Hvordan fortelle nyheten til ei venninne som selv ønsker og ønsker, men ikke klarer å bli gravid?

[Anonym bruker]

Hun prater ikke så mye om dette, men jeg vet de tenker på det hele tiden. De har prøvd veldig lenge på å bli gravide, men det var visst ikke så lett. Har vært til forskjellige tester å nå tror jeg hun har fått noen slike hormontabeletter (hun har ikke sagt det, men har vært så grinete i det sist og jeg vet hun ikke er gravid)

 

Men ihvertfall. Dette er nr 2 for meg og denne gangen ble vi nesten gravide før vi tenkte på det.

 

Og vet at dette gnager virkelig på min venninne. De siste årene har alle fått barn. De er de eneste barnløse igjen og for henne er det å få barn ekstremt viktig.

 

Vi er ikke slike bestevenner som snakker om alt, men omgås mye og ser på oss som gode venner likevell.

 

Er redd dette ikke blir noe positivt for henne og at hun kanskje blir enda mer stresset for at de ikke har blitt gravide enda.

[Gjest]

Det var som å lese mitt innlegg da jeg kom inn her.-) Var i samme situvasjon som deg. Våre venner har prøvd i flere år og skal nå inn for 4 gang å prøve på sykehus. svarene jeg fikk her inne var å si det når jeg selv var klar, en av de som svarte hadde vært i samme situvasjon som venninnen din. Hun hadde vært en prøver en stund og venninnene rundt ble gravidet. Og rådet jeg fikk der var å si det , men ikke snakke så mye om det. Hun ble såret over de som ikke sa det, ikke av de som sa det. Hun syntes det var tøft ,og kunne gråte etter på( når hun satt aleine igjen) men hun var glad for venninnene sin skyld, men satte pris om at de gravide ikke skulle snakke om det å være gravid hele tiden.

 

Selv valgte jeg å si det til veninnenen min da jeg traff henne, og hun ble kjempe glad og sa hun håpet det var hennes tur snart. Jeg valgt å ikke si så mye mer, men hun spørr hver gang jeg treffer henne hvordan det går og da svarer jeg.

 

Nå krysser jeg fingrene for venninnen min og håper hun får en fin nytt års strek:-)

[Anonym bruker]

Det lurer jeg på også. De har prøvd veldig, veldig lenge, og hun har begynt på hormontabletter, men så langt har det ikke klaffet.

 

Vi fikk det til på første forsøk..

 

Er i uke 8, og om noen uker vil det vel begynne å vises.

 

Syns det føles urettferdig, jeg har aldri vært babygal, mens hun har vært babysyk så lenge jeg kan huske.

[Charlo]

Jeg har også prøvd lenge før jeg ble gravid, og selv om det var trist å høre om andre som fikk det til klarte jeg alltid å glede meg litt over det. Jeg tror rådet du fikk over om å ikke snakke så veldig mye om det er bra. Bare nevne det og ikke bruke henne til å fortelle om alle små gleder (og plager! ingenting er mer irriterende enn gravide som lider når man selv ikke får det til) man opplever i en graviditet.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

jeg og har en venninne som prøver og prøver.. hun vet at jeg er gravid.. men jeg har merket at hun ha vært litt "rar" mot meg i det siste... Jeg har tenkt å prate med henne om det når jeg treffer henne neste gang.. vi er jo så pass gode venninner at jeg kan ta opp temaet.

 

Vil ha den normale venninnen min tilbake jeg.........

[Pellemor]

Sånn har jeg det også. Min beste venninne ønsker veldig å bli gravid, men typen hennes ønsker ikke det så veldig, hun er syk/utbrent, de har ikke så mye sex og er i grunn ikke klare for barn (hennes ord), men ønsker likevel.

Hun klarte ikke å bli så glad når jeg fortalte at det var "fisk" på vei (vårt "kodeord"), det hørte jeg på hele henne. Vi bor veldig langt fra hverandre nå forresten. Skal prøve å følge rådene her inne, ikke prate om det i tide og utide, prate like mye om henne & hennes ting og annet i verden og heller svare hvis hun spør. Selv om det er litt leit for meg da, da hun er min bestevenninne og vi har "planlagt" å bli gravid/mødre samtidig og "gå å mate endene med barnevogna"..

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Jeg har vært i vennina di sine sko. Vi prøvde veldig lenge uten hell og jeg ble til slutt satt på hormonkur. Hormonene gjorde at jeg ble ekstra sårbar og tok fort til tårene, men jeg ble likevel veldig glad på mine venninners vegne når de fortalte at de var gravide. Nå er du såpass heldig at du er klar over at de sliter og derfor kan tenke litt gjennom hvilke hensyn du skal ta:) Og det stemmer som de over her sier: fortell henne om den gode nyheten deres, ikke la henne få vite det sist av alle. Snakk i normale mengder om svangerskapet; ikke overøs henne med alt som skjer i kroppen din. La henne ta litt initiativ selv til hva hun vil vite.

Jeg skjønner at du føler dette er litt urettferdig; at dere fikk det til med en gang, mens de ikke får det til. Men GLEM DET! Det er nå en gang sånn at det er ikke alt vi rår over i denne kroppen og det er desverre ingen meneskerett å få barn. Vi vet jo alle det at når vi først bestemmer oss for at nå er tiden moden for et barn; så skulle vi gjerne vært gravide i går:) Vi gjør alle det vi kan for å bli gravide og for noen skjer det fort og med andre tar det dessverre lang tid....

 

Hvis venninden din føler for å snakke litt med deg om hva hun gjennomgår for tiden, så ta deg gjerne tid til å høre på henne. Forklar henne at du ikke forstår hva hun gjennomgår, men at du gjerne vil lytte. Det betyr utrolig mye å få lov å snakke ut alle vonde følelser. Og hvis du vil, kan du jo fortelle henne at du har truffet meg her på BIM og jeg var en sliter i halvannet år før de fant ut at jeg rett og slett manglet EL. Så fikk jeg Pergotime (hormonkur) og ble gravid etter 3 mnd:)

Ellers vil jeg også anbefale Sliter-forumet her på BIM. Der treffer man andre likesinnende som man kan dele sorger og gleder med. Det hjalp i alle fall meg mye når jeg hadde det som tyngst.

 

Ikke bli overrasket om venninden din ikke buser over av begeistring og glede når du forteller henne at du er gravid.... det kan hende at hun bare trenger litt tid på å fordøye at atter en venninne har fått det til før henne (det er desverre slike tanker som popper opp i hodet...)

 

Uff, dette ble litt langt men jeg håper det er til hjelp i alle fall.

 

Gratulerer så mye med graviditeten da! Det er en herlig tid du har foran deg:)

 

[Anonym bruker]

Min venninne slengte det bare rett i trynet på meg, så jeg ble jo litt lei meg, og synes det er urettferdig siden det er hennes nr.2. Men er mest kjempeglad på hennes vegne da =) =) Så du må bare si det på en eller annen "fin" måte, så får hun ta det på den måten hun vil. Kommer nok til å være litt lei seg. Men det MÅ gå over...

[Love my kidz]

Du skal ikke være ansvarlig for hennes lykke, men du viser deg som en veldig god venninne som tenker på hennes følelser. Skjønner deg godt altså. Min søster driver med prøverørforsøk og har til nå mislyktes på tre forsøk. Så da jeg ble gravid tenkte jeg mye likt deg, ønsker jo ikke å såre henne. Men da jeg fortalte det ble hun bare glad på mine vegne. Hun unner meg det og gleder seg til å bli tante. Hun er jo så hjertegod søstra mi. Forskjellen her er at hun har ei jente på tre år allerede da. Det er hennes argument for at det ikke er verdens undergang om hun ikke lykkes i å få flere. Hun er jo lykkelig over den har fått. Likevel er det vanskelig med disse følelsene da..

 

Spørs hvor nære venninner dere er, men ikke vær redd for å fortelle det. Du kan jo være oppriktig og si hvordan du føler det. Føler hun at du er på "hennes" side tror jeg hun smelter og blir glad på dine vegne. Du kan jo ikke holde det hemmelig så lenge uansett.. Lykke til =)