Jeg klarer ikke "forstå" at jeg er gravid, tror jeg....... litt dårlig samvittighet for dette :(

[Anonym bruker]

Jeg var på UL i går, så den lille spiren lå der, jeg er 9 uker på vei. Det var deilig å SE at det var "noe" inne i der liksom, og så deilig å se hjertet slå, alt var greitt liksom.

 

Men... den store overlykken... Hvor er den? Dette er min 2 graviditet, sist gang gikk jeg rundt på en sky hele graviditeten, ALT var sååå fantastisk....

 

Nå var jeg ikke dårlig sist graviditet da, kanskje det har noe å gjøre med "dempinga" på gledestårer og hysteriske overlykke, hehe

Men, det er litt sårt... kunne ønske jeg HOPPET av glede.

 

Ikke misforstå, jeg er GLAD for jeg er gravid, det var planlagt og alt!! Vil for alt beholde barnet!!!

 

Kanskje det er derfor jeg ikke har sagt det til andre enn samboeren at jeg er gravid kanskje... siden det på en måte ikke har gått opp for meg selv enda... Magen vokser, jeg har sett barnet... hvorfor er jeg slik da?

 

"en litt fortvilet tøysejenta"

 

[Anne-B.]

Du har vært gjennom dette før, kanskje dette har litt med saken å gjøre? Det er ikke helt det samme for meg som da jeg gikk med datra mi, selv om jeg er kjempeglad for at det endelig har skjedd! Men jeg veit liksom hva som venter, og nå har jeg bare lyst til å bli ferdig med svangeskapet og få babyen min i armene!

[Anonym bruker]

Er litt redd for hvordan det blir med to barn og på en måte. Har jo bare hatt ei til nå... hørtes kanskje dumt ut...

 

Men.... Det er det største som har skjedd i livet mitt å få barn!! Så, gled deg masse, det er helt fantastisk!!!

 

 

HI