Noen her med essensielt høyt blodtrykk?

[*Maggi*]

Er det noen flere enn meg her som sliter med høyt blodtrykk også utenfor graviditet? Jeg har slitt med dette noen år (er ikke superhøyt, men høyt nok til at jeg får medisiner for det i det daglige). Da vi bestemte oss for å få et barn til, ble jeg satt på Aldomet og Trandate for å holde blodtrykket nede, siden det er blant de få blodtrykkspreparatene man anbefaler brukt når man skal gå gravid.

Har blitt plassert i båsen "risikosvangerskap" og har allerede vært 2 ganger på Ullevål til kontroll - foreløpig ser alt fint ut. Har også blitt satt på Albyl E for å sikre at blodet som skal til morkaken får flyte fritt, samt at jeg fra denne uken av (uke 16) har blitt sykemeldt 50 %.

Fikk en datter for 3 år siden, hun måtte tas med KS i uke 27 p.g.a. morkakesvikt, og de antar at det har en sammenheng med mitt høye blodtrykk, selv om blodtrykket mitt var veldig bra gjennom hele svangerskapet.... Den gangen var jeg ikke sykemeldt og fikk heller ikke Albyl E, så jeg håper at det gjør forskjellen denne gang.

Om det er flere med samme diagnose, hadde det vært fint å høre fra dere: )

 

[Steinbukk77]

Hei!

 

Jeg sliter med et noe for høyt blodtrykk. Det er ikke super høyt men litt. Ligger på 140/90. '

Jeg har hatt to morkakesvikt (blodpropper). En gang i uke 21, og gang nummer 2 i uke 22. Dette kan ha sammeneheng med blodtrykket sa de, men trenger altså ikke. Jeg har heller ingen andre feil med blodet mitt.

 

Nå er jeg gravid igjen. Skal ringe sykehuset etterpå (er bare 4+2) og jeg vet at jeg skal få blodfortynnende medisiner, og kanskje blodtrykksmedisiner. Vi får se hvordan trykket er. Skal visst også sendes videre til litt mer ekspertise ennn det de kan trylle frem på Elverum sykehus. Det er betryggende. Tror det blir St. Olavs i Trondheim!

 

Håper det går fint med oss begge

 

Hvor langt er du på vei? Er du mye redd og engstelig?

Jeg gruer meg til jeg nærmer meg uke 20....

[*Maggi*]

Hei igjen!

 

Jeg er 16 uker på vei nå, og startet med Albyl E i uke 12.

Blodtrykket mitt er uten medisiner ca. 140-150/100, og det er akkurat såpass høyt at jeg tar medisiner i det daglige. Før jeg ble gravid, lå det på 120/80, og nå i graviditeten ligger det på rundt 120/75.

Går ikke og engster meg i det daglige, men må jo si at det som skjedde i forrige svangerskap hele tiden ligger i bakhodet, og jeg kjenner det tar på. Sliter fra tid til annen med stiv nakke og hodepine, og i de siste ukene har jeg hatt begge deler. Det er nok anspenthet som kommer av at jeg er litt engstelig likevel....

Det går jo veldig bra med datteren vår, så om noen kunne garantere at også neste barn ville greie seg like bra hvis h*n ble født i uke 27, kunne jeg gjerne gjort det samme igjen. Men, vi vet jo ikke om vi engang kommer så langt - selv om jeg prøver å ikke tenke slik, og jeg skulle så gjerne ha kommet over uke 30 - 32 iallefall.

"Alle" sier jo at det slett ikke er sikkert at det vil skje igjen, siden morkaken dannes på nytt hver gang, og det slett ikke er sikkert at denne morkaken vil fungere dårlig. Skal ha en måling av blodgjennomstrømningen fra morkake til baby og fra meg til morkaken i uke 24 - regner med at jeg kommer til å være svært nervøs foran denne ultralyden. Hvis det er i orden da, er sannsynligheten stor for at jeg kan gå betydelig lenger enn sist. Har en bekjent som fikk barn samtidig med meg sist (fikk i uke 29 - hun hadde svangerskapsforgiftning), hun er nå i uke 36.

Det ble målt litt motstand i gjennomstrømingen hos henne i uke 24, og hun har blitt hyppig fulgt opp etter det, men det har gått fint iallefall frem til nå: )

Krysser fingrene for at det går bra med både deg og meg, og at vi i løpet av 2007 sitter med hvert vårt lille nurk: )

Hold meg gjerne oppdatert på hvordan det går med deg, kommer til å være her inne titt og ofte i tiden fremover!

 

[Steinbukk77]

Er det propper/infarkter i morkaka di også som gjør at blodgjennomstrømningen er dårlig, eller er det innsnevring av årer på en annen måte? Eller at den rett og slett ikke fungerer lenger?

 

Ho bekjente av deg => Får ho noe blodfortynnende?

 

Jeg er ganske engstelig. Og synes ikke det er noe stas med svangerskap lenger. Føler ingen glede, men det er vel en forsvarsmekanisme, slik at det skal bli minst mulig jævlig om det skal gå galt en gang til...

Men skal jeg ha barn må jeg lide meg gjennom til vi har passert uke 24. Passerer vi uke 24 er det iallefall håp...

 

Vi satser på at det går bra. Mange andre som har fått hjelp av blodfortynnende, så jeg håper det gjelder meg også. Og deg

[Sylteflesk]

Hei,

 

jeg hadde også høyt blodtrykk før svangerskapet (mitt første) og gikk på medisiner. Da jeg ble gravid begynte jeg med Trandate i stedet for mine vanlige medisiner. Ble fulgt opp med månedlige kontroller hos fastlege og på poliklinikken på Ullevål fra uke 22. Jobbet 100 % fram til uke 28, da ble jeg lagt inn på obsposten for gravide og selvsagt sykmeldt. Lå der en uke før jeg ble sendt hjem for å ta det med ro, og måtte gå til ukentlige kontroller på Ullevål. Var lagt inn på obsposten to ganger til, før de bestemte seg for å ta ut jenta mi med keisersnitt i uke 34. Da var blodtrykket veldig høyt og lot seg ikke regulere selv med store medisindoser, det var lite fostervann og blodgjennomstrømningen i navlesnoren var ikke lenger uten motstand. Alt har gått fint etterpå heldigvis, vi fikk reise hjem fra sykehuset etter to uker og har nå vært hjemme i snart fire uker. Jeg er veldig i tvil om jeg tør å gå gjennom et svangerskap til av frykt for at det samme skal skje igjen, så jeg er spent på hvordan det går med deg. Fikk beskjed av overlegen på Ullevål at det var svært sannsynlig at forløpet ville gjenta seg neste svangerskap, så det var jo ikke akkurat oppmuntrende.

[*Maggi*]

Hei på deg,

 

det jeg fikk vite etter sist gang var at morkaka var liten og at den hadde en "rar" konsistens, litt inntørket - som en tørr gammel svamp.... Stor sannsynlighet at det hadde vært et par infarkt der. Det var stort sett det jeg fikk vite...

 

Hun jeg kjenner hadde svangerskapsforgiftning i forrige svangerskap, fikk ikke tilbud om å starte med Albyl-E, så hun har kommet dit hun har kommet uten medikamenter, men har vært godt fulgt opp og ble sykemeldt da hun var ca. 6 mndr. på vei.

 

Jeg skjønner godt at du er ganske engstelig, man blir gående som på nåler hele tiden, og man tør ikke glede seg for da tror man at man er mer forberedt om det ikke skulle gå bra.

Har forresten vært på ny legekontroll denne uken; legen som sjekket meg der fortalte at de i enkelte tilfeller kunne sjekke blodgjennomstrømningen fra mor til morkake og morkake til baby noen uker før 24; jeg skal forsøke å ordne meg det - skal til ordinært UL neste uke, og da skal jeg ta en prat med jordmor ang. det.

Fikk ikke kontrolltime hos legen på Ullevål før i uke 24 (slutten av januar), og synes det er veldig leeeenge til!

Kommer ikke til å orke å gå så lenge uten UL, så om jeg ikke får ny time tidligere i januar på Ullevål, kommer jeg til å ta en privat UL (og da tror jeg at jeg river i en 3D-UL).

 

Vi får holde motet oppe hos hverandre her inne, og krysse fingrene for at tidlig sykemelding og blodfortynnende gjør susen for oss begge - iallefall til vi kommer over uke 30!

 

[*Maggi*]

Hei på deg.

 

Ser ut som vår situasjon har vært ganske lik, bortsett fra at du kom 7 uker lenger enn meg i første svangerskap.

Jeg fikk også samme beskjed av overlegen på obs-posten om at det var stor sannsynlighet for at dette vil skje igjen, men jeg håper jo veldig på at det å ta det med ro (tidlig sykemelding - 50 % fra uke 17, sannsynligvis 100 % fra uke 24, mulig før også) samt blodfortynnende skal sørge for at jeg kommer lenger enn sist. SKAL gjøre spådommene til skamme (selv om jeg egentlig ikke forventer å gå helt ut - kommer jeg over uke 32, vil jeg være superfornøyd!)

Ble overhodet ikke skremt av oppholdet på nyfødtintensiven, siden det gikk så bra med datteren vår, men det å tro at å få et ekstremprematurt barn tilsynelatende helt uten komplikasjoner og senskader to ganger i livet, føles nesten som å forvente å bli Lotto-millionær to ganger....

Vi brukte over 2,5 år på å bestemme oss for å satse en gang til, og da jeg fant ut at jeg var gravid, var det med en viss skrekkblandet fryd....

Skal holde deg oppdatert på hvordan det går videre.