Bare et lite tips:)

[Gjest]

Mulig dere har tenkt over dette, men det hadde ikke jeg. Det ble ingen overraskelser, men det hadde vært lettere om jeg hadde tenkt litt på det før fødselen.

 

Man forbereder seg så mye i svangerskapet. Man setter seg inn i graviditeten og fødselen, og man er gansk enkelt godt forberedt. Men jeg hadde ikke ofret en tanke til det som skjer med kroppen etter fødselen. Jeg visste jo at jeg ville blød og få melkespreng. Men hadde nok vært bedre om jeg hadde tenkt litt på det. I tillegg til alle de følelsene som raser:)

 

[Hemmeline]

Oi det har ikke jeg heller tenkt på. Kanskje ikke så dumt å forberede seg på det nei:) takk for tips

[GuriMalla - ♀♂♂]

Når det gjelder følelser/babyblues/barselstårer så tok de meg helt på senga, så det kan være lurt å tenke igjennom. Jeg hadde ingen merkbare hormonsvingninger i svangerskapet men de kom jaggu etter fødselen. Tårene kom (og kommer enda) for den minste lille ting. Så det kan være greit å være forberedt på det. Det er jo litt flaut da å begynne å grine til feks "ekstrem forvandling" på tv.....

[Gjest]

Ja, akkurat det siste der har jeg tenkt på...gruer meg rett og slett til å få besøk av mine tanter/onkler/kusiner og fettere på sykehuset, fordi jeg kommer til å begynne å grine HVER gang et nytt ansikt skal se på bebisen vår! Og det kommer til å bli gruli flaut, for det er sikkert ikke bare en tåre som kommer til å renne - kjenner jeg meg rett begynner jeg omtrent å hulke FORDI jeg kjenner den ene tåra nedover kinnet!! Hoff...grusomt... Skulle nesten ønske jeg kunne spise noe som hjalp mot det.

[selfangerkjerringa]

Barseltårer er rare ting ja!

 

Husker godt den første middagen jeg og gubben spiste sammen etter å ha kommet hjem fra barsel med jenta vår... han laget akkurat det jeg ville ha - pasta og ostesaus med blåmuggost... himmelsk! Jeg begynte å smågrine fordi jeg var så glad og maten var så god.

 

Men plutselig endret hele greia seg.. jeg ble fullstendig nedslått fordi jeg var HELT sikker på at vi aldri ville greie å ta vare på ungen... jeg grein og grein, og sa at vi nok ikke hadde noe annet valg enn å levere tilbake ungen, jeg kom aldri til å greie å holde liv i den uansett... nei nå hadde vi tatt oss vann over hodet ja. Det var bare å sette seg i bilen og dra ned på føden igjen, innrømme fallitt og levere fra oss unge og dra hjem....

 

Fullstendig idiotisk? klart det, men jeg var faktisk HELT overbevist om dette! Det tok gubben godt over en time å overbevise meg om at jenta ikke kom til å dø i vår varetekt, at det kom til å gå helt fint... etterpå skjønte jeg ikke helt hva som var gått av meg en gang...