dette innlegget har ingenting med småbarn å gjøre, men jeg trenger hjelp:(

[Anonym bruker]

Faren min har lidd av depresjon en god stund nå, men nå i høst har det blitt virkelig ille. Han har flere ganger sagt at han skal ta livet av seg etter jul (eller kanskje aller helst i romjulen, så slipper broren min å komme hjem en ekstra gang for å gå i begravelsen), og to ganger har han laget til ei løkke i garasjen. En hestekur med antidepressiva fikk han over den verste kneika, trodde jeg iallfall, men i helga var det ny løkke i garasjen og beskjed om at har tenkt å forlate denne verden etter jul, så kommer mamma mye bedre ut av det økonomisk enn om de skulle skille seg.

Han er alkoholiker, og han vet godt at han må slutte å drikke, men han nekter. Nekter å la seg innlegge, nekter å ta imot noen form for behandling. Alkoholen gjør ham ekstra deprimert, og gjør at han tenker at hele familien har det bedre uten ham. Jeg må tilstå at det hender at jeg tenker at han har rett, men jeg mener det jo ikke. Med alle hans feil og mangler vil jeg ha pappaen min i live!

Vi har mast på legen hans i hele høst, senest i dag, for å få ham til å tvangsinnlegge ham, men legen sier at så lenge pappa ikke er psykotisk, er tvangsinnleggelse lovstridig. Så det eneste vi kan håpe på er at han slutter å drikke, men han nekter. Han ser selv at han må, men han klarer ikke tanken på å slutte.

 

Er det noen her som kjenner lovverket godt nok til å si om legen hans har rett? Eller er det noe håp om at han kan tvangsinnlegges - og ville det hjelpe, eller ville det bare være en utsetting av problemet? Og hva gjør vi for å få ham til å slutte å drikke?

 

For én gangs skyld er jeg

[Anonym bruker]

Dette hørtes ikke greit ut. Høres ut som om pappaen din trenger oppmerksomhet i og med at han lager løkke slik at alle kan se det. Synes ikke det er bra at han gjør slik, mange som engster seg og er redde for at han skal gjøre noe. En person som regnes som suicidal kan tvangsinnlegges, spørs om ikke legen bare mener at han truer og ikke er i stand til å utføre det. Kan du ikke ringe til psyk avdelingen der du bor og få litt råd om hva du skal gjøre, evt psykiatrisk sykepleier i kommunen?

[Anonym bruker]

Jo, det var en idé. Skal ringe psykiatrisk på sykehuset. Og klart det er en bønn om oppmerksomhet til en viss grad, for han blir bedre i perioder med mye besøk og telefoner, men det kan jo ikke fortsette slik. Vi går jo rundt med konstant dårlig samvittighet for at vi ikke besøker ham nok (er der minst en gang i uken) - for gjør vi ikke det, tar han livet av seg...Og stakkars mamma er jo redd for å forlate huset, hun aner jo ikke hva som venter henne når hun kommer hjem. Han er ganske kjekk når han er edru, så det er jo alokoholen vi må få bukt med på lang sikt, men det er bare så forbaska vanskelig når han ikke vil!

[Anonym bruker]

Kanskje dere må begynne å stille krav til faren deres. gjerne ved å si " jeg er veldig glad i deg, men du kan ikke fortsette med å true med selvmord" Vet hvordan du har det, har vokst opp med mor som har truet med dette. Det skjærer langt inne i margen. Trøsteklem til deg

[Anonym bruker]

jeg kjenner lovverket. Han kan tvangsinnlegges hvis han er til fare for sitt eget eller andres liv; altså suicidal- som han jo er.

 

Jeg skal finne link fra psykisk helsevernloven til deg- om litt...

[Brava]

§ 3-3. Vilkår for tvungent psykisk helsevern

 

Tvungent psykisk helsevern kan anvendes overfor en person med alvorlig sinnslidelse dersom dette er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten

 

a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller

b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

 

Tvungent psykisk helsevern kan bare anvendes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

 

Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.

 

 

http://www.helsetilsynet.no/templates/Document____4194.aspx

 

jeg trykte på anonym iosted, mente ikke å gjøre det forresten..

 

[-carina-]

Hva med å ringe Anonyme Alkoholikere... De har vel også en gruppe der som støtter pårørende. Kanskje de kan ha noen råd og tips til dere. Det mest akutte er jo at han truer med å ta livet av seg, men alkoholen er jo det største problemet...

 

Det var leit å lese om dette her. Jeg vil bare ønske deg lykke til!

Håper du kan ha en nogenlunde god jul tross hans trusler!

 

Trøsteklem!

[Anonym bruker]

Tusen takk!

 

Men hva er "alvorlig sinnslidende"? Han er deprimert, men han er jo ved sine fulle fem, han er ikke psykotisk, selv ikke når det er på det mørkeste.

 

Og kan man i vår situasjon si at frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt? Vi føler jo at vi har prøvd de kanalene som er tilgjengelige (lege, enda en lege, psykolog, MR-undersøkelse, psyiatrisk sykepleier, AA...), men han har for eksempel ikke vært innlagt noe sted, og han følger ikke opp noen form for frivillig behandling (tar ikke pillene sine, eller han skyller dem ned med alkohol).

 

Jeg ser jo ut fra dette at en tvangsinnleggelse er et alvorlig skritt, og at han kanskje er for "frisk" til dette virkemiddelet. Skal likevel ringe sykehuset og få deres vurdering. Takk, uansett!

[Anonym bruker]

Takk for det:).Det blir en absurd jul, men vi skylder jo sønnen vår å gjøre den så normal som mulig.

 

Ja, jeg skal ringe dem også, om ikke annet så for å få noen tips om hvordan vi skal takle drikkinga hans.

[Jerry 82]

Lovverket i norge er desverre så firkantet at det er ofte vanskelig å få hjelp selv om det åpenbart er behov for det. Angående alvorlig sinnslidelse så er vel det hvis han er psykotisk, altså at han har en virkelighetsbrist, så en depresjon er ikke nok for å få han innlagt. Men det går jo an å kontakte rusteamet ved sosialkontoret, de kan ha gode råd og eventuell innflytelse når det gjelder å få han innlagt for å få hjelp.

MEN jeg må bare få understreke en ting, var derfor jeg skrev dette innlegget...Det skal tas på alvor når noen "truer" med å ta livet sitt. Har hørt denne myten tusen ganger om at de som virkelig vil ta livet sitt ikke går å prater om det på forhånd.. det stemmer ikke, flertallet av de som tar livet sitt har på en eller flere måter prøvd å få hjelp først!

Sender mange varme tanker til deg og din familie, og håper dere får en fin jul tross alle problemer

[Anonym bruker]

har en mor i nesten akkurat samme situasjon, angst og depresjon over flere år har ført til alkoholmisbruk. VI har den siste måneden hatt henne innlagt på sykehus etter flere selvmordsforsøk. Siste gangen for en uke siden hodt hun på å brenne ned huset....har brannskader, og det ble ikke pent...Ang tvangsinnleggelse, så har legen rett. Dessverre så regnes ikke det å være suicidal som å være alvorlig sinnslidende!!! Vi har hatt samme problem; etter selvmordforsøkene blir hun skrevet rett ut dagen etter!! Helt vilt. Uansett, vi håper nå vi har kommet litt lengre; hun har vært til avrusning, skal på møte med rusbeh.klinikk i morgen, og får antabus tabletter (som gjør at hvis man drikker alkohol samtidig blir man sinnsykt sjuk) Håper håper at hun har fattet poenget denne gangen, at hun har et alvorlig problem og at det må gjøres noe med. Det finnes dessverre ingenting dere kan gjøre for å få ham til å slutte å drikke. Ikke engang det at mamma ble bestemor for første gang (sønnen min) hadde noe som helst å si på drikkingen, det ble faktisk verre tro det eller ei. Ønsker deg så masse lykke til, og håper dere slipper å oppleve noe av det jeg har opplevd den siste måneden....

[animal]

Jeg ser du siterer paragrafer, men må lilkevel få komme med en kommentar/spørsmål: I norge er det ikke ulovlig å ta sitt eget liv, så trodde faktisk ikke det var lov å tvangsinnlegge pga suicidalfare? Fare for andres liv er jeg jo helt med på.

 

Ang dette med å kontakte Psykiatrisk hjemmesykepleie, så tror jeg ikke de har lov å kontakte ham, selv om dere har kommet til dem med bekymring. Tror dere må få din far til å kontakte dem. Men ikke noe i veien for å ringe å ta en prat med dem likevel, om ikke annet kan de sikkert gi dere noen gode råd.

 

Vanligvis er det vanskelig å få en person tvangsinnlagt, med mindre han helt klart er en fare for andre. Kanskje dere likevel i samarbeid med din fars lege, kan overtale din far til å la seg innlegge?

[Brava]

hei igjen,

så ikke svaret ditt før nå.

Det er riktig som det påpekes her, at tvansinnleggelse ikke er noe som man ser lett på . Det er vanskelig. Alvorlig sinnslidelse beror på hvor alvorlig hans depresjon er, og om han blir sykere, og feks. får diagnosen "alvorlig depresjon, " faller dette absolutt under kategorien "alvorlig sinnslidende." Det er det som ofte er så vanskelig i psykiatrien, man får gjerne ikke hjelp før det er riktig ille..

Foreslår at du snakker mer med hans fastlege omkring dette. Avtal et møte mellom han og dere pårørende der dere diskuterer hva dere kan gjøre.

Det er ikke alltid tvangsinnleggelse har så mye for seg, for i første omgang kan man bare legges inn på inntil 10 dager, så må en ny avgjørelse taes- og ta kan han bli skrevet ut ganske fort- siden han er såpass oppegående.Det beste vil nok være å overtale han til å gå med på et frivillig behandlingsopplegg.

Det er en vanskelig situasjon du beskriver. Erafringsmessig så er det desverre slik at jo mer de pårørende står på i psykiatrien- jo større sjans er det for å lykkes. Det høres ut som du forsøker å ta tak i dette og det beste rådet jeg kan gi deg er å stå på og ha jevnlig kontakt med lege og andre instanser. Høres ut som du vil være en stor ressurs for din far.

(god natt)

[animal]

Mye fornuftig du skriver her brava.

Men er litt usikker på om det at familien avtaler møte med fastlegen nødvendigvis trenger å bety at pårørende får noe ut av møtet. Fastlegen har jo ikke lov til o diskutere sine pasienter med andre, selv ikke pårørende. Det måtte i tilfelle være hvis man fikk med et tillatesesbrev fra faren, eller presiserte for legen at de ville ha generelle råd. Sikkert ikke dumt at legen får høre hvordan familien ser på situasjonen. Er bare redd for at de kan bli skuffet når legen faktisk ikke kan uttale seg om deres far.

 

Gi ikke opp, prøv å snu hver en stein. Prøv å få informasjon om noen du kan kontakte ang råd om hvordan hjelpe noen i selvmordsfare, det er mange flinke fagperoner på området. Og som det ble skrevet over her, du har ikke råd til å annta at han bare truer. Kanskje det går opp en ting eller to for faren din når han ser hvor langt dere er villige til å gå for ham. Prøv å få ham til å være veldig konkret på hva han ønsker å forandre med livet sitt. Begynn i det små, ingen store mål til å begynne med. Det kan være f.eks å trappe ned drikkingen, ikke kutte alt tvert for det vidrker sikkert uoppnålig for ham. Kan ha som mål å være edru på julaften osv. Kan også være greit å vite at det går ann å få medisiner mot de verste abstinensene, hvis det er det han er redd for. Går også ann å ta medisiner hver dag som gjør at hvis du drikker alkohol, så blir du skikkelig dårlig, og da frister det kanskje ikke så mye. Kan jo også være en psykisk årsak til at han drikker???

 

Lykke til og stå på!!

[Brava]

Riktig som du sier at legen har taushetsplikt, men familien kan jo likevel fortelle det de vet til legen. Legen kan lytte til dette og gi råd utfra det. Samt gi generelle råd. Så det er absolutt verd å arrangere et slikt møte, for å se om noe kan kommet ut av det. Det er gjerne fra de pårørende den beste informasjonen kommer til legen.. ofte..

 

[Brava]

nei, det er ikke ulovlig å ta sitt eget liv..

tvangsinnleggelse er jo heller ikke fengsel, men skal være et planlagt behandlingsopplegg, der vurderinger skal taes hele veien... Tvangsinnleggelse skal jo netopp hindre personen i å ta selvmord dersom det foreligger alvorlig psykisk lidelse til grunn. Målet må derfor være å behandle sykdommen, og dette for å unngå suididalfare. En slik behandling må alltid ta hensyn til hvordan den enkelte vil reagere på et slikt tvangsvedtak, selvfølgelig. Så du har et poeng. Det er et vanskelig virkemiddel, og komplekst.

Enig med deg, animal i at det beste vil være å få overtalt faren til å la seg innlegge!

[Anonym bruker]

Hei, jeg har lest innlegget ditt. men ikke alle svarene..

 

Ville bare si til deg at jeg er i samme situasjon:( Men det gjelder min søster. Hun Har slete lenge psykisk og prøvd en del ganger å ta livet av seg. hun er nå innlagt på psykiatrisk sykehus. Jeg ser at mamma og pappa blir skikkleig sliten av dette. det har jo pågått noen år nå.. De har aldri tid til noen ting lenger. de er på jobb så drar de på besøk til henne hver dag etter jobben og kommer hjem ca halv åtte, lager middag også må jo de slappe av.. De har ikke tid å vaske huset nesten en gang.. De er skikkelig sliten nå,.. Dette går utover hele familien, noen ganger har jeg tenkt at det kansje hadde vært like greit om hun bare hadde vært borte.. Men jeg er jo kjempe glad i henne.. Vil jo at hun skal leve, men jeg ser hvor forferdelig hun har det. og hun har vært gjennom så mye,,

 

Men over til det du spurte om,, man må ikke være i psykose for å bli tvangsinnlagt.. hun er tvangsinnlagt og er ikke i noe psykose...

 

Ahh.. det var deilig å få det ut..

 

[animal]

Synes dette er et tragisk, men veldig interessant tema, skulle vært mer fokus på slikt i samfunnet. Sykt når mennesker faktisk må gjøre selvmordsforsøk for å bli tatt på alvor og få hjelp. Skulle gjerne ha snakket med et menneske som selv har slitt med selvmordstanker og hørt med h*n om hva som faktisk hjalp personen ut av denne tankegangen.

 

Skulle kanskje laget et eget innlegg, men du får bare overse det som ikke interesserer deg HI.

 

For å kunne tvangsinnlegges pga suicidalfare må personen med selvmordstankene ikke være seg selv. Jeg mener, at de normalt sett ikke ville tenkt på selvmord og at de derfor ikke tenker klart. Så kan man jo si at ingen som tar selvmord tenker klart. De færreste som tar sitt eget liv, er etter min mening, psykotiske. Det vil jo si at de fleste har til en viss grad kontakt med virkeligheten. Klart at de er meget innspunnet i sin egen verden, og har vanskelig for å se lenger enn seg selv, men det er jo ingen sinnslidelse i seg selv. Dette er med andre ord en meget kompleks og vanskelig problemstilling med tanke på selvmordstruede personer.

 

For å få et vellykket opphold på psykiatrisk er det klart at det må være en godt tilrettelagt plan og søye oppfølging, men det jeg mener er problemet er dem som ikke, av en eller annen grunn, kommer inn for behandling. Hva kan man gjøre i hverdagen for disse personene?

 

Har du noe mer informasjon brava? Ønsker å lære mer om emnet .

[Anonym bruker]

dytter for å få HI til å se.. og event. andre det må interesere. Interessant tema!