Gå til innhold

Da var jeg hjemme igjen... (og fødselshistorie..)


Anbefalte innlegg

Tusen, tusen takk for alle gratulasjoner!! Lillegutt ble født 03. desember, en dag etter menstermin og en dag før ul-termin:) kom hjem fra sykehuset i går, var der i 3 dager, hadde litt problemer med amming.. Er liksom ikke så lett som det ser ut..:) Uansett så var det så deilig å komme hjem, endelig kan jeg slappe av..

 

Vil også takke for den tiden jeg har hatt her inne, finnes så utrolig mange flotte mennesker her!!:) BIM ble jo en viktig del av livet veldig lenge, litt trist at det er over..:) Så nå krysser jeg fingrene for at det er deres tur!! :)

 

Fødselen var egentlig ganske lang, hvertfall åpningsfasen, varte i 10 timer, hele denne tiden klarte jeg å holde meg hjemme. Riene begynte kl 6 om morgningen, og klokken 10 ble bubbe-mannen så stresset at jeg måtte ringe føden for å roe ham ned.. Fikk streng beskjed av jm (min jm faktisk:) om å holde meg langt unna bubbe-mannen, dette kom jo til å ta tid.. :D I mellomtiden lå jeg i sengen og pustet og peste, prøvde for harde livet å få til yoga-teknikkene jeg har lært, men det var jo glemmesak, hadde litt for mye å tenke på:) Klokken 15.30 eller noe, reiste vi til sykehuset, da var det så vondt at jeg ikke klarte å gå eller snakke, og riene var 2-3 minutter mellom hver..

 

Jeg ville føde på Storken, så epidural var ikke mulig for meg, lurer på om jeg angrer litt på det altså.. Tenkte at dette skulle jeg klare, kunne jo ikke være så mange timene igjen. Men jm målte åpningen, og den var kun 3 cm.. Den nedturen, jm mente dette kunne ta både 5 og 6 timer.. Hørte bare det stønnet fra bubbe- mannen..:)

 

Plutselig gikk vannet, og riene ble enda værre, hadde ikke mulighet til å gjøre noe ting, var så vondt at jeg lå i min egen verden på skrå i sengen. På forhånd hadde jeg tenkt å prøve den gåstolen og badekaret, men det var helt umulig å bevege seg,måtte bare ligge.. Så det ble ikke helt sånn jeg hadde trodd. Jm satte akupunktur på meg, det var utrolig deilig, mistet smertene og ble så døsig mellom riene, føltes som om jeg var neddopet.. :)

 

Men så, etter bare én time fikk jeg så utrolig pressetrang.. Jeg sa det til jm og hun kjente etter, men var bare 6 cm.. Så jeg måtte kjempe imot, skal love dere at det var utrolig tungt. Følte som om jeg skulle eksplodere når som helst. Trangen gav seg heller ikke, ble bare værre, en helt sinnsyk følelse.. Etter enda en time målte jm igjen, og plutselig var hodet til babyen kommet helt ned. Jeg klarte nesten ikke å tro det, det var så utorlig delig, kom plutselig ut av mørket.. Så jeg akte meg ned på kanten av sengen og satte med på en fødekrakk, og presset alt jeg kunne.. Etter det andre presset ba jm meg om å holde igjen, ellers kom jeg til å rivne. Hjelp.. Satt da med hodet halveis ute, med den pressetrangen, men klarte heldigvis å holde igjen. Så etter to press til var hele babyen ute.. Det var så utrolig deilig, den lettelsen. Plutselig var det slutt på smertene, og lille August kom ut. Var så merkelig å se han, til og med bubbe-mannen måtte felle noen tårer. Han var så skjønn, 3440 g og 50 cm lang. Hadde masse blondt hår og noen lange bein:) Etter vi kom på sykehuset brukte jeg bare 2 timer på 7 cm og pressing, det var ganske tungt både for meg og babyen..

 

Og bubbe-mannen sin rolle oppi alt dette: hadde ikke klart meg uten hånden hans altså, knep den nesten i stykker:) Men det var vel også det eneste han bidro med..:D Han satt på en stol ved siden av meg, helt hvit i fjeset og smålo (heldigvis så ikke jeg det).. Han ble så satt ut av å se meg slik at han ble helt rar, dette var liksom en ny side av meg.. Men han har vært helt fantastisk i tiden etterpå, vasker og rydder, lager mat, handler, skifter bleier og koser med August..:)

 

Så nå gleder jeg meg bare til kroppen er tilbake til det normale. Måtte sy 4 sting, men det går greit, merker ikke noe til de. Litt vondt i rompo etter all pressetrangen, men overlever det også:)

 

Krysser fingrene for at det går bra med deres fødsler.. Sees på DIB da:) Masse, masse lykke til!!

 

 

Klem

Fortsetter under...

Så fin Historie vennen :)

Sitter her med sjokoladenissene mine jeg...

Snart spist 10 stk...

Knøtte i magen er jo super aktiv...sånn kan det gå når jeg hiver innpå så mye søtt....

Gleder meg til å ta turen og se August :)

Egentlig lyst å springe nå...men som sagt..ikke helt frisk enda...grrr

Annonse

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...