noen å sleppe frykten for en grusom opplevese, men det håper jeg!

 

for de som har valgt dette selvfølgelig! ikke de som går å lurer på om de skal ta abort! for det valget er det bare du selv som står for, uavhengig om folks bedre eller dårligere opplevelser kring tema.

 

det var hvertfall godt å få skrevet dette, god måte å bearbeide hendelsen på!

 

takk for meg!

 

til alle der ute som tenker og drøfter, lykke til! men en ting skal du tenke på: uansett hvilket valg du tar så er det riktig! (siden dette er individuelt!)

 

klem fra M!

[Anonym bruker]

hei du;)

er glad å lese at du er fornøyd med ditt valg.

 

Jeg tok en kir.abort da jeg var 19 år (5 år siden) jeg angret aldri på valget jeg tok, da jeg ikke hadde kjæreste og ikke var helt sikker på hvem faren var. (2 mulige) Det var det riktige for meg.

I dag er situasjonen noe anderledes. Jeg er 24, jeg har samboer og ønsker meg barn. men kanskje ikke helt enda.

Er nesten ferdig utdannet, men ikke helt. hva vet vel jeg om svangerskapet blir vanskelig? Jeg er tilbudt en knall jobb mot at jeg blir ferdig utdannet innen juli. termin blir i ca juni/ juli. Jeg tjener godt nå siden jeg greier å jobbe en del ved siden av skolen, men tenk om jeg da ikke blir ferdig, mister jobben og alt går på tverke?

Vi leier pr dags dato, men skal kjøpe så fort jeg får jobb og fast inntekt.

Jeg tør ikke ta sjansen på at et barn skal ødelegge det.

På en annen måte hadde det gått, jeg må uansett finne ut av hvilke rettigheter jeg har økonomisk.

 

har hørt det er 80% inntekt av det du har tjent de siste mnd...?

med årslønn på bare 259 000 med ekstravakter blir ikke det mye penger. får 320 000 når jeg er ferdig og en 100%. det er noe helt annet... så jeg er usikker...

[shirin]

Hei!

Først: forstår at dette er vanskelig. Men hvis du leser innlegget ditt på nytt, ser du at du kun har økonomiske argumenter for abort. Jeg føler at det mangler en del, før du er klar for enten det ene eller det andre.

Du eller partneren (du kan velge å gå på jobb etter 6 uker!) får enten 100 % i 42 uker, eller 80% i 53 uker. 5 uker er minst reservert til far, de første 6 uker etter fødselen er reservert til mor. Alt dette kun hvis begge foreldre har rett til fødselspenger. Det er snakk om gjennomsnittet fra de 6 beste av 10 foregående måneder lønn før du går ut i permisjon.Hvis du skal jobbe og planlegger å amme, har du krav på en time hver dag til amming. Enten slutter du før, eller tar en times middagspause. Men dette er ulønnet. Hvis de vil ha deg på den jobb, må de ansette deg uansett om du er gravid.

Lykke til med valget!

 

[Anonym bruker]

som du sikkert skjønner er det økonomiske viktig for meg. fra å ha ca 15 000 i mnd ink lånekassen til å få under halvparten er jo ingen ting. og da har vi ikke fått leilighetn vi skulle kjøpe heller. mulig jeg er egoistisk, men jeg ønsker barnet det beste, og det kan jeg ikke gi det akkurat nå.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Så bra at du hadde en positiv opplevelse. Selv tok jeg medisinsk abort på mandag, og det gikk egentlig greit for meg og. Men jeg var nok litt uheldig, for jeg fikk veldig vondt. Måtte få morfinsprøyte, og var egentlig ikke forberedt på det. Egentlig så hadde jeg bestemt meg for å ikke legge ut min historie her, for jeg er så redd for å skremme noen. Hadde lest så mange skrekkhistorier selv før det var min tur.

Men på en annen side så ver det vel ikke noen skrekkopplevelse for meg selv om det var vondt...alt gikk etter planen, og sykepleierne var kjempesnille. Antagelig hadde jeg såpass vondt for jeg var kommet veldig langt på vei, var 8+5...

 

Og for de aller aller fleste går det veldig greit - alle de andre i rommet slapp unna de store smertene.

 

Selv har jeg fortsatt litt vondt, men regner med at det går over snart...Blør også ganske mye enda, men ikke konstant...

 

Vet at dette var det riktige valget for meg, og jeg er så glad for at jeg er ferdig med det. Vet med meg selv at jeg ikke er av typen som har dårlig samvittighet og angrer etc, så nå gleder jeg meg til å ta fatt på livet igjen, etter å ha hatt på "pause-knappen" i to måneder.

 

Lykke til videre til deg:)