Tror ikke at jeg og sambo kommer til å være sammen resten av livet...

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg og sambo ikke kommer til å være sammen resten av livet. Vi er ganske så forskjellige. Og vi har nesten aldri noe å snakke om. Sitter i hver vår sofa og ser på tv, leser eller trykker på dataen.. Føler vi har ingenting å snakke om! Eneste vi har til felles er sønnen vår.. Ingen felles venner eller noe. Jeg tenker at jeg kan vel ikke leve sånn resten av livet?? Jeg er veldig eventyrlysten og liker å reise, noe sambo aldri har interessert seg for. Han har bodd på ett sted siden han ble født, og jeg vet at jeg aldri kan få han med meg herifra...

Når vi snakker sammen så tar jeg meg selv i å irritere meg over han. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er veldig glad i han, men vet ikke om jeg elsker han... Jeg er ikke en som tror at gresset er så mye grønnere på den andre siden, men skal man leve sånn "greit" resten av livet, når man kanskje kan finne den rette og leve fantastisk??....

[Anonym bruker]

Helt samme situasjon her i gården! Har ingeting felles enn vårt barn... veldig trist egentlig..

[Anonym bruker]

Ut i fra det du forteller virker det som om den kjedelige hverdagen tar mye plass i livene deres. Hva var det du falt for hos samboeren din i utgangspunktet? Er han lidenskapelig? Hvilke felles interesser har dere? Har dere bortsett fra sønnen deres noe til felles evt. en interesse som dere kan dyrke sammen?

Forhold krever ofte hardt arbeid, og det gjelder ikke bare fra deg men fra samboeren din også. Tror det er viktig at begge må være klar over at forholdet har et problem. Det er kun da begge to kan gjøre noe med situasjonen.

Vil anbefale å begynne i feks familierådgivning sammen. Kanskje dette kan hjelpe dere å finne tilbake til det dere engang hadde, eller hjelpe dere å se at dere ikke lenger er lykkelige sammen og har det best hver for dere.

[Anonym bruker]

Sjerp dere!!! Når man har fått barn sammen har man valgt. Da får dere gjøre noe med det i stedenfor. Han får heller godta at du reiser på tur alene eller med venner. Dere får skaffe dere felles venner. Forhold er ikke alltid lett, og alle må jobbe for det.

[Gjest]

Jeg tror ikke Prinsen På Den Hvite Hest finnes!

En forelskelse varer ikke evig, og et langvarig forhold føles kjedelig og platt fordi man husker hvordan det engang var... Hva vil det si å elske noen da? For de fleste er nok det å elske noen forbundet med det å være forelsket. Men det å elske noen kan like gjerne være det samme som å være veldig glad i en person. Definisjonssak.

Alle forhold må pleies. Det er det lite eller ingen tid til som småbarnsforeldre, og dermed dør følelsene litt ut.

Jeg tror det kan friskes opp igjen når overskuddet er tilbake og man etterhvert får litt tid til hverandre igjen.

Det er også helt naturlig at samtaleemnene er få når man lever sammen. Noen skravler uansett, andre føler de må ha noe "vettugt" å snakke om for å holde samtalen i gang. Jeg synes det er helt greit å være stille sammen, jeg.

[Bonusmamma13]

Høres ut som forholdet til eksen og jeg, usj.. Var så happy når jeg endelig sa takk og farvel, men vi hadde ikke barn, heldigvis. Personlig mener jeg man bør jobbe litt ekstra med forholdet dersom det er barn i bildet. Men man skal selvsagt ikke bli for enhver pris. Om foreldrene ikke er lykkelig vil det nok være vanskelig å sjule det for barnet, i tillegg blir en vel i dårlig humør og det vil jo påvirke hverdagen.

I dag er det nå ikke alle som fortsetter å være sammen med den en har barn med resten av livet, så det trenger ikke ha negative konsekvenser for barnet om foreldrene skiller lag.

Hørte en vits på en revy forleden, som egentlig passer ganske bra i "vår" tid..: Før i tiden hadde foreldre mange barn, men i dag har barna mange foreldre..

Syns den var stygg med en gang, men det er jo ofte sånn det blir, og det blir jo også flere til å gi barna kjærlighet også da..

[Anonym bruker]

 

Prinsen finnes!

Jeg har en fantastisk mann. Ikke for å skryte, men for å si at jeg tror det fins den perfekte match for de fleste.

Jeg har det kjempebra med mannen min. Vi har vært sammen i 4 år til våren, kanskje ikke så lenge, men jeg er like forelsket i ham nå som i begynnelsen - om ikke mer! Etter at vi fikk barn ser jeg ham på en ny måte, blir forelsket på nytt. Jeg syns han er sexy og lekker og fantastisk..

selvfølgelig er ting anderledes etter at vi fikk barn, vi er kanskje mer fraværende på kvelder og har ikke alltid ork og tid til hverandre, men det er stadig små gleder i hverdagen som holder oss oppe på samme nivå som før.

Det er vel ingen hemmelighet at folk skaffer barn uten å tenke "er det denne mannen jeg vil leve resten av livet med?" Vil man ha barn vil man ha barn. Det er vel heller ingen hemmelighet at 50 prosent ender i skilsmisse. Man har jo ingen garanti uansett hva man velger, visse forhold starter fantastisk og går nedover og andre går andre veien. man kan aldri vite hvordan ting blir etter man har fått barn.

Men, jeg er veldig enig at forhold må og kan jobbes for. Men da må man ville det og ha tro på at det kan bli bra!

[Bonusmamma13]

Og noen ganger kommer barna selv om man ikke vil, slik som min lillemann... Ikke alltid man kan planlegge sånt. Men for all del, jeg ville ikke vært han foruten. Men selvsagt er det en viktig avgjørelse man ikke skal ta lett på. Har endt et par forhold tidligere da jeg kom frem til at jeg ikke var 100% sikker på om vedkommede ville bli en god nok far. Gratulerer til deg anonym med din drømmeprins, håper han fortsetter å være det. Angående statistikken din så gjelder den de som er gift. Tallet for samboere er betydelig høyere, er nok mye lettere å gi opp når man ikke er gift ser det ut til..

[Anonym bruker]

man trenger heller ikke være sammen 24 t i døgnet. Om du liker å reise, så reis. Da har dere noe å snakke om når dere kommer tilbake. Noe ved han gjorde at du falt for akkurat han, og har dere barn sammen er dere knyttet sammen for resten av livet enten dere vil eller ikke. Finnes samlivskurs for nybakte foreldre. Det burde i grunnen være obligatorisk:-)

Håper dere finner ut av det.