Til dere som har mistet

[Anonym bruker]

Skrev dette spørsmålet på "sen abort" også, men tenkte at dere her inne sikkert også kan hjelpe meg. Mistet gutten min for 1 mnd siden, var 22 uker på vei. Så lurte jeg på hvordan kommer dere over sorgen? Eller hvor lang tid tar det før du klarer å leve med den. For jeg orker snart ikke å gråte lenger..

[Firekids]

Kjære deg!

 

Du har min dypeste medfølelse. Å miste babyen sin er det verste en mor kan oppleve. Mistet selv min lille jente 3 uker før termin for fire uker siden.

 

Jeg vil sterkt anbefale www.englesiden.com. Der kan du sende en mail og be om tilgang til et lukket forum. Her vil du møte andre som er i samme situasjon som deg.

 

Stor, stor klem.

[Ventet tvillinger...]

Det er et godt spørsmål som ingen kan svare deg på. Alle er vi forskjellige og føler ting forskjellig på kroppen, så det blir veldig individuelt. Men en ting kan jeg si, og det er at du aldri vil komme over sorgen eller tapet ditt, men med tiden vil du lære å leve med det, kanskje tilogmed akseptere at det ble sånn. Fødsel er verdens vondeste smerte heter det... men det klarer ikke jeg helt å få til å stemme. Smerten etter å ha mistet et barn er det jeg vil kalle verdens verste smerte. Gi deg selv tid... masse tid, prat masse om barnet ditt og inkluder venner og familie i tankene dine så du slipper å føle deg så alene. englesiden er jo også et godt alternativ. folk rundt oss har som oftest masse omtanke for oss, men de vet og forstår sørgelig lite av hva vi gjennomgår, til tross for at veldig mange prøver alt de kan. På englesiden treffer du bare andre som har opplevd å miste barn. tidlig i svanger skapet, sent i svangerskapet. like etter fødsel, eller mange år etter. Du må finne noe meningsfullt å gjøre som gir deg litt terapi. Lag en minneside, en minnebok, hva som helst som får deg til å føle at du gjør noe for barnet ditt.

[1engel-1barn-1imagen-]

Kjære deg!

 

Vet akuratt hva du går igjennom. Mistet mitt barn i uke 21. Dette er det verste en kan oppleve og det tar tid å bearbeide sorgen. Jeg mistet også min gutt for litt over 1 mnd siden. 21.oktober. Du må regne med mange nedturer og la de få komme. Tror nok vi må igjennom mange før såret kan gro. Dette er en sorg som på en måte aldri går over...Det vil alltid være noe en bærer med seg i hjertet.

For å komme meg videre jobber jeg og gjør ting hvor jeg har folk rundt meg. Det hjelper mye å være sammen familie og venner du er glad i:)

 

Tenker på deg.

 

Klem

[♡Anniken&Andreas gullet♡]

Til anonym og dere andre det er relevant for..

Jeg var i begravelse til ett vennepar av familien i november, de mistet sin lille datter ca. 3 mnd før fødselen.

Mannen kjenner jeg veldig godt, har kjent han siden jeg var 10 år eller noe. Og han er utrolig snill mot meg og er som en onkel. Følte at jeg ville gi noe tilbake, så dagen før begravelsen ringte jeg å hørte om jeg kunne ta noen bilder. Det fikk jeg lov til, bare jeg var litt diskret. Noe jeg respekterte fullt ut. Fikk mange fine bilder, av den lille kisten, blomstene, graven og kirken. Satt sammen et album, og kjøpte div. ting på panduro. En liten engel som lå å sov, sløyfer, blomster og sånt.

Pakket inn albumet i rosa silkepapir med bånd. Han har spurt masse etter disse bildene, og nå har han fått albumet sitt. Dette er noe jeg tror og vet de kommer til å se masse på.

Tror ting som dette er en fin ting i sorgen, og bearbeideslen av den.