DA MIN PRINS KOM TIL VERDEN: (TØFF HISTORIE)

[Mouniq_ *mamma jeg* =)]

Mandag 27. November kl 08.15 begynnte vannet å gå. Etter 3 døgn uten et sekund søvn.

 

Fødselsangsten begynnte å bre seg kraftig utover meg de siste ukene før fødsel, og ble ekstrem de siste dagene. Ikke sov jeg, ikke spiste jeg, bare gråt. Hele tiden, dag og natt. Jordmoren jeg gikk til var klar over min angst, og planen var at vi sammen skulle få lagt opp en "plan" på fødselen slik at jeg skulle føle meg trygg. Men så langt kom vi ikke, da lillegutt meldte sin ankomst 3 uker før termin.

 

Samboeren var 25 mil unna på arbeid, og skulle ikke komme hjem på enda 4 dager. Jeg var barnevakt for bikkja hjemme hos min far (over 1 time unna sykehuset) da jeg merket at vannet gikk. Ikke var jeg sikker på hva som hendte, jeg lo først, men så kom tårene krypende i øyekroken. Jeg ringte sykhuset, og de ba meg komme. Etter 1 time med telefonrunde for å få tak i noen som kunne kjøre meg, fikk jeg tak i en venninde som tok fri fra arbeid. Etter 10 minutter i bilen begynnte riene å komme, med 4 minutts mellomrom, men var ikke så vonde. Da jeg kom på sykehuset ringte jeg min svigerinne som kom og tok over for venninden min. Jordmoren sjekket meg, og det var helt sikkert vannavgang og 3 cm åpning. Heldigvis var det "min" jordmor som var på arbeid. Samboeren fikk beskjed, og han kastet seg i bilen så fort han kunne, heldigvis.

 

Riene ble mer og mer intense, men jeg kunne ennå overleve de. Etter hvert følte jeg for å prøve lystgassen, noe som hjalp meg masse til konsentrasjon om pust. Samboeren kom ca kl 14.00, og da var det 4 cm åpning, og jeg ble konstantert i fødsel. Riene var veldig vonde nå. Jeg ønsket epuderal bedøvelse. Epudralen ble satt, og riene var grusomme nå. Men etter 2 nye timer med ekstem smerte virket ikke epudralen som den skulle, og jeg var fortsatt kun 5 cm åpen. De satte drypp på meg, og skrudde epudralen kraftig opp, men smertene ble bare verre og verre, helt grusomt. Anestesilegen kom og satte lokalbedøvelse i ryggen, men den virket heller ikke. Han bestemmte seg for å prøve å sette epudralen på ny. Han stakk meg 3 ganger i ryggen, men traff ikke. Han ringte på en annen lege, han stakk 4 ganger, men traff heller ikke. Da ville de ikke stikke meg mere, da de mente jeg kom til å få skader i ryggen.

 

Panikken bredde seg over meg, og det var på tide med vaktskifte. Heldigvis var det en super JM som kom. Jeg så på samboeren at han slet nå, at dette var ekstremt tøfft for han.

 

Kl 20.00 var det ingen framgang i fødselen, fortsatt 5 cm åpning, med drypp. Og der lå/satt jeg med panikk og uutholdelige smerter. Jeg var så trøtt, og så fantastisk sliten. Jeg ante ikke at en kunne føle så mye smerter. Jeg skrek, masse. Jeg fikk ordentelig panikk. Jeg ba om keisersnitt sikkert 4 ganger, jeg var så forferdelig redd. JM syntes jeg var flink som taklet riene så bar, sa hun. Men nå var det på tide at noe skjedde. Hun ringte legen. De bestemte seg for å utføre ks, da det ikke var fremgang i fødselen. Jeg ble så lettet, men samtidig var jeg så grusomt redd, følte meg helt full av frykt. På veg ned til operasjonssalen var riene så sterke om kom med 30 sek mellomrom at jeg nesten svimte av, Jeg gråt og gråt og gråt. De satte spinalbedøvelsen, GUD så deilig å få bort smertene. 9 personer inkludert samboer var inne i rommet. Verden var en helt ny, nå som smertene var borte, men jeg gråt fortsatt mye. Etter 10 minutter løftet de ut barnet som skrek så inderlig. Etter 5 minutter kom de med den nydeligste gutten som jeg noen gang har sett, han gråt, og jeg gråt. Tror ikke det var et tørt øye i hele operasjonssalen i følge JM. JM holdt gutten opp til ansiktet mitt, så jeg fikk se og lukte på den lille herligheten. Samboeren smilte lettet. Jeg skulle syes sammen, så JM og sambo dro for og veie og måle gutten. En havtiime senere kom de ned til meg på overvåkningen, gutten var 2690 gram og 47 cm, så liten.

 

Jeg var så lettet... Lå og så på gutten resten av natten..

 

Så inderlig nydelig.

 

JM forklarte meg dagen etterpå at gutten hadde lagt med pannen opp, og hadde sittet fast med hodet i bekkenet, så jeg hadde ikke kunnet født han på vanlig måte.

 

Smertene jeg hadde de neste dagene var ganske vonde, men INGENTING i forhold til de smertene jeg hadde dagen før. Min fødsel endte opp akkurat slik jeg var redd skulle skje. Jeg sitter her nå, 10 dager senere og strigråter når jeg forteller dette, men jeg har verdens nydligste gutt i armene.

 

Aldri om jeg skal igjennom dette på nytt, aldri!

[*Lucia*]

Så bra at det gikk fint til slutt. Men tøff historie ja.....

 

Stor klem til deg!! :-)

[tess27 jonathan kom 23.12.06]

ååå.. fikk helt gåsehud og tårer i øynene når jeg leste dette jeg nå... stakar det hørtes kjempe tøft ut... men bra det står bra til med deg og barnet da:)

 

håper dere får en fin jul sammen:)

 

masse klemmer

[Yana]

Gratulerer med gutten. Synd det vart så tøft for deg.

[Ma&Ae]

Sprøtt, det var nesten akkurat som å lese min egen historie fra forrige fødsel.. Det er grunnen til at jeg har kjempet gjennom planlagt KS denne gangen!! Jeg anbefaler deg at du får det skriftlig nå, at hvis du skal ha flere barn blir dem tatt med KS. For det har ikke vært noen enkel match å overbevise dem på sykehuset at jeg faktisk er liveredd for at det skal bli en sånn fødsel til.

De argumenterer med at "ja, men det gikk jo bra med både mor og barn", og "det kan gå veldig annerledes denne gangen, det går som regel bedre for annengangsfødene"..

 

Gratulerer så masse med gutten:-)

[Bratsj]

Gratulerer så inderlig masse !!!

Dette er også en ren avskrift av min fødsel, på en prikk lik (bortsett fra at jenta mi satt så fast nede i bekkenet at hun måtte tas med tang gjennom snittet)

Nå har jo jeg to snitt bak meg (snart) og dermed blir det automatisk KS hvis vi skal ha et tredje barn.

Nå må dere kose dere masse og legge det vonde bak dere.

 

 

[Mjøsa og prinsessa]

Snufs, nå sitter jeg og griner når jeg leser. Det var tøft.

Det er så typisk når man har fødselsangst også.

Koselig at dere koser dere nå.

Kos dere masse videre!!!!!!!!!!!!!

 

Klem

[Desember17*overtid*]

Å, huff å huff...håper virkelig ikkje eg får ein så tøff fødsel...men det gjekk no bra til slutt da!!! Du har no fått ein fantastisk belønning for strevet da. Lykke til videre!! Å gratulere så kjempemasse

[Hemmeline]

Synd fødselen din ble så tøff:( Heldigvis gikk alt bra med både deg og prinsen din.

Gratulerer så mye:) og lykke til videre. Nå må dere kose dere masse alle 3:)

[januar mamma 2011]

Oj det var en tøff opplevelse. Men godt at det gikk bra til slutt.

Det er godt å lese historiene deres. Godt dere føler for å dele den med oss.

Lykke til videre og ha en koselig førjulstid med guttene dine:-)

[Fikk nr to i desember]

Godt at det gikk bra til slutt. Vet ikke helt hva jeg skal skrive her... Ønsker dere bare lykke til, kos dere masse - det har dere virkelig fortjent!

[~bubbe~]

Gratulerer med den lille gutten.. Stakkars deg, høres ut som en fæl opplevelse.. Det er heldigvis over nå.. Lykke til videre:)

[Vifikkiaugust]

Åååå nå fikk jeg tårer i øynene! Godt det gikk så fint til slutt og at dere endelig er i mål. Gratulerer så masse med gutten. Kos dere masse!

[Mary1- født victoria]

Snufs... Syntes du er en tøff jente jeg!! Dette var en tøff historie, men heldigvis gikk det bra til slutt!!

 

Gratulerer såå masse med gutten! Og lykke til videre som mamma )

 

Masse klemmer

[Hermelina]

Takk for at du orker å dele med oss!

 

Hørtes ut som dette var tøft for deg, baby og far!!

Heldigvis gikk det bra med dere!!

 

Gratulerer så mye med gutten!!

 

Lykke til!

[popkind]

Å herregud det der hørtes utrolig tøft ut!!!!! Glad det endte som det gjorde... GRATULERER så mye med veslegutt!!

 

 

[Gjest]

gratulerer så masse med keiseren deres!!

tøff fødsel, men det glemmer du fort.. utrolig, men sant..!

kos dere masse!!

klem

[Gjest]

Jeg blir ydmyk når jeg leser dette....skjønner at jeg selv har sluppet veldig lett!

 

Håper du har det bra nå og at du får hjelp til å bearbeide det du har opplevd.

 

Gratulerer så mye med gutten din :-)