Hva skal dere si til barnet ang far...hvis dere har donor...

[~Maja Mor~]

 

For de av dere som er i samme situasjon som meg. Jeg har altså en donor far og skal oppdra barnet alene. Men den dagen vil jo komme når banet spør hvem som er faren og hvor han er, hva skal dere svare da??

 

Takk for svar :-)

[Anonym bruker]

Har ivret litt for dette med ID-release her på forumet. Tenker altså at det må være mest realt over for barnet at man bruker donor med ID-release slik at barnet senere i livet kan finne sitt opphav dersom det er ønskelig.

Dette blir egentlig litt på siden av tema! Om lovverket blir endret her i Norge, ville ikke en ideell ordning da være å ha en tidligere release enn ved 18års alder? Tenker da at mottaker, altså mor, kunne ha muligheten til å hente ut donors identitet dersom dette med identitet blir vanskelig å takle for barnet?

 

[callmebecka]

Kjære anonym.

 

Jeg er ikke uenig med deg i at dette temaet godt kan diskuteres, men kan du ikke heller starte en egen tråd for nettop det? Spørsmålet fra Maja-mor sier ikke noe om hun har donor med eller uten ID release, og dette får nesten være opp til henne å både velge og holde for seg selv i dette forumet. Barnet vil uansett spørre før det fyller 18 år, og noen svar er ganske uavhengig av ID release eller ei. Hun ber om innspill på hvordan forholde seg til at barnet er blitt til ved hjelp av donor, og da synes jeg vi skal gi henne det.

 

Start en egen tråd, så får du kanskje tom igang en debatt. Det er litt irriterende å bli sporet av den tråden som er startet med dine tanker rundt dette.

 

Til Maja-mor,

Vi har allerede startet å snakke med jenta vår om det, og hun er 7 måneder! Ikke fordi vi tror hun har den minste mulighet til å skjønne hva vi sier, men for at det skal bli naturlig for oss å snakke om det med henne. Vil gjerne at det skal være en like naturlig og åpen del av hennes liv som at bestefar er tannlege og mormor kommer fra trøndelag. Hvis du skjønner hva jeg mener.

[eva37]

Hei Maja-mor.

Har også tanker om at det er bra og fortelle så tidlig som mulig, selv om barnet ikke skjønner det ennå en gang. Da blir det en naturlig del. Vet ikke hva man skal si, men man må jo på en eller annen måte få fortalt at barnet ikke har en far og fortelle om hvordan det er blitt til.

 

Et britisk nettverk for donorforeldre/barn har utarbeidet råd for åssen man kan gå frem og fortelle det til barnet i ulike aldersgrupper. Kan kanskje være et nyttig utgangspunkt og så finner man sikkert en måte som passer for en selv. Her er ihvertfall en link: donor-conception-network.org/tellandtalk.html

 

 

[~Maja Mor~]

Takk for svar.

 

Er vel enig med at det anonym svarte ikke akkurat svarte på mitt spørsmål ;-)

 

Vel, så dere sier det sånn det er...? Jeg har hatt en privat donor og han er naturligvis fratatt både rettigheter og forpliktelser.

 

Huff, gruer til hva omverdenen kommer til å si, det er ingen av mine venner eller min familie som vet om dette....

 

Skal sjekke linken din Eva, takk.

[Anonym bruker]

Beklager at jeg sporet av diskusjonen da!

Er det mulig å spørre hvilke avtale du har med donoren omkring dette? Kunne han tenke seg å treffe barnet dersom barnet ikke greier å innfinne seg med situasjonen?

Må nå allikevel si at det på mange måter er bedre med privat donor, siden donor da i det minste er mulig å oppspore.

Det må da være en grei løsning å få en bekjent til å hjelpe seg liksom?

 

[~Maja Mor~]

Hei anonym :-)

 

Ja, jeg syntes det har vært veldig greit med å ha en privat donor. Han skal ikke ha noe med barnet å gjøre. Men greit å ha navnet hans i tilfelle sykdom o.l. senere. Men jeg kommer ikke til å si at jeg vet hvem det er, tror jeg da. Vet egentlig ikke...

 

 

[Anonym bruker]

Helt klart stiller man som donor så forventer man ikke å stille opp som far! Har registrert ut fra det jeg har sett i media at enkelte, men dog få, donorbarn ikke takler dette med å ha ukjent opphav. I ditt tilfelle så har du i hvert fall muligheten til å snakke med donor og muligens finne en løsning dersom barnet får psykiske problem som følge av donors manglende identitet.

 

 

[❤lille stjerne❤]

Hvis jeg noen gang blir gravid, har vi tenkt å lage en slags bok til barnet vårt, litt av typen "Barnets første år" e.l hvor vi beskriver (på en forenklet måte selvsagt) dette med donor og setter inn bilder av våre turer til stork, svangerskap og babytiden. Dere vet, sånn bok som vi alle har fra vi var små, med vektkurver og hårtuster. Vi skal lage den selv slik at det står mor og mor, isteden for mor og far etc. Vi tenker da å bruke denne boken fra barnet er bittelite slik at det ikke skal komme som noen overraskelse når barnet er f.eks 6 år. Barn pleier jo å like å bla i de samme bøkene om og om igjen, og vi tenkte at med en sånn bok får vi et greit utgangspunkt for å snakke om disse tingene med barnet og barnet kan stille de spørsmålene det har mens vi leser i boken.

[Anonym bruker]

Du ser altså ikke noe poeng i å kunne gjøre som hovedinnlegger å ha muligheten til finne tilbake til donor om noe skulle skje?

[Regnbuemor til 2]

Vi har også laget en slik bok, eller to faktisk. En sånn "vanlig" fra bokhandelen. Sånn med bilder og vekstkurve og hårlokker. Og så har vi en fra vi startet opp prossessen med å få barn. Vi skrev opp tanker fra veldig tidlig i prossessen. Om hvordan gjøre dette, hvem skal kontaktes osv. Hva føler vi nå, og alle tanker og ideer. Den er skrevet av oss voksene, til en voksen. Vi har valgt og dedisere denne boken til en voksen, ikke til et barn. Frem til hun er gammel nok til og forstå det som står der så er hun rett og slett fra "storken". Hun har igrunn alt slått seg til ro med at hun har to mammaer. De fleste i barnehagen har en far, men ikke hun, og det ser ut til og være greit. Noen har dager de er hos far, og dager de er hos mor, de har det faktisk også annerledes enn så lenge. Det er ikke så mange brutte familier så tidlig i familielivet ser det ut til! Noe spesielt er det med oss alle, og sånn skal det være, det er greit og ikke være A4.

 

Lykke til Maja Mor. Dette har du jobbet med så lenge, så det kommer du til og løse helt greit. Brikkene faller på plass skal du se. Men vær så snill og ikke bry deg så mye om hva "alle andre" måtte mene om dette. Det er ditt liv, ditt valg. Vær stolt av det du:)

[❤lille stjerne❤]

Jo, vi har valgt donor som barnet kan kontakte når det har fylt 18 år. Men vi har ikke tenkt å opplyse barnet om dette før det er eldre da vi tror det kan virke forvirrende og dessuten skape en "vente på å treffe far" situasjon. I første omgang vil vi fokusere på at det er en donor og at vi dermed er 2 mammaer. Når vi evt skal fortelle dette med at donor er "åpen" får vi ta når det føles riktig utfra barnets modenhet og hvor interessert barnet er i dette etc. Det er jo uansett ingen mulighet før fylte 18 år, så det er ingen vits i å begynne å sette fantasier om en "far" i hodet på ungen når han er 5 tenker jeg....

[Gulljenta mi:)]

Hvor gammel er du Maja? og når kommer babyen?

[~Maja Mor~]

Heisann!

 

Jeg er 34 år og hvis alt går bra skal babyen komme 6 august :-)

[Anonym bruker]

Er det mulig å spørre hvor langt du, ”enslig kvinne som ønsker barn”, er kommet i prosessen? Hva planlegger du å være åpen om dine valg?

 

 

[eva37]

Ville bare ønske deg lykke til med å fortelle det til venner og familie Maja-mor. Går sikkert bra!

[Anonym bruker]

Fant en artikkel som var av interesse: http://www.sfsmith.dk/artikler/art39.html

Kommentarer?

 

[71jente]

Det er en sak om en barnepsykolog som uttaler seg om en artikkel om FM?hvem er han og hva er det han sier? Det er en artikkel som er tatt ut av sin sammenheng synes jeg siden vi ikke ser hele saken. Men i bunn og grunn går det vel i, om anonymitet til barns donor ikke burde være anonym!

Dette er oppe til råd både i Dk og Norge,såvidt jeg har forstått,så får vi håpe at det ordner seg til det beste!

[Gulljenta mi:)]

Hei anonym!

 

Jeg er i planleggingsfasen jeg. Har fremdeles lyst til å gjøre det. Har så utrolig lyst på barn og jeg tror det vil være bra for livet mitt. Har diskutert det mye med mamma og hun tror ikke verden er moden ennå for å fortelle sannheten til omverdenen. Og det er jeg egentlig enig i. For meg er det enklere å si at det var et kortvarig forhold som resulterte i en baby. Så det blir nok det jeg sier, hvis jeg gjør det. Men barna må få vite det når det blir litt større. Lurt med åpen donor så kan barnet velge å se "faren" sin en gang.

[Anonym bruker]

Til 71jente:

Mulig artikkelen ble litt tatt ut av sin sammenheng, men poenget var dette med anonymitet. Noen barn kan muligens få problemer i forhold til dette med at donor er og forblir anonym i all fremtid! Det er vel mulig vi faktisk ikke er så uenig om dette med at det ville være en fordel på et eller annet tidspunkt å kunne gi barnet mulighet for å få vite donors identitet?

Til ”enslig kvinne som ønsker barn”:

Ut fra det du skriver, antar jeg at du er heterofil? Så din konklusjon er altså at det er lite sannsynlig at ”drømmeprinsen” dukker opp i tide? Har du tenkt noe mer over hva du anser for det ideelle inseminasjonsopplegget for deg? Tenker du å bruke privat donor eller donorsæd fra sædbank? Din mor har trolig helt rett i at det å få barn ved bruk av donorsæd fremdeles er så kontroversielt at det kanskje er lettere å ikke fortelle omverdenen hele sannheten. Litt merkelig forresten at det nærmest er mer akseptert å bli gravid etter sex med en tilfeldig bekjent på byen. Å ha tilfeldig sex, til og med ubeskyttet, er etter min vurdering fullstendig uansvarlig og lite gjennomtenkt. Det å bli gravid ved hjelp av donorsæd er da i høyeste grad gjennomtenkt!

 

[Gulljenta mi:)]

Hei anonym!

 

Helt enig at det er fullstendig uansvarlig og lite gjennomtenkt å bli gravid på byen. Det er ikke jeg personen til å gjøre, men det er jo flere som blir gravide på den måten, og mange er nok planlagt godt, selv om jentene sier noe annet. Kunne ønske det var annerledes, men sånn er verden.

 

Har tenkt på donorsæd fra storkklinikken.

 

[Anonym bruker]

Mener du at mange kvinner planlegger å bli gravide med en tilfeldig bekjent på byen? Hva tenker de så, forventer de at vedkommende skal stille opp på noen om helst måte i ettertid?

[Gulljenta mi:)]

Ja, noen tror jeg. For de fleste vet vel at man kan bli gravid hvis man ikke bruker prevensjon i vårt opplyste land?

[Anonym bruker]

He he Ja det skulle en vel kunne tro, særlig dersom seksuell aktivitet blir timet med eggløsning! Det måtte da på alle måter vært bedre at helsevesenet kunne ha hjulpet til slik at denne type fro risiko sex kunne blitt unngått! Det er ikke sikkert at det bare er graviditet som blir resultatet av den type aktivitet, sier vel litt om mennene også når de velger å ikke beskytte seg på noen måte!

Du foretrekker altså Storkklinikken, så det å få en venn eller bekjent til å bidra vurderer du som uaktuelt?

 

[Gulljenta mi:)]

Foretrekker Storkklinikken ja.