Jeg skulle egentlig vært høygravid nå og det gjør vondt langt inn i sjela!

[ano`num *17.03.10*]

16mai fikk jeg min etterlengtede positive test!

De neste ukene var jeg lykkelig og livredd om hverandre.

 

Fredag den 26mai satt jeg å grublet på at det kanskje kunne være lurt å ha navn klart de siste mnd. I tilfelle noe skulle skje....

Den kvelden var jeg på besøk hos noen venner. Fikk servert is og jordbær og hadde mange småbarn rundt beina.

Husker at jeg drømte meg bort -noe som ble kommentert- lengtet til den dagen vi skulle fortelle dem det!

 

Lørdag morgen fikk jeg litt ferskt blod på papiret. Den lørdagen vi skulle fortelle det til pia vår -fordi vi hadde vært dumme nok til å fortelle visse personer om forsøket som seff fikk vite at jeg var gravid og spredde det rundt.

Mannen ringte direkte til gyn.avd og vi fikk komme inn til ul. Der såg legen bare en tom fostersekk og ei tynn slimhinne.

Jeg måtte gå ned på laben, husker hvor jeg strevde for å ikke strigråte. Damen på laben var i kjempegodt humør. Mens min verden raste!

 

Det har vært noen jævlige måneder. Sommeren var et helvette, med mange småbarnsfamilier rundt oss.

Verden er urettferdig!

 

Den 27 januar skulle være vår etterlengtede termin. Vi skulle fått det barnet vi har jobbet i mange år for å få.

 

Dagene nå er helt grusomme. Selv om vi har mye å gjøre med huset, går tankene hele tiden tilbake til det som egentlig skulle vært! Hvorfor er det ikke rettferdighet i verden?

 

Gjennom mine 3 fryseforsøk nå i høst har jeg hele tiden håpet på å bli gravid.

Det hadde gjort denne tiden lettere. Nå aner vi jo ikke om vi noen gang vil klare det igjen.

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Trist å lese hvordan du har det ano`num...

Føler meg litt maktesløs,da det blir vanskelig å trøste...

Men en ting er sikkert,jeg sender deg en god klem,ikke sikkert du føler det så mye bedre,men du vet i alle fall at det er noen der ute som tenker på deg !Håper det blir deres tur på nyåret !

 

Klem fra

[elly belly]

Hei ano'nym

 

Innlegget ditt går rett inn i hjerterota mi. Jeg og mannen min har gått gjennom akkurat det samme som dere og jeg skulle hatt termin ca. to uker etter deg. Drømmen som brast i 11. uke er det tøffeste jeg har vært gjennom. Vi ble på ultralyden sendt fra himmel til helvete på noen sekunder.

 

Trøst deg med at du faktisk HAR vært gravid og at du kan bli det igjen. Jeg er sikker på at det kun er snakk om tid. Det var ikke meningen at våre spirer skulle leve av en eller annen grunn. Noe gikk galt i mors liv og kroppen ryddet opp. Uansett hvor blodig urettferdig det er så finner jeg en slags mening i det. Våre babyer kommer. Vi må bare ikke miste trua! Og uante krefter kommer når vi trenger dem og lar oss gå videre i drømmen om å bli mamma...

 

Ønsker dere lykke til videre og jeg kommer til å følge deg spent! )

 

Mange klemmer fra

[Kanskje snart? *igang igjen *]

*klem* er alt jeg kan gi..

[*Lenn* :-))]

Kjære deg!

Jeg vet så altfor godt hvordan du føler det! Man er så maktesløs og alt kan til tider føles så HÅPLØST liksom!! Og det er noe av den verste følelsen man kan ha....å ikke kunne gjøre noe, bare la ting skje, være helt hjelpesløs.......

 

Jeg har også tenkt sånne tanker....hadde jo en SA i sommer....skulle vært 27 uker på vei nå.... Med termin 16.mars neste år........

 

Men det blir vår tur igjen, vær sikker!!!!!

 

Klem fra

 

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

Hei vennen!

ÅH!som jeg vet hvordan du har det nå!!!!

Bare gråt og sørg så mye du vil nå,tenk på deg og dere....Ta godt hvare på hverandre!

Er der selv om dagen,men jeg hadde termin 21.11.06 og skulle sitti her med en baby på armen.......NÅ!

vi sliter også med å bli gravid i gjen,hver (nesten)gang jeg ser en gravid mage blir jeg sur og lei meg(stakkars damene,men de skulle bare visst!!!)

Jeg fødte også lillegutt,jeg da i uke 19,så det at jeg vet at jeg skulle hatt en gutt her hos meg nå gjør det værre!

MEN jeg er så glad jeg har en fra før,hun må jo ha sin oppmerksomhet osv...det hjelper meg iallefall!Jeg har også blitt mere redd for hun,tror hun snart blir gal av morra si...men,men.he-he

Jeg prøver å være positiv,men det er ikke alltid så lett.

Jeg sier fra til de jeg er sammen med også kollegane mine,hvis jeg har en dårlig dag eller er lei meg.....

tror det er lurt er jo ikke lett for de rundt å vite hva man skal si eller gjøre....

sender deg en veldig stor *trøste klem*---*holder godt rundt deg nå*

Ønsker deg lykke til og en fin dag!

klem

[Gjest]

Vet ikke helt hva jeg kan si som trøster...

 

Vil bare gi deg en stooooooooooooooor klem !!!

[Ann-ch.]

Sender over en stor trøsteklem jeg. Ting er bare for jæ..... noen ganger.Men vi er sterke og tilslutt lykkes vi.

Klem

[Gjest]

det tok oss nærmere 5 år før vi ble gravide første gang, for så å oppleve en MA, nå er det gått 9 mndr. og skuffelser på skuffelser hver mnd. Vi er ikke så unge heller lenger, og håpet vårt om egne barn har vært langt borte i perioder. Og det er langt fra sikkert at vi får egne barn noen gang.

 

Den beste trøsten for meg er at vi reiser mye og gjør det småbarnsforeldre vanligvis ikke kan, mens vi kan, for når et barn kommer, blir tilværelsen snudd på hodet.

 

Og om det barnet aldri kommer.... så skal man jo ikke slutte "å leve" livet er jo urettferdig, og uansett hva vi mener, er vi satt her for å leve vår tid fullt ut. Huff, skulle jo trøste deg, så ser jeg dette blir litt hard tale, men sannheten er litt brutal.

 

Det jeg prøver å si, er at gråt når du er lei deg, tørk tårene når du føler deg sterk nok, løft haken med verdighet og si vakre ting til deg selv og sett fokus på de tingene du kan få gjort noe med, skjebnen (og legestanden) får ta seg av det andre ;-)

 

Ønsker deg, meg og andre i samme situasjon vår hjertesdrøm!

[minni`79 og gogutten]

Jeg vil bare gi deg en goood klem. Jeg vet litt hvordan du har siden jeg skulle hatt termin 6. februar selv.

 

Håper du har noen gode folk rundt deg som du kan prate med og slik at du kan få det litt bedre enn du har det nå. Jeg tenker på deg og føler veldig med deg.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til i framtiden. I 2007 er det din tur til å bli mamma. Det har du virkelig fortjent!!

 

Klem

[snøfilla - mamma til 2]

Så leit å lese det du skriver - det er så jæ*** vondt å ikke få det til...

 

Stooooor trøste-klem fra

 

[snehvit]

det er trist å lese historien din. får helt vondt inni meg, kanskje fordi det er litt kjente følelser du beskriver. jeg håper dere lykkes snart kanskje 2007 blir året for oss!!! lykke til!!!!! - psst kunne ønske det var rettferdighet i verden!!!!! (leste i lokalavisa om en far som hadde dratt på byen og latt sin 10mnd. gamle baby være igjen hjemme alene!!!!! - her er vi som desperat ønsker oss barn, og gjør alt for å få det, også fins det foreldre som gjør sånne ufattelig ting. nei det finnes ikke rettferdighet her i verden. men det fins alltid håp..............