Vært på sykehuset en tur i dag...

[Liten luring...]

... og snakket med en jordmor som også er psykiatrisk sykepleier. Hadde det tøft i forkant og etterkant av forrige fødsel, så vi snakket en del om det. Er så i tvil om jeg vil føde normalt denne gangen eller ikke. Fødte normalt sist, men stingene gikk opp da de måtte ta ut morkaka under full narkose. Fungerte ikke på over ett år etterpå. Sexliv ble det ikke noe av, og forferdelig vondt å gå på do... Hun var flott og prate med, og satte meg opp til samtale hos fødselslege 8. januar. Da skal vi vurdere om det blir vaginal fødsel eller ks. Er så fryktelig i tvil om hva jeg vil selv. For jeg er ikke redd for det å føde, men om ting skulle gå galt i etterkant. Synes det virker kjempeskummelt med ks: Sette klyster på seg selv, sette rør i urinrøret for å tømme blæren, sette spinal og å være våken mens jeg hører at de skjærer i meg. Hva er verst? Å risikere vondt i lang tid igjen etter fødselen, eller å lide seg gjennom et ks?

[seff]

Jeg har ingen direkte råd å gi, men vil bare si at det er kjempefint at du har fått hjelp og et valg :-) Kjenner et par stykk som har født både vaginalt og ved hjelp av KS, og begge sier at de ville valgt vaginalt hvis de kunne velge på nytt. Ikke på grunn av at KS var en traumatisk opplevelse på noen måte, men fordi det tok lengre tid å komme seg etter KS.

Lykke til :-)