sukk...

[Gjest]

Føler meg så følsom for tden...er på RD 7...det er ikke så mye i forhold til forsøket. Man de siste dagene har jeg følt meg så sår og nærtagende...det er liksom ikke meg. Sover dårlig om natten, maten blir det så som så med. Hvis ikke folk har tid til å prate, så føler jeg meg avvist og det gjør meg trist og deppa....det er sikkert hormonener og jeg pleier ikke å være sånn til vanlig.........uff har til og med tenkt at jeg ikke skulle gått gjennom dette forsøket, det er tøfft fysisk og psykisk....Men jeg er glad for at vi prøver det vi kan og tenker på å gå utenlands om vi ikke her hjemme.....

 

Damer dere er utolig tøffe, det er bare å ta av seg hatten for Dere som holder på med dette....før noen kan uttale seg om barnløshet så tror jeg en må ha erfart det selv. Dere skulle hatt gullmedaljer alle sammen!!! Samtidig som dere går gjennom dette og mange opplaever nederlag på nederlag så er dere her inne med trøstende og oppmuntrende ord og klemmer!! Dette er ett utrolig fint forum...

 

Bare noen tanker etter mange timer oppe etter lite søvn...

 

 

[siri79:)]

Heisann bell:)

Ja,en kan vel trygt si at tia går sakte.Klart en føler seg litt sårbar nå,er jo i en meget følsom periode av livet,hvor mange slipper.Vi er litt spesielle der,tror jeg.Vi føler mer for våre medsøstre enn de som er heldige til å slippe alt dette "styret" med medisiner,utgifter,håp,spenning,nederlag og osv.

Så jeg er enig med deg...Jeg takker for at denne siden eksisterer,da jeg har fått svar på alt jeg har lurt å grublet på..

Takk igjen alle som har svart meg:)

[UngVoksen-over termin]

Hei Bell!!

 

Ja, klart man er følsom.. og når man er midt oppi det er det tungt - men man vet at det er hormoner - og mest sannsynlig går det over :-)

Det er psykisk tungt - både under behandling og etterpå - når man har prøvd noen ganger. Jeg hadde en SA for noen mnd siden - og jeg fikk sånn sjokk at jeg gråt til og med over det i går kveld - selv om jeg tenkte jeg var over det. Jeg venter på å få vite når vi skal ha 3 behandling - så jeg går ikke på hormoner.

 

Ser på meg selv som en sterk kvinne - positiv og med godt humør - men allikevel blir man sliten i hodet av alle tankene, håpet, drømmer og skuffelser.

 

Vit at du ikke er alene - selv om det er en mager trøst. Bruk oss andre - slik som nå - det hjelper :-)

 

Hold motet oppe - du kan jo være gravid!!

 

Varm klem fra

[*Lenn* :-))]

Ja det er utrolig tøft...det er helt sikkert.....

Hormonene gjør iallefall at JEG ikke er den jeg egentlig "er" til vanlig. Jeg blir tristere, mer melankolsk og for ikke å snakke om alle de fysiske bivirkningene da...stønn (

 

Nei det er ikke lett å sette seg inn i dette uten å ha vært i våre sko....

 

Lykke til med forsøket! Håper du er gravid ;o)

 

Klem

[Emma*den lykkelige venter]

Kjære Bell

Det er vonde tanker du har. Og det er helt klart at hormonene gjør mye med oss, som ikke bare er positivt. Disse rugedagene er rein og skjær terror. Føler med deg i den tunge stunden. Forsøk og gjør positive aktiviteter og aktiviser deg selv slik at du slipper å tenke. Du fortjener en gullmedalje du også, vet du!!! Sterk og tøff som du og resten av jentene her inne er.

 

Lykke til med rugingen:-)

 

Stor klem