Vil være anonym så legger det inn her, please se og hjelp meg!!

[Anonym bruker]

Fant ut nettopp at jeg er gravid igjen, vi har fra før en felles og sambo har en fra før. Ikke planlagt, og vi er begge litt fortvila.. Men jeg vil ha barnet, abort er uaktuelt.. Sambo snakker i kveld om abortpille og at jeg må dra til lege så fort som mulig så det ikke blir for sent for å ta en slik. Evt abort på sykehus.

 

Kjenner jeg blir både sint og lei meg når han sier dette, jeg sier jeg kan da vel ikke ta livet av min egen unge! Vi er begge godt voksne, og å ta abort blir ikke aktuelt (vi er i 30-årene). Han mener vi ikke klarer oss økonomisk. Han har fast jobb, mens jeg blir sansynligvis arbeidsledig om 3-4 mnd. Vi får økte utgifter og mindre inntekt. Men hvorfor skal ikke vi klare det når så mange andre klarer det?

 

Var klar over at han ikke ville ha flere barn, og denne graviditeten kom ut av det blå, men den er velkommen fra min side. Å få dette barnet betyr allerede mer for meg enn forholdet, for hvis han ikke kan gi meg dette (ønsker meg to barn) har jeg det bedre uten..

 

Ble langt dette, men trenger litt støtte nå..=)

[Tungt med to]

*Støtte*

 

Ting ordner seg alltid, selv om det kan se litt mørkt ut i begynnelsen. Dere kommer til å klare dere økonomisk, og du kan kanskje få litt ekstra jobb gjennom vikarbyrå fram til termin?

Og etter permisjonen får du sikkert en ny jobb! )

 

Stå på, dere klarer dette!

[Anonym bruker]

Du sier at barnet ikke er planlagt, men går ut fra at ev. prevensjon har sviktet siden du ble gravid.

Du kan ikke ta abort når du ikke selv ønsker det. For hans del så er det sikkert fornuften mer enn følelsene som styrer nå, det er jo naturlig å bekymre seg for om man skal klare seg økonomisk.

Du er styrt mer av følelsene dine, og det skal du ta på alvor. Hvis det viser seg at forholdet ikke tåler dette, så klarer du deg på egenhånd også.

Det viktigste er at du lytter til deg selv, og ikke gjør noe du ikke ønsker selv.

Kanskje litt lettvint å si, men de praktiske tingene har ofte en tendens til å orden seg.

Håper dere klarer å snakke sammen og bli enige, selv om dere ønsker forskjellige ting.

Ønsker det lykke til i svangerskapet.

[Anonym bruker]

Takk for støtte, godt å høre at det nødvendigvis ikke er jeg som er gal og vil beholde et barn mot farens vilje..

 

P-pillen som sviktet her, jeg hadde tenkt å prøve og overtale han til å prøve igjen om 1 år eller noe sånt. Han har delvis sagt seg "villig" til å få et barn til, men da skulle økonomien være i orden. Var jo enig med han i det, derfor p-piller..

 

Kan ikke leve med en abort, har sett på nært hold hva det kan gjøre med en jente. Vet at jeg evt klarer meg alene med de to små hvis det skulle bli nødvendig.. Huff, vil ikke tenke slik men blir så jeg gjør det nå..

 

HI

 

I tilfelle han er her ikke og "kikker" eller noen andre som kjenner meg ser dette signerer jeg i denne saken med

 

[Anonym bruker]

Hei! HI igjen dette.. Må bare pøse ut av meg frustrasjonen et sted, og det blir her..

 

Sambo har vært veldig fraværende i kveld, ikke snakket mye om verken det ene eller det andre.. Bare når ettåringen våknet i 21-tiden og hyyyylte, da sa han at sånne situasjoner er en av grunnene til at han ikke orker enda en unge..

 

Jeg dro til min mor i kveld og fortalte alt dette, måtte bare ut med det. Hun visste ikke helt hva hun skulle si, men hun mener iallefall at jeg ikke bør ta abort hvis jeg så definitivt ikke ønsker det, og at jeg må fortelle sambo hvor viktig dette er for meg (har jeg gjort annet i det siste da?). Han kan aldri skjønne hva en evt abort vil gjøre med meg.. Tror det vil ødelegge mye for meg, forholdet vårt, min psyke..

 

Sitter på jobb igjen nå da, men i morgen SKAL jeg ha fri, så da er jeg nødt til å prate med han..

[*jaja*]

Huff for en lei situasjon. Trist at samboeren din ikke deler samme glede som deg. Abort blir jo uaktuelt når du ikke ønsker det. Håper samboeren din endrer mening når han får tenkt seg om.

Lykke til.

[Northernlights]

Ville bare si at du har min støtte, selv om det sikkert ikke hjelper så mye...

Bra du har fortalt det til mora di. Du trenger noen å snakke med, og vil ikke samboeren din, så gp til den som lytter til deg.

 

En uplanlagt graviditet kan slå føttene bort under deg, men den følelsen varer ikke evig.

Alt er ikke bare håpløst, selv om det ser sånn ut akkurat i dag.

 

Lykke til på veien mot enda et barn; en bror eller søster til den du allerede har. Du kommer uansett ikke til å angre du beholder babyen, med eller uten han, har jeg følelsen av.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på samme måten, og beholdt barnet. Angrer ikke noe! Alt løste seg etter hvert, til og med pappan er glad for at jeg sto på mitt.Selv om det var skikkelig vanskelig mellom oss en periode

 

[blond]

Han venner seg nok til tanken bare du gir han tid. Sikkert et sjokk for han og da er det lett å ty til enkle løsninger. For en del menn er det nok ikke et barn i magen din så tidlig, bare et "noe" som de ikke klarer å relatere seg til. Da er det lett å foreslå abort. Kanskje han er redd for å bli far på ny?

 

Det økonomiske ordner seg nok, bare pass på at du jobber nok til å få rett på permisjonspenger!

 

Klem,

[Anonym bruker]

Som mange sier her, det praktiske og økonomiske ordner seg. Men det følelsesmessige ved en abort kan være en livslang belastning. En mann (eller en kvinne som ikke har fått barn enda, for den saks skyld) vil aldri kunne forstå _fullt_ut_ hva et barn betyr for den som bærer det. Derfor skal du stå på ditt.

 

Man skal være forsiktig med å være så kategorisk på andres vegne - men i en slik situasjon som du beskriver her, er det dine følelser som må avgjøre.

 

Lykke til !!!!!!! Heier på deg :-)

 

 

 

[Anonym bruker]

Du skal ikke ta abort. Det er utgangspunktet. Neste trinn er å sikre inntekt. Du må jobbe slik at du har rett til fødselspenger. Det med økonomien ordner seg jo. Så er det å forklare for sambo hvorfor du ikke kan ta abort. Du trenger ikke si så mye. Bare si det som det er, at du bærer på et barn, du kan ikke ta livet av et barn, ditt eget barn. Slik føler du det. Ikke ta opp spørsmålet om å gjøre det slutt. La situasjonen feste seg før du begynner å tenke på om dere skal dele framtiden sammen eller ikke. Prøv å være glad:) Tenk på den lille inni deg som trenger at du er rolig og glad..

 

Min mann kjøpte abortpillen til meg, men maset ikke om at jeg skulle ta den, og jeg tok den aldri, selv om jeg var fristet. I dag er vi foreldre til verdens skjønneste lille jente, og ingen av oss angrer på at vi fikk henne:)

[Anonym bruker]

Takk for omtanken alle sammen, det varmer virkelig i en litt vanskelig tid for meg.. =) Jeg skal liksom være glad nå, nå får jeg det andre barnet som jeg ønsker meg, men sitter bare og depper og sipper..

 

Prøver å få han til å forstå at dette ikke bare er en "klomp" som det er for han.. Skjønner at han ikke klarer å sette seg inn i det å gå med barnet inni seg, men virker ikke som han verken prøver eller hører på meg.. Bare gnåler om økonomien. Han tror fullt og fast at alle andre har mye bedre råd enn oss.

 

I dag sier han at "det er nå bare sånn det er, jeg må vel bare finne meg i det". Jepp!

 

HI