Gå til innhold

Hva skal dere si til barnet ang far...hvis dere har donor...


Anbefalte innlegg

Kommer vel litt ut av tema her nå, men har du noen formening om hva som ville vært brukbare ordninger dersom det Norske lovverket skulle endres? Hva ville du oppfattet som den ideelle ordning dersom donorinseminasjon skulle vært tilgjengelig i Norge?

Fortsetter under...

Jeg er i samme situasjon og hadde tenkt å si sannheten helt fra starten. Det er det jeg har blitt rådet til fra Stork, og tror det fungerer best både for meg og for barnet. Det er så mange andre som vet det og da lekker det ut før eller siden uansett.

 

Fikk testet det litt når jeg fortalte hvordan jeg var blitt gravid til mine to tantunger på 9. Det var ikke lenge siden de hadde fått forklart den "normale" varianten fra sine foreldre og ting ble plutselig mye mer komplisert. Men barn aksepterer det meste som helt normalt (jeg måtte riktignok svare på de merkligste spørsmål om prøverør, jomfrufødsel, innseminasjon, overgangsalder og hvordan det blir å vokse opp uten pappa). Nå gleder de seg veldig til å få en liten fetter og spør ikke noe mer om det.

Til anonym!

 

Har ikke tenkt så mye på det. Men tror det vil forandre seg etterhvert uansett, og snart er det ikke så rart at single ønsker seg barn og får barn.

 

Til snusmumerik!

 

Tror det kan være individuelt hva som er best. Kommer også an på alderen man er i når man velger det. Større forståelse hvis man er 38 år og gjør noe slikt for da har man jo snart ikke mer tid igjen, men 27 år så er det nok mange som mener det er god tid igjen, selv om en på 27 år kan ha ønsket seg barn lengre enn en på 38 år.

Ja 27 er ingen alder! Det er imidlertid ikke sikker det er lurt å vente til man er 38 heller, da kan toget ha gått!

Etterlyser egentlig enslige heterofile kvinner i den pågående debatten omkring den eventuelle endringen av lovverket. Er grunnen at det rett og slett på grunn av at temaet er for kontroversielt?

 

Jeg er både enslig, hetrofil og venter barn med anonym donor fra Stork.

 

Tror ikke temaet lengre er kontroversielt (utover sterkt religiøse eller konservative miljøer)

 

Jeg er litt redd for at lovpålagt frigiving ved 18 år vil føre til at antall donorer og utvalget av donorer vil gå sterkt ned. Svært mange donorer er studenter og jeg vil tro at penger er et vanlig motiv. Mange vil nok tenke seg grundig om, hvis de viste at om 18 år kunne opptil 50 barn (litt usikker på hvor grensen går) fra flere land ta kontakt.

Annonse

I Norge er det 6 barn pr. donor, om det skulle bli mangel så kunne vel grensen heves noe uten altfor store negative konsekvenser? Slik jeg har oppfattet det, er det fortrinnsvis donorer med minoritetsbakgrunn det er noe mangel på i Norge.

Er det ikke hyggeligere å tenke på at barnets biologiske opphav er en mann som stilte opp for å hjelpe, fremfor en som stilte opp for å tjene penger?

 

 

 

Jeg har tenkt en del over det og skulle gjerne sett en statistikk over motiver til eventuelle donorer.

 

I brevet fra stork stod det ordrett følgende: "I Danmark må hver donor max. benyttes til 20-25 børn. Når donoren har ”hittet kvoten” i Danmark, videresælger sædbanken resterende donorsæd til udlandet."

 

Det betyr vel en mulighet for ganske mange barn? Jeg vet ingenting, men vil tro det er tre kategorier donorer der selvfølgelig en god del gjør det av idealistiske årsaker. Enkelte har vel også et sterkt ønske om å spre egne gener. De fleste donorer er studenter uten så veldig mye midler og jeg vil tro penger er med i bildet her. (Dessuten skal det være status i det å bli godkjent da bare en svært liten andel slipper igjennom).

 

Hilsen snart mamma som er lykkelig gravid med ukjent student donor (selvom han kanskje mangler penger). Dere andre kan jo drømme videre om idealisme!

 

Lykke til

 

 

Ja, spiller vel ikke så stor rolle om donoren gjorde det for penger. Spørs hvor mange studenter som hadde stilt opp om de ikke hadde fått betalt for det. Bare det å stille opp er en handling jeg respekterer. Tror det likevel kanskje kan være litt idealisme hos noen. Dessuten så forandrer man seg med erfaring og alder og når man er ung tenker man ikke på det på samme måte (hadde de vært 35 så ville kanskje de samme personene vært idealister)

 

Dersom man bare skulle godtatt EKTE idealister så hadde det nok ikke blitt så mange donorer, de hadde vært eldre og et snevrere utvalg.

 

Stå på snart mamma som er lykkelig gravid!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...