om soving på foreldrenes rom

[bolla piggsvin]

hei..

dette er vell litt for dere som har barn fra før..

 

jeg bare lurte på hvor lenge ca deres lille barn sov med dere på deres rom før dere flyttet barnet til eget soverom?

 

[rødhette*]

Nå har ikke vi barn fra før, men vi har allerede bestemt at vårt lille gull skal sove inne hos oss i ca 3 mnd. Da blir vi å flytte h*n inn på eget rom, fra kurven inne hos oss til sprinkelsenga som står på barnerommet

[Abracadabra]

har heller ikke barn fra før, men planen vår er at i hvert fall når barnet begynner å sove hele natten skal vi flytte h*n inn på eget rom. så spørs det når DET blir, da. ;-)

[Gjest]

Ca et halvt år, og det var en drøm... Kunne ikke før, pga rom som måtte deles av og pusses opp etc. Spørs om det blir litt tidligere denne gangen, barnerommet er uansett vegg i vegg med vårt soverom.

[Mammaja 120107]

9 måneder.

Det var lengre enn planlagt, men så lenge jeg var oppe 3 ganger om natta var det enkleste å bare rulle han over i senga vår.

[Anonym bruker]

3 1/2 år. Blir vel det samme med denne krabaten, tenker jeg.

[*Lucia*]

Hvorfor har dere barnet på foreldrenes soverom i 3,5 år? Pga plassmangel?

[25 år gammel mamma]

Vi tenker vårt barn skal sove der et års tid, men man vet jo aldri slike ting før de er prøvd ut, kanskje det blir lenger eller kortere. Jeg tror det er best å ikke sette noen spesiell tid, da tror jeg man kanskje kan bli litt for mye opptatt av tid.

[alim]

Hadde første barnet liggende inne på rommet det første året. Rett og slett fordi jeg sov bedre når jeg hadde henne der. De fleste mødre blir så vare når de får barn. Hvis noe hadde skjedd ville jeg ha våknet med det samme. På den andre siden kan det være plagsomt hvis du skal våkne hver gang barnet gir lyd fra seg.

[Anonym bruker]

ja, det og.. Vi syntes alle tre at det var en fin løsning. Slapp å stå opp om natta dersom lillingen ble urolig. Bare å strekke ut en hånd og så ble det stille. Tryggheten var gjensidig, for lillingen hadde i tillegg pusteproblemer, så det var greit å ligge i nærheten for å følge med. Barnerommet var ikke klart før den tid heller..

Nå har vi bare to rom å fordele på 4 stykker, så for at den største skal slippe å ha barnegråt rundt seg, blir det den samme løsningen denne gangen også. Kan ikke se noe negativt med det Vi liker det sånn.

 

(sover i sin egen seng, selvfølgelig..)

[*Lucia*]

ok :-) Skjønner veldig godt det med tryggheten!!! :-)

[rødhette*]

Forresten, så må vi nok flytte babyen over til eget rom rundt 3 mnd. For kurven kan ikke brukes noe særlig lengre enn det, og vi har ikke plass til sprinkelsenga på vårt rom, tror jeg.

[Fjerdemann på vei]

Her sov han på vårt rom til han var ca 6 mnd, så sov han i ganga i et par mnd mens vi fikk pusset opp rommet hans ferdig (Så all malingsgass ol kunne trekke ordentlig ut av veggene).

 

Neste mann blir vel liggende på vårt rom i ca like lang tid, men når han skal få eget rom, må vi dele vårt, så er litt i tvil hvordan vi skal ordne rommangelen i mellomtiden mens vi pusser opp. Det er ikke plass til alle tre i ei lita gang;)

 

Slettes ikke lett med små hus nei...

[chrika]

har en gutt som blir 4 nå i februar...han fikk eget rom like før han fyllte ett år,sover der av og til...men nå ligger han å sover søtt i senga vår!)

pappan pendler til svalbard på jobb,så da synes jeg det er godt å ha han i senga vår...ikke gjør det noe heller!!

men det kan bli trangt med 4 stk i senga, så vi må vel ha litt skjerpings på det!!)

[Leola]

Babyen sov inne hos oss til vi tok avvenning med nattmåltid. Dette er vel etter boka i 6 mnd alder.

Da ble det inn på eget rom og avvenning med papsen.Har sovet hele natten siden:)

[Anonym bruker]

Hva gjør man når man ikke har plass på soverommet til noe ekstra, da?

[♥Dumle♥ har tre søte små♥]

Da snuppa var 4 uker greidde jeg ikke ha henne på rommet vårt lengre,jeg våkna av hver minste lyd,og faren låg og dunka borti meg og spurte " er hun sulten skal du ikke gi henne litt mat nå?"

Ble lei og tenkte hun kunne få lage høyere lyd viss hun var sulten.

Alle sov mye bedre etter det:-)

 

Den neste som kommer blir vel boende på rommet vårt litt lengre pga barnerommet er på loftet og vi sover i 1.etg.

Da er det litt mer styr å springe opp og ned flere ganger pr natt.

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Sønnen våres sov vel hos oss i 4 mnd...men det var bare fordi at vi ikke hadde rom på samme plan..Han sov rundt fra han var ca 2 mnd.

Nå har vi rom vegg i vegg med babyrommet så jenta havner på eget rom så fort vi slipper å stå opp midt på natta...

 

 

[oops!]

Husker ikke helt, men hun var over 6 måneder. Og hun sov MYE bedre alene. Jeg sov med babycall og løp som en strikk ved det minste klynk, men det slutta snart. Ble snart slutt på natt-amming. Har hørt flere si at babyen våkner av melkelukten, tror det var noe i det for vår del. Og siden har hun sovet hele natten!

[selfangerkjerringa]

Siden vi bodde en periode i ei lita to-roms leilighet, varte det helt til hun var 9mnd før datteren vår kunne flytte inn på sitt eget rom. Da flyttet vi tilbake til huset vårt Og gjett om nattesøvnen ble en annen for oss alle tre! Endelig kunne vi slutte med natt-amminga - så lenge mamma ligger i rommet og lukter melk, våknet lillejenta og var sulten på natta. Men på eget rom var lufta melkeluktfri Pappa var inne hos henne et par netter i overgangsperioden, pluss at hun hadde en vannkopp tilgjengelig til de gangene hun våkna selv, men det tok faktisk bare et par dager før både mor, far og barn sov hele natta gjennom for første gang på 9mnd Godt for oss alle!

 

Denne gangen antar jeg vi kommer til å flytte baby over på eget rom en gang mellom 3 og 6mnd - får se litt nærmere på hvordan det blir.

[rahi]

Vi ventet til datteren vår var ett år før hun sov på eget rom. Hun våknet mye om natta og fortsatte egentlig med det til hun var 1,5. Ble litt overrasket over at så mange flytter barna ut så tidlig, innbilte meg at omkring ett år var det vanlige. Hvis det hjelper på nattesøvnen for mange høres det jo lurt ut.

[Maren Elise og mamman]

Jeg har to barn fra før. Vår eldste fikk eget soverom da hun var ca året, og lillebroren som kom tre år etter flyttet sammen med henne da han var ca 8 - 9 mnd. D har fungert kjempebra, de sover fremdeles på samme rom, men skal få egne rom til sommeren. Må bare dele av stue først. Den lille frøkna vi venter nå skal også få hvertfall et halvt år inne hos oss før vi flytter inn på d lille naborommet. Flyttet rundt på rommet igår, hadde litt redebygge følelse tror jeg, slik at d skulle bli plass til sprinkelsenga. Gleder meg til å sette den opp, men må vel vente til etter jul med det.

[愛 siusiu 龍]

gutten min er 14 mnd snart og sover fortsatt på rommet vårt, somregel imellom oss i dobbelsenga. det sistnevnte er vell ikke akkuratt å foretrekke så kommer til å legge han i sprinkelseng nå. en av fordelen ved å være prematur hehe. skikkelig bortskjemt.

nestemann kommer til å sove i egen seng men inntil dobbelsenga på samme rom. det føles trygt å ha de små så nærme. jeg ville ikke lagt min 3-4 mnd gamle baby på eget rom. alt for skremmende for meg.. og langt å gå om natta for å gi mat etc.

 

[Fru Lee]

Jenta vår ble lagt på eget rom fra hun var titt over 4 mnd. Da spiste hun fire ganger om natten og to ganger om dagen! Litt slitsomt for mor...Dette rettet seg omtrent med en gang hun kom på sitt eget rom. tror alle sov mye bedre. Jeg syns i utgangspunktet dette var litt tidlig, men mannen mente dette var eneste løsning på "problemet"(tror nok menn er litt mindre "sentimentale" på slike punkter, mer praktiske lissom:-)). Jeg angrer ikke på dette. Nå tar vi det bare som det kommer.

 

Men jeg har ingen ambisjoner om å vente til h*n sover rundt, det gjorde ikke datteren min før hun var over halvannet:-)

[♥ Mamma'n til go'jenta GRAVID♥]

Her skal snuppa på eget rom etter 14 dager, det er planen hvertfall...