jeg bare griner og griner, er det noen andre som har det sånn?

[Anonym bruker]

nå er min lille snart tre uker gammel.. og jeg bare griner og griner. hun er grei og snill og sover når hun skal og spiser godt men mitt problem er at lite sammenhengende søvn tærer på kreftene. virkelig. mannen har begynnt på jobb nettopp og jeg føler jeg ikke klarer noenting... bare griner. har blitt tipset om 6 uker.. andre med erfaring?

velger å være anonym denne gangen...

 

takker hjerteligst for svar, er virkelig på felgen her.. hodepine, kvalm g svimmel.. alt pga søvnmangel...

[Gjest]

Sånn hadde jeg også de første 3-4 ukene. Det er ganske vanlig. Desverre ikke mer du kan gjøre enn å grine i vei og tillata deg å være litt daff og deppa. Hvis det ikke går over av seg selv om ei uke eller to til kan det kanskje være en ide å gå ned på helsestasjonen og prøve å snakke med noen?

[Anonym bruker]

Nevn det på 6 ukerskontroll. Og hvis det ikke blir bedre grip tak i det, siden det kan være depresjon som ikke forsvinner av seg selv.

[Expat]

Pass på at du får spist nok oppi det hele...

Ammer du så hjelper det på melken å gråte, da...godt for noe!

[Fikk maibaby06]

signerer på expat sin her:-) dessuten viktig å få i seg nok væske!

[Mamma`n til Lukas & Milla]

Uff,vet ikke om det trøster,men vil si at det er ganske vanlig!

Sender en god avslappende klem til deg;O)

[Gjest]

Jeg gikk rundt meed hodepine,svimmelhet de første 3 ukene p.g.a søvnmangel & stress.

Helt vanlig.

Nå er snuppa 8 uker og alt er så myyyyye bedre...det går over etterhvert:-)!!

[nasse@nøff]

Sånn hadde jeg det også en stund. Hvis det ikke går over er det hjelp å få på helsestasjonen. Ikke vær redd for å spørre om hjelp, det er til det beste for både deg og lille prinsessa.

[Gjest]

jeg hadde det og sånn...det går over! all verdens energi til deg! drikk spis og få litt frisk luft hver dag, om du så bare står to min med hodet utenfor døren..

[mummiboy 21.07.06]

Hei du!

 

Vil bare si at jeg føler med deg Hadde det veldig fælt jeg også den første mnd. Synst alt var veldig vanskelig, angret på at jeg ble gravid og savnet veldig det livet jeg levde før uten bekymringer for andre enn meg selv.

Eneste jeg kan si er å bare holde ut de neste ukene, la tårene bare få komme og snakk gjerne med mannen din eller din egen mor, det hjalp meg veldig... si alt du føler for å si, selv om du føler at du har teite tanker,,

 

alle sa også til meg at det går over og at dette er vanlig,, men jeg så bare svart på alt - men så plutselig en dag så våknet jeg og følte meg så mye bedre, vet ikke hva som var årsaken,, men borte var de vonde tankene :=)

 

 

[jojjo]

Tror faktisk det er heeeelt sant at de første ukene er tunge og så blir alt så meget bedre etterhvert. Hørt mange, inkludert meg selv som har hatt det sånn. Ikke store trøsten kanskje men..

 

Man skal ikke la seg presse til å gå rundt og være liksom overlykkelig hele tida hvertfall. Det er en kjempestor omstilling for kroppen og sjelen. selv syns jeg det var slik at når det ble mer nattesøvn kom littegrann overskudd + følelsen av å mestre litt, det var så deilig! Tror hele barselgruppa mi gikk gjennom dette omtrent på samme tid:)

[GuriMalla - ♀♂♂]

Ja slik hadde jeg det også i starten. Følte at jeg ikke fikk til noe og at jeg ikke dugde som mor. Jenta vår fikk kolikk også og det hjalp jo ikke på følelsene.

Men det går over når man kommer seg litt ovenpå og du får litt rutine på dagene og kjenner deg tryggere. Skulle det ikke gå over så ikke nøl med å be om hjelp på helsestasjonen.

Jeg griner fortsatt litt jeg da selv om snuppa er snart 6 mnd... :-)