Noen som har blitt forlatt av samboer/kjæreste under graviditeten??

[J`s mamma]

Er det andre rundtom som er blitt forlatt nå mens de går gravid? Samboeren min forlot meg da jeg var ca 22 uker på vei. Han følte at ting hadde gått litt fort og at gnisten fra hans side var borte. Han har to barn fra før av, så han viste jo hva han gikk til.. Er det andre som e/blir aleneforsørger og som har noen gode råd å komme med???

[lavemeg]

Jeg må først si at jeg ikke har det som deg!

For en utrolig STOR tosk! Jeg regner med at han ikke fikk vite det i uke 22.. ok, han har barn fra før....men det er ikke akkurat bare mors ansvar da!!!

Kjenner at jeg koker litt innvendig og at hjertet mitt blør for deg!

Men...du kommer til å finne mannen i ditt liv, og han kommer til å ta vare på deg og det nydelige nurket!

 

Lykke til!!

 

[2barn gravid igjen]

hei eva .samboeren skal forlatte oss jeg er 23 år og vi har ett barn sammen på 5år og nå er jeg gravid i uke 28 .så du er ikke alene hvor er du ifra .......... har dere vært lenge sammen har han flyttet .....lykke til du kommer til å klare deg men alt tar sin tid

[Starchild]

hei hei..Du er ikke alene her..Faren til min er ikke helt i støte heller..

Greit at vi ikke var sammen da jeg ble gravid, men fant ut at vi skulle prøve på nytt..( Han var nemelig exen min)..men da han tydeligvis fant ut at dette ikke var så rosen rødt så han hadde trodd, og at han ikke kunne gå ut med "gutta" en gang i uken når barnet blir født, og heller ikke tålte å få høre det fra meg når han oppførte seg som en dritt, da fant han også ut at dette ikke funket..Og at vi heller sku prøve igjen senere.. Problemet er bare at den sjansen er gått, han har ikke vært der når jeg trengte ham mest, og nå er jeg fult innstilt på å ta ansvaret alene..Han sier han skal stille opp, men vi får nå se på det..Han har ikke vært der så mye hitt til...

 

 

[J`s mamma]

Hei. Kjenner meg igjen med det at han sier at han skal ta ansvar og stille opp. Har det på samme måte og må si at jeg kjenner meg kjempe godt igjen i det du skriver. Jeg har funnet ut at det er like greit å sitte på all ansvaret alene, da har man ivertfall kontrollen og bestemmelserett. Ikke kan han komme og si noe, for det toget gikk da han avsluttet forholdet og valgte å gå. Så jeg skal si som venninne mine sa til meg, du får det mye bedre uten han og jeg regner med at du er en sterk jente som vil klare dette utmerket alene.

 

Bare lurer, bor du i Bergen og når har du termin??

 

Om du har lyst å holde kontakt, så er mail og msn adr min: [email protected]

 

 

[godiva med 3 gull]

Bare husk på at han ikke nødvendigvis forlater barnet sitt selv om han ikke vil være sammen med deg.

Mange menn som føler seg overkjørte og trampet på i forbindelse med at kjæresten/elskerinnen blir gravid uten at han har hatt et ord med i saken.

Dermed er han overhode ikke intr i å fortsette et forhold. Men kan ABSOLUTT bli en kjempeflink pappa likevel.

[Starchild]

Selvfølgelig kan han bli en bra far..og jeg har sagt at jeg ikke skal ligge noen pinner i veien for ham til å bevise det..Men måten han har oppført seg er ikke sånn man skal når man har eller venter barn...Så selvfølgelig skal han få sjansen å kunne bevise seg når barnet blir født, men fortsetter oppførselen, så skal eg love ting kommer ikke til å bli lett værken for meg eller han...Og detter er ikke personlig mot meg, det er bare generelt hvem han er...

(by the way, ingen andre en han selv har faktisk skylden for at vi ble gravid, og ikke alle er like hardbarka og klarer å ta en abort)

[godiva med 3 gull]

Nei nei. gud jeg mente ikke at noen skulle ta abort!!!!! Det er jeg imot.

Jeg mener bare at noen kan bli flinke pappaer. (medmindre det er rus og vold inni bilde)

Har en venninne som ble gravid, og nekter han ethvert samvær fordi han ikke vil være sammen med henne.

Så for å se sitt barn skal han da liksom være sammen med et menneske han ikke har noen følelser for. Det er det jeg mener..

Om de behandler mor dårlig er ikke det heller noe barn trenger å være "med på".

Mente ikke at de skulle ha kontakt for enhver pris! Bare om det på noen måte gagner barnet.

Vet det såklart er lett å bli sint og såret etter et brudd el lign.

 

 

[Anette87+Noah07+Gravid08]

Det ble slutt mellom meg å barnefaren ca 3 uker før jeg fant ut om graviditeten. Vi prøvde ikke igjen, siden han på den tiden fikk en god

tone med min daværende bestevenninne.

 

Han sier han gleder seg til å bli pappa, men må si jeg trodde jeg skulle

få mer støtte fra han, enn hva jeg har fått i det hele tatt. Han er sjelden med på kontroller. Og rakk ikke ultralyden. Men vi får se, han skal få sjansen sin ja. Barnet trenger jo en farsfigur, men vi skal klare oss uten

om det blir det som blir greia ja.

 

Anette 87, med gutt i maven

[Starchild]

Samme greiene her, min har ikke spurt om å få være med på kontroll engang(greit at jeg har bodd vekke en stund, men han har hatt sjansen, og den får han igjen nå om ett par dager, men har fremdeles ikke spurt)ultralyden var han med på, men da ble han litt furten siden jeg sa jeg ikke var interessert å ha han med hvis han sku være fylla syk og stinke alkohol( det var fotball kamp dagen før)

 

Og siste nytt nå, er at han prøver å få meg til å få dårlig samvittighet forde jeg må dra til oslo og begynne skolen igjen når babyen er bare 9 1/2mnd(hvis hun blir født til termin.) og han må være med..

Han vil tydeligvis ikke være med, selv om han har lovet det..( jeg har ikke sjanse å være alenemor med mine studier)Og nå mener han at det er dårlig gjort av meg å bare ta 9 1/2 mnd fri.

(det han ikke tenker på er at det normale å ha permisjon er 10 mnd, så pleier far å ta litt perm..men neida...alt er tydeligvis min feil her...

[Mor til tre sjarmtroll=)]

æ blei aleine i tredje mnd, og har ei datter fra et tidligere forhold, og no i mars kommer det en til. skal nok bli vannskeli sia æ studere og jobbe samtidig for å få ting til å gå rundt. men æ og fler står nok i samme sutuasjon, og alle e sikkert like gira på at det skal gå bra. blir no uansett godt når han lille kommer, det e farn som går glipp av masse.