hvordan ta vare på to?

[glad-mam]

Hei!

Jeg er gravid med mitt andre barn, ventet i februar.

Har i det siste begynt å tenke masse på hvordan jeg skal klare å ta like godt vare på sønnen min når babyen kommer....

Dagene går jo fort nok unna som det er nå, men hva hvis babyen skriker masse om natta, forstyrrer hans rutiner, han blir sjalu og lei seg.....

 

Hjelp! Jeg vil jo at gutten min skal ha det bra...

 

Noen gode råd fra dere som har flere fra før?

 

Gleder meg masse til babyen kommer, men er redd for ikke å strekke til to,,,,

 

;o)

[hønemor-76 fødte 130707]

Dette kommer nok helt sikkert til å gå bra...

Jeg har selv to barn og venter nr tre.. mange sier at overgangen fra en til to er stor... vel jeg syns ikke det..

Har to jenter med akkurat tre års mellomrom.. de er nå 5 og 8 år gamle og totalt avhengig av hverandre... helt herlig å se på..

Det beste rådet jeg kan gi deg i forhold til når nr 2 kommer er at du bruker masse tid på 1mann...

Dra gjerne ut alene dere to slik at han føler at du har tid til å bare være mamma for han også... du kommer til å bruke msse tid på den nye likevel, og den er så liten at den skjønner ikke noe enda..

Nå vet ikke jeg hvor gammel 1mann din er men la han få ta del i alt fra første stund... mating, skifte bleier, gå turer gjerne la han trille, også er det selvfølgelig viktig at besteforeldre tar seg mest av han til å begynne med... så slipper dere kanskje sjalusi... lykke til..

[Lirum]

Jo det blir en overgang, og det vil nok kjennes både for liten og stor. Jeg fikk en jente da gutten min var 2,5 år gammel. Og hun la seg til et skrikende behov etter mamma akkurat i leggetiden til gutten...og jeg husker de såre og skuffede og ikke minst overraskede og forblåste ropene fra lillegutt "mamma" "mamma"..... som mang en kveld måtte vente forgjeves på mammaen sin. Det blødde i brystet dengang og det gjør det ennå når jeg tenker på det. Han hadde jo vært nummer 1 i ett og alt siden han kom til verden. Mamma og pappa sto parat til å tolke og tilby i forhold til alle utspill fra lilleprins.... Det var litt av en bøyg for oss alle.

 

Men ganske fort oppdaget vi at lillemor godt kunne skrike i 15 minutter i pappas armer, hun skrek i en halvtime-trekvarter hver kveld likevel. Og da sang og koste jeg med lillegutt som brått var storegutt. Vi oppdaget at lillemor kunne få fred for å sove, og det hadde vi i grunnen aldri gitt lilleprins på den måten.... for vi var så oppsatt på å GJØRE noe.

 

Men det var nok en dramatisk kjærlighetssorg og vondt-vanskelig-overgang for gutten vår. Han la seg til å skrike på en særlig rar måte, også oppdaget vi at det var enslags kopi av spebarnsgråten. Han fikk jo lengre dager i barnehagen fordi det var kjøreavstand og pappaen måtte bringe og hente .... ofte knakk han helt sammen på dørterskelen da han så sin mor, svikeren!!!

 

Men vi kom oss igjennom, vi måtte balansere hensynene i familien på en helt ny måte. Vi måtte la lillemor klare seg mer selv enn broren måtte og finne måter å ta vare på hverandre på.... for mor og far ble det jo en hærrrrrlig tid. husker ennå at vi liksom sa "morn" i trappa da vi sprang forbi hverandre i et "barnebytte" ... jeg sank i søvn ved halvåtte-åttetida.... da barna var sovnet, og pappa var plutselig alene uten å kunne gå noen steder.... for han var liksom barnevakt for oss alle!!

 

Selv om det var overgang, syns jeg alt er bedre med to, for det gjør det lettere å se sin egen oppdragelse. Det kommer elementer inn som hensyn og samspill. Venner som har barn uten søsken tutler med de lenger og de må liksom ikke ta hensyn og er vant til at deres oppfatning av noe er eneste gyldige.... Så jeg syns alt i alt at livet med to er et meget bra liv, og nå får vi også nummer tre. Det blir så spennende at jeg vet ikke hvilket ben jeg skal stå på!

 

Vær bevisst, skaff deg rytmer og oversikt så tidlig som mulig... babyliten kan overlates til pappa for raping og skift og bading, selv om ungen skriker litt. Lag en skrikegrense... for det er jo nettopp grenser for hvor lenge en nybakt mor klarer å høre på spedbarnsgråten uten å gripe inn.... men nytt tida til å vie seg til storesøsken, ti minutter -kvarter med litt lek. prat eller les MONNER!

 

 

Lykke til!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Det går seg til. Kommer automatisk det ,o) Jeg har 3 og venter nr 4. Tar like godt vare på alle og elsker alle like høyt ;o))))

[glad-mam]

Hei!

Takk for hyggelig svar!

Vet jo at mange, mange mennesker har gått gjennom det samme og klart seg bra. Har søsken selv og er veldig glad for det.

Men gruer meg til akkurat de scenene dere beskriver, en såret, trist storegutt (drøyt to år) og en hylende baby..... (

 

Men skal prøve å holde fokus på det som blir positivt, gleden av søsken, å leve sammen som en familie, ikke bare enebarn og ikke minst nok et vidunderlig barn å elske.

 

Er bare veldig spent på hvordan storebror vil reagere. )

 

Krysser fingrene for en baby som er rolig i starten slik at overgangen blir lettest mulig.

 

)

[SNURF 5 GUTTER]

Jeg har ein på snart 2 år og ein på 9 mnd. Det går seg til og du tenker ikkje på det. Det kommer av seg selv.

[SpongeBob]

Takk til Lirum for et veldig oppløftende innlegg - har lurt mye på dette sselv:)

[Anonym bruker]

Takk Lirum ! Så godt å lese at noen svarer så grundig på hvordan de har hatt det. Venter nr 2 straks og har tenkt svært mye på hvordan det skal være for prinsen å bli storebror til en prinsesse.... Mange gode tips fra deg og så blir det å ta det som det kommer og la pappa bli enda mer aktiv.