Jeg sliter psykisk..etter en ulykke med babyen

[Anonym bruker]

Det gikk bra..han falt av stellebordet. Fikk ha inn til legevakta. Alt ok. Men jeg sliter fortsatt og det er 8 mnd siden det hendte. Har aldri vært så redd i hele mitt liv. reagerte med panikk og blir utredet for post traumatisk stress. Mitt verste mareritt. Det var en påminnelse om hvor sårbare de er og hvor fort ulykker kan skje.

 

Jeg vil ikke leve uten han

[Gjest]

Uff, dette hørtes ikke bra ut. Jeg forstår at du har det vondt. Men heldigvis går det som regel godt. Min falt ned trappa og gikk i sjokk når han var 7 mnd. Det var helt grusomt, måtte på akutten, han fikk hjernerystelse. Følte meg som den verste mora. Men som sikkert sønnen din er, er han og frisk og oppegående. Sender deg masse klemmer og håper at det går bra for deg. Ikke klandre deg selv lenger, du ble en erfaring rikere. Klemmer til deg!!!

[~anette & lukas + ella ~]

Du får trøste deg med at du ikke er den eneste Lillegutt her i huset har fått vepsestikk (3 uker). Vært med i bil ulykke (4 uker). Detti ned trappa (3 mnd). Heldigvis gikk alt bra alle gangene, men har altså vært på legevakta 3 ganger med han allerede... Jeg slet med dårlig samvittighet en stund, men er en realist og innså ganske fort at dette var ulykker, som kan skje selv den beste.

Håper du får det bedre, for som sagt kan det skje selv den beste:)

[Mamma`n til Lukas & Milla]

Uff det er ikke så greit da disse små faller/slår seg.

Det har hendt her også han datt ned fra seng vår da han var ca 6 mnd,men det gikk bra ;o)

Husk at disse små tåler å bli født,noe som jeg vil tro er en større påkjenning enn å falle i gulvet ;o) De tåler utrolig mye,noen ganger går det ikke bra,men i de fleste tilfeller går det som regel kjempe fint!

[Gjest]

Uff.... Skjønner hva du mener

Min eldste gutt ble hentet av ambulanse da han var rundt 11 mnd.

Han satt en KLESHENGER fast i halsen! Djiiiiizes....

 

Skal love deg jeg var i sjokk etter jeg hadde fått den ut.

Jeg kan høre de "kvele" lydene, se blodet og blåfårgen på guttens ansikt før jeg fikk den ut.

Og vennindene mine hylte! hehe.... =)

 

Men alt gikk kjempe bra, og man er ganske så skjelven dagene etterpå.

Men så er det slik med barn.

Og dem tåler heldighvis en støyt, er værst for oss foreldre

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du sliter.Det hadde jeg også gjort, er derfor jeg passer godt på hele tiden. Ble litt sjokkert over innleggene her. Hvordan kan dere la babyene være nær trapper eller ligge på stellebord alene uten tilsyn?Er greie regler for dette. Jeg har stellematte på gulvet.Jeg har trappegrind ved trappa. Minsten har sprinkelseng og han sover der. Ligger han i senga vår ligger jeg der med ham. Klart ulykker kan skje, men akkurat disse type ulykker er jo ganske lette å forebygge da.Pass godt på barna deres, de er fryktlig verdifulle:)

[Janne&Noah]

Hehe, er du litt redd for pepper anonym?

[~anette & lukas + ella ~]

Han datt ikke ned trappa alene da Jeg skle på nest nederste trappetrinn med han i armene... Man gjør jo ikke slik med vilje, og jeg prøvde så godt jeg kunne å avverge fallet, men det gikk så fort.

[april 06;) + mai 09*]

til HI: huff, dette høres ikke godt ut for deg. Forstår veldig godt hvordan du har det, jeg har periodevis slitt med skyldfølelse for minsten for alle mulige småting. Godt å høre du er under utredning, og vel så viktig kan din egen innsats for å komme deg ovenpå være. Er lett å dette nedi daler som travel hormonell mamma. Gutten din vil kunne påvirkes av at du er trist, og det er jo ikke noe gang i, iallefall ikke når det gikk bra med han!

Vet ikke hvordan hverdagen din ser ut, men forsøk å få mye frisk luft og menneskelig kontakt, alt fra kjøpesenter til venninnebesøk o.l. Tving deg selv til å trene. Kjøp tilskudd av B-vitaminer på helsekost, og kjøp deg gjerne noen beroligende teer osv. Få akupunktur/ aromaterapi eller annet du føler kan hjelpe. Mitt personlige tips: ikke stol på at psykolog etc i seg selv vil gjøre hele susen, min erfaring er at en må hjelpe til med å dra seg selv opp. Og gjør du det nå, vil du kunne lære av det, og stole på at du har mulighet til å gjøre det samme når en annen smell kommer.

Så godt det gikk bra med gutten din, fokuser på det masse MASSE masse!!

 

Lykke til ;-D

 

Til anonym ovenfor: var det virkelig nødvendig å gnure det inn slik, i dette spesifikke innlegget?

[Anonym bruker]

Stakkars deg, forstår godt at du tenker på dette, men nå er det viktig at du prøver å fokusere på at det gikk bra og være en positiv og glad mor for sønnen din. Det hjelper ingenting å gå og være nedfor. Tror det er viktig at du finner noen å snakke med om dette, og gjøre hyggelige ting. Ikke gå og bank deg selv opp alene.

 

Du har fått vite at alt er bra med sønnen din. Forestill deg at du ser han foran deg om et par år og alt er bra!

 

Når man blir mor innser man hvor utrolig sårbar man selv er hvis det skulle skje noe med den lille, det er naturens side å sørge for at vi tar vare på og beskytter barna våre. Sånn sett er du en super mor som reagerer med sånne følelser på dette uhellet!

 

En jeg kjenner mistet babyen ut av en softbag (den ene hanken glapp) og hun var så fortvilet. Helsesøsteren sa at det var nok verst for henne!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble utrolig provosert av svaret til supermamma her!!! Etter som jeg kan se er det ingen av de som er modige nok til å fortelle om ulykker som har skjedd med babyene deres som sier noe som helst om at babyen har ligget uten tilsyn på stellebordet.

Gutten min falt ned mens jeg stelte han når på en kommode når jeg var på besøk, selv om jeg holdt handa på han skvatt han plutselig ned på gulvet, han var litt glatt fordi jeg hadde skiftet bleie og skylt han i vasken.

Du får det til å høres ut som vi som har opplevd dette ikke har gjort nok for å passe på barna våre. Ulykker kan faktisk skje selv om man synes selv man gjør alt for å forebygge. Noen ganger er det bare ikke nok, jeg har nå en sele over magen på babyen min på stellebordet i tillegg til at jeg holder et godt tak rundt benet hans. Tenker på hva som hendte hver kveld når jeg sier god natt og hvisker "mamma passer på deg", føler at jeg egentlig ikke har rett til å se det mere siden han falt ned den gangen.

 

Så ikke sett deg selv over andre, håper virkelig at du ikke må bite i deg ordene dine en dag

[Gla-mor]

Kjære deg.Så flott at du kan sette ord på hva du føler og fint at du får hjelp. Tror ikke noen andre enn de som har opplevd å bli utsatt for sjokk i forbindelse med ulykke eller andre ting kan sette seg inn i hvordan det er. Så ikke hør på alle de som skal moralisere, (det klarer du godt selv.)

 

Det finnes heldigvis mer kunnskap om PTS nå så jeg håper du får god og riktig hjelp. Du er jo den viktigste personer for ditt barn og skal være ressursperson for ham.

 

Synes at vi alle skal huske at vi reagerer forskjellig på ulike ting, men at det kan gi like store bekymringer uansett hvor stort eller lite det er. Men det er utrolig hva vi kan tåle også, så du blir sterk og en veldig god mor for din sønn etter at du har jobbet deg gjennom traumet! Lykke til!

[Anonym bruker]

Dette er vel ikke linken for sleivete kommentarer...???

[Anonym bruker]

Takk for støttende ord. Jeg var ikke selv der da det hendte. Det var en venninne som skiftet på han, jeg var på stua. Hun kom inn, helt fortvilet. gutten hadde en kul i bakhodet. Jeg er glad jeg ikke var der selv. Jeg er alvorlig talt redd jeg hadde besvimt om jeg hadde sett han ligge på gulvet. Venninnen min (som ikke selv har barn) var utrolig fortvilet der og da, men snakker aldri om det nå lengre. Tror hun "glemte" fort etter hun fikk vite av legene at alt gikk bra. Jeg har aldri beskylt henne, jeg sier det kunne hendt hvem som helst. Alikevel har jeg vansklig for å la noen sitte barevakt. Går omtrent aldri fra gutten lengre. Dette hendte da han var bare 5 uker:-(

 

HI

[Anonym bruker]

Det sier seg selv at man ikke har passet godt nok på når barnet detter ned fra stellebordet. Har ikke noe med å være supermamma å gjøre, bruker bare sunn fornuft. Nettopp fordi jeg ikke stoler 100 % på at venner, svigermor og samboer skal klare å unngå at bebisen faller ned fra stellebordet har jeg valgt å ha stellematte på gulvet slik at han altså ikke kan falle noe sted. Overhysterisk?Kansje.. Men, det er hvertfall ikke jeg som trenger å sitte her med dårlig samvittighet for at poden har kul i hodet.

[Anonym bruker]

Så jeg burde ha dårlig samvittighet fordi jeg lot venninnen min bytte bleie på gutten min da?

 

Ulykker kan skje når som helst. Jeg er faktisk stolt over at jeg aldri har gjort noe for å få venninnen min til å føle skyldfølelse. Men skulle egentlig bare mangle. Hun snudde seg vekk et sekund for å kaste bleien. Kunne skjedd hvem som helst. Det var en nyfødt baby, ikke en 7 mnd gammel baby som ålte seg rundt.

 

HI

[Anonym bruker]

Du sier jo at du sliter psykisk så da har du vel dårlig samvittighet da? Trodde bare det var noe alle visste...at babyer fort kan falle ned og at man drefor må passe på hele tia. Jeg er ikke ute etter å angripe deg, men forteller bare hvor viktig det er å forebygge. Hvis babyen var nyfødt må dere jamen hatt flaks siden alt gikk bra hvertfall...

[Anonym bruker]

Ja jeg slier psykisk..fordi jeg har mareritt om at det kunne gått verre...men jeg har ikke dårlig samvittighet.. hvorfor skulle jeg hatt det?

 

Så du tror at en nyfødt baby tåler mindre enn en eldre? Du vet ikke mye iallefall. Fontanellene er jo mye i begynnelsen pga fødsel og de tåler langt mer når fontanellene er myke enn seinere.

[Anonym bruker]

Hehe, ja...det er jo kun fontanellene som er avgjørende ved et fall. Sier seg selv at en nyfødt baby tåler mindre enn en større baby. Hvis du sliter psykisk pga at babyen falt, så er det klart du har dårlig samvittighet. Noe annet ville vært unormalt. Det hadde hvertfall jeg hatt og bla.a. tenkt om jeg kunne gjort noe annerledes. Ganske mennesklig det da, men du velger jo å ta alle meldinger her som ikke er trøste og dullemeldinger ille opp, så nå gidder jeg ikke skrive mer. Skjønner ikke at du skriver inn på et forum, når du er så fryktelig hårsår.

Lykke til videre:)

[Anonym bruker]

du er jo tydeligvis idiot. Sier det samme jeg ble fortalt av nevrokirurger ved sykehuset. Tviler på om du har samme kunnskapsnivå. Si meg fordal i helvete jeg burde ha dårlug samvittighet? Hva gjorde jeg? Har snakket med mange om dette jeg, og er ikke hårsår men du er jo så dum stakkars. Ikke svar da, om du ikke kan støtte. Hva vil du oppnå ved å kritisere?

[Anonym bruker]

Tror svaret ditt sier alt jeg. Hvorfor kaste seg over meg egentlig?

[GutteBabyiMagenSin<3 6/12-09]

Du anomym, hovedinnlegger sier at hun sliter med dette, hjelper ikke akkurat at du rakker ned på henne da! hva er du prøver på her egentlig? få hun til å føle enda mer skyld!

[Anonym bruker]

Hvis dette er å rakke ned på noen så må jeg bare beklage, det var ikke min intensjon.

[april 06;) + mai 09*]

åh, nå banner og steiker det inni meg her, hva er det slags umenneskelig menneske som slenger ut mot HI her? Prøver å holde meg unna debatter som dette, men denne var bare for drøy.

 

HI: selvfølgelig kan du stole på det nevro-spesialistene har sagt.

 

Og, som sagt ovenfor i tråden skjer nok ulykker relativt ofte, også hos de "hysteriske". Jeg aner ikke hvor mange jeg har hørt om som har mistet barna fra stellebordet, og ikke minst fra fanget etter endt amming på natta (sovnet selv under amming på sengekanten, og barnet detter i gulvet). Bestemoren min mistet onkelen min 8 ganger i gulvet under nattamming, men han har kremjobb og er kanskje den personen jeg respekterer mest. Ikke det at det var et statistisk bevis, men et eksempel på at det i de aller aller aller fleste tilfeller går veldig bra.

 

Tror det nesten er verre for barn å vokse opp med mødre som skal beskytte barna sine mot alt og alle. Da kunne en jo ikke sende barna i barnehage, eller la besteforeldre få passe barnet. På sikt vil manglende stimulering av andre voksne være svært så lite hensiktsmessig. En må jo kunne stole på at andre vil barnet sitt vel! Og dessuten, noen skrubbsår og kilevinker er barn lagt for å tåle.

 

Ang post-traumatisk stress versus dårlig samvittighet; anonym her beveger seg tydeligvis igjen ut på noe hun/han ikke har peiling på. Jeg har slitt mye med "tankekjør" (samme som du beskriver, tenker det samme om og om igjen, er vanlig etter en tøff opplevelse) om hva som ville skjedd om jeg ikke fikk med meg lillebroren min fra bassenget kjapt nok da tsunamien i Thailand kom, men det betyr selvsagt ikke at jeg har dårlig samvittighet for at jeg redda lillebroren min! Har lært mye om dette fra timer hos psykolog etter tsunamien, så om anonym her har lyst å bruke fredagskvelden på å diskutere dårlig samvittighet/PTS er jeg med jeg.. Bruk heller meg som skyteskive enn HI her.

[april 06;) + mai 09*]

Jeg skrev dette mens anonym her skrev at h*n ville trekke seg ut av debatten. Fornuftig valg forresten.

Forstår vel delvis hva du mener om å bare ville være klok- men verden er ikke alltid like teoretisk som en gjerne ønsker seg.