Den lille får ikke så mye tid med Pappa`n sin!

[Anonym bruker]

Velger å være anonym fordi jeg ikke vil at sambo skal oppdage innlegget.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så skuffet over at han ikke viser mer interesse for sønnen vår. Når han kommer hjem fra jobb er det kansje bare bort å klemme og si hei...også rett på sofaen med avisa etterpå. Kjenner jeg snart vil eksplodere...har holdt hva jeg mener om dette lenge inne nå. Har ikke villet si noe fordi siste jeg nevnte noe så fikk jeg høre at jeg mente han var en dårlig far. Derfr har jeg latt han få tid på seg....men det hjelper jo ikke det heller. Hvordan skal jeg si dette på en "fin" måte?

Vil jo ikke klage på han hele tiden heller, men tenker på lille gutt jeg da. Han blir jo ikke kjente med pappan sin han da. Nå er han 4 mnd og tiden går fort. Jeg gjør jo alt!!!!!!!!!!!! Hvis jeg spør om han kan skifte bleie da gjør han det, men aldri på eget intiativ. Hvordan er det hos dere andre?

[Anonym bruker]

Hva med å rett og slett ta deg en liten tur ut, så må de være sammen en stund :-) Gå på trening, på butikken eller bare gå deg en tur.

[Anonym bruker]

Glemte jo å svare på det du spør om da, beklager. Mannen min studerer og jobber deltid. Han bruker mye tid sammen med sønnen sin når han er hjemme, og har ham alene hvis jeg er på trening eller skal ut på noe. Trenger ikke be ham skifte bleie osv hvis det trengs.

 

I kveld f.eks kom han hjem halv ti fra jobb, og like etter våkner knøttet. Han går straks inn på rommet (uten at jeg har sagt noe) og roer ned gutten vår.

[Anonym bruker]

Hei, HI her!

Takk for svar. Kansje jeg bør dra ut litt oftere på kveldene da. Har tenkte på det se. Som regel så har jeg tatt med meg lillegutt, men det skal jeg la være med fremover. Får håpe det forbedrer situasjonen....hvis ikke så må jeg si ifra! Sukk!

 

[Anonym bruker]

Min samboer var ikke så flink i begynnelsen heller, han sa han ikke visste helt hva han skulle gjøre med vår datter. Det begynner å bli bedre nå som hun kan smile og le når samboeren leker med henne. Han er blitt flinkere til å stelle og være alene hjemme med henne også.

De første 4 månedene følte jeg det samme som deg, men heldigvis har han begynt å vise mer interesse for sin datter de siste ukene.

Hun er 5 måneder nå!

 

Jeg har nevnt det for min samboer i ett par ganger, og han tok det ikke så fint:-( Vi kranglet litt, så om det fins en fin måte å fortelle sin kjære at han bør tilbringe mer tid med sitt barn så vil jeg gjerne høre det også:-)

 

Jeg håper det ordner seg for dere

Lykke til videre

[Anonym bruker]

Hei, Vi har nettopp snakket om det samme med en familieterapaut.

Vi gikk dit pga en del opphoping. Vi var begge så fornøyd med opplegget. Jeg fikk sagt nettopp det du forteller, det viste seg at min samboer selv trodde han var flink og tok en del i.

I steden for å klandre han skulle jeg fortelle at.. jeg føler, eller jeg skulle ønske at du ville være tilstede mer og kose og leke med datteren din.

Vi fikk rensket veldig bra opp uten å diskutere og krangle.

En annen ting... du er masse sammen med barnet ditt og føler han går glipp av mye tid. Min samboer sa at han stor koste seg med henne og meg når han først var hjemme. Det var overraskende for meg da jeg ikke følte det slik. Og jeg trodde han.

Nå har han blitt ennå flinkere bare på et par dager. Deilig å se.

Lykke til håper dere klarer å prate om det. Du vil eksplodere til slutt uansett og det er i allefall ikke sunt eller bra. Så prat med mannen din.

[Anonym bruker]

Kunne tro det var meg som hadde skrevet innlegget. Min sønn er også 4mnd og faren gir en klem og prater litt med han når han kommer fra jobb, og så går turen til sofaen der dataen er og tv. Så sover han der en stund før det er leggetid til sønnen vår. Som du sier, så kan han skifte en bleie eller gi han mat hvis jeg spør, men gjør aldri noe på egen hånd. Jeg spør hele tiden om han har lyst å skifte bleie, legge han og bade han, men han er sliten og trøtt, eller så sier han at ok da, så kan ejg gjøre det. Men da tar jeg ofte han, for jeg vil faren skal kose seg med å stelle og bade han. Ikke gjøre det fordi jeg absolutt vil han skal gjøre det. Jeg tror at sønnen vår merker hvis han "ikke er tilstede" og vil stelle han. Til nå så har jeg tenkt at det sikkert kommer senere når sønnen vår blir litt større. Han sover hele natten så jeg er uthvilt på dagtid og jeg elsker å dulle med han, så jeg lar pappaen slippe unna. Men pappaen er flink til å hjelpe meg med husarbeidet i helgene og slikt. Kan holde sønnen vår med selskap når han kommer fra jobb hvis jeg er midt i middagen, men vil jeg skal ta han igjen så snart som mulig slik han kan sjekke msn og mailer ol på dataen. Men jeg er optimist, det kommer senere. Det er han som går glipp av denne herlige tiden, og han vil angre. Sønnen vår vil bli en mammadalt, men da får han trø til når jeg vil ut alene.....

[Anonym bruker]

Skjønner at jeg er veldig heldig. Pappaen til gutten min er fantastisk med han og skifter bleier, leker og koser og gir mat. Sånn har det vært fra dag en. Det kan hende at det har noe å si at han er 38 og har to barn fra før. Han sier selv at han er mye roligere nå med gutten vår enn når han fikk første når han var 24.

Jeg tror nok at vi mødre generelt ikke er så flinke til å overlate ansvar til pappaen men vil ha et overblikk. Jeg må tvinge meg ut av huset av og til:) Skal snart begynne å jobbe og da skal pappaen være hjemme i over to måneder. kanskje det hadde vært en løsning for dere, at pappaen er hjemme alene i permisjonen?

Men jeg kan veldig godt skjønne frustrasjonen deres - vi har hatt den samme utfordringen men med mannen min sine to jenter han har fra før. Null interesse og sjalusi. Men det er en annen historie......har heldigvis begynt å gå seg til nå (skulle bare mangle, har gått 7 1/2 måned....=

Ha en fin førjulsdag!

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor du ikke kan snakke med ham om dette? Alt for mange jenter som ikke klarer å stille krav, og alt for mange par som ikke klarer å kommunisere med hverandre.... For guds skyld - snakk med hverandre!!! Fortell hva du ønsker og forventer!!

[Tibra]

Kanskje det går an å innføre et rituale med at det er pappaen som tar kveldstellet, med bad og pysj og kos? Så får han på en måte sin egen greie, og siden det er avtalt at dette er hans "jobb" så slipper du å føle at du maser... Og som de andre her sier: snakk med han (og istedenfor å anklage, si hvor fint det hadde vært både for han og babyen om han tok litt mere del - og få frem at det er jo tross alt like mye hans ansvar at feks babyen har tørre bleier på).

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn en stund. Men så begynte jeg å spørre, f.eks: Ta på pysj, gi grøt, etc. Og etter hvert begynte han å like de små tingene han gjorde med sønnen sin...