Samtalen på Riksen gikk IKKE bra...

[snøfilla - mamma til 2]

...for legen var ærlig og sa det som det var: Fordi eggene mine ser "rare" ut har vi mindre sjanse for å lykkes med prøverør enn andre!

 

Så da er bare å gå i tenkeboksen og prøve å se veien videre... Vi får det 3. forsøket på Riksen, og hun mente vi kunne prøve å bytte sprøyte fra Menopur til Puregon (uten at hun kunne love bedre egg av den grunn). Og refrenget var "vi trenger jo bare t godt egg". Men de vokser visst ikke på trær hos meg.

 

Sliter vanvittig med tanken på at jeg tar fra mannen min muligheten til å bli far. Hater kroppen min og skjønner ikke helt hvordan vi skal klare å leve sammen i visshet om at det var min skyld at vi aldri fikk egne barn. Kommer til å vurdere både eggdonasjon og adopsjon, men det vil ikke bli mitt kjøtt og blod. Jeg dør ut med meg - dette blir min undergang...

 

For jævlig!

 

Trist klem fra

[Sunniva78 har to små]

Huff da Snøfilla...

 

Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive...

Skjønner godt at verden føles jævlig nå.

Men så lenge sjansen er der, må du ikke gi opp kjære deg...

 

Sender deg en god trøsteklem....

[Susanna :))]

Åååååå, Snøfilla........

 

sjansen er jo der!!!

[Gøril og Jesper :)]

Huff, dette var fryktelig trist å lese.

Skjønner at du er lei deg nå, og at det er vanskelig å se

fremover..Huff, det var jo absolutt ikke slik denne samtalen

skulle foregå, men det er kjempefint at legen var ærlige med

dere!.. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, ikke noe kan vel

trøste allikevel..

 

Jeg personlig synes at adopsjon og eggdonasjon er

kjempefine måter å bli foreldre på.

De blir kanskje ikke dine med kjøtt og blod, men de er dine, med

hud og hår.. Og jeg er helt sikker på at du kommer til å bli

like glad i de, som om de var dine med kjøtt og blod...

 

 

Men det blir ikke din undergang, det er jeg sikker på.

om dere går for adopsjon eller eggdonasjon, så

blir det deres barn, og de lever jo videre...

og fører slekten videre.. Det er du som former de som barn,

hvordan de blir.. litt av personligheten deres... De blir DINE BARN

det er jo det som betyr noe.. Ikke om de har ditt blod i seg.

Det mener i allefall jeg

 

men dere kan jo fortsatt klare det selv, ikke sant?

Håper du ikke gir opp den tanken,

jeg er sikker på at dere vil oppleve å bli foreldre!!!

 

Og mannen din elsker jo deg, det er jo derfor dere er sammen.

Du tar jo ikke fra han muligheten for å bli far, dere har

mange fine muligheter enda..

Han vet jo om dette, han er der for deg. Og han gir ikke slipp

på deg, det er jeg sikker på..

 

 

Håper at det går bra med deg, jeg tenker masse på deg.

 

 

 

 

 

 

[MalinL *2 gullgutter*]

Skjønner godt at du er trist og lei, men du må ikke gi opp Snøfilla!!

 

Som de andre skriver. Sjansen er jo der!

 

Håper du klarer å se positivt mot neste forsøk bare du får litt tid og fordøyd alt.

 

Stor trøsteklem

[Susanna :))]

Jeg var ikke ferdig med å skrive, trykte bare litt for tidlig.........

Jeg har også hatt sånne tanker før, at min kjære får ikke oppleve å bli far.......Han er jo kjempefruktbar............

Han har sagt at han er kjempeglad i meg, og at jeg må slutte å ha masse tanker rundt dette.........

 

Jeg håper du skal begynne å elske kroppen din, er sikker på at du kan bli gravid, selv om du har litt annerledes egg.

 

Hva skal jeg si da? Jeg har alltid hatt toppkvalitets-egg, men har vi barn per i dag? Nei........

Jeg vet ikke heller om man skal alltid ta ting som legene sier så på alvor........det er mange mange ting de ikke vet heller..........

 

Stor klem til deg!

 

Har du snakket med noen lege på de utenlandske klinikkene?

Eller sendt journalene?

 

[Lilla78]

Jeg vil bare sende deg en kjempeklem med ønske om at det blir lettere å leve med med tiden:-)))

 

Stor klem fra

[Snooopi]

Det er så trist... Håper du snart kan se fremover igjen og at dere lykkes!

 

mange klemmer fra

[miss 80 høygravid-ks 23.1.09]

off då..dette var ikke kjekt!! Men du må prøve å ikke gi opp!

Har en liten historie å fortelle: Ei veninne av meg har mistet 4 ganger nå. Hun er fruktbar, men klarer ikke å holde på det. De har vært igjennom mye tester, og prøvd å finne ut hva som er feilen, men de finner ikke noen ting galt med noen av de! De har bare stått på, og nå er hun altså gravid i 14 uke. Alt ser bra ut nå, og de er veldig lykkelige! De har fortsatt ikke funnet ut hva som har gjort at hun har mistet før, men nå ser alt bra ut. Denne gangen har hun ikke tatt noen form for kjerrinsgrådprodukter, eller noe...hun jobber nattevakter og...

Mitt poeng med min historie, er at selv om alt ser svart og håpløs ut, så kan det allikevel gå!!!

 

Vet ikke om det var mye til trøst men ....

 

Håper du klarer komme deg på føttene igjen, mange her inne som tenker på deg vettu!!

 

goklem til deg

[Brumm]

Hei vennen.

 

Skjønner du ble veldig trist og lei deg etter besøket på riksen.

Men det var godt de var ærlige istedenfor å legge tusen håp til deg.

Noen trenger lengre tid å bli gravide enn andre. Det er utrolig urettferdig. Ja, vi trenger jo "bare" et egg. Det blir jo en fattig trøst egentlig....

 

Vi sliter jo med å produsere egg..... Selv om jeg bare trenger 1 egg, har ikke akkurat DET gullegget vist seg ennå... Men alt som går nedover, må kunne gå oppover en gang, tenker jeg. Det er fryktelig surt og noen ganger føles bare alt meningsløst...og en sitter igjen med spørsmålet, "hvorfor akkurat meg"......."hva har jeg gjort galt"....... Men vi vil aldri finne svaret på det...noen ganger "er det bare sånn". Vi vil jo gjerne ha svar på alt, men i noen tilfeller finner vi de aldri. Men jeg har skjønt at vi ikke kan gi opp. Det er mange der ute som har hatt fryktelig mange forsøk, og som har lyktes til slutt. Det er en liten trøst i det. Men når det står på som verst, kan man jo bare ikke skjønne at livet faktisk kan gå videre og at man klarer å tenke positivt igjen. Men den dag kommer vennen.

 

Jeg vet flere eksempler på kvinner som har fått beskjed av sin lege at de ikke kan få barn. De har fått beskjed om at det overhodet ikke er en sjanse. Hun ene er en venninne av meg. Hun skulle sette inn spiral, da de skulle vente med barn siden mannen hadde 3 fra før. Men da hun fikk beskjeden om at det er ingen sjanser for henne, droppet hun jo spiralen..... Men hun ble gravid. Legene sa det var et mirakel. Og hun ble gravid igjen. Så idag har hun 2 friske barn. Så der finnes håp, det vet jeg beviser på.

 

Legen har sagt til meg at jeg sliter med å utvikle egg, da det bare blir utviklet et om gangen...og mange små...... Så for noen tar dette lengre tid.

 

Din mann elsker deg for den DU er. Med eller uten barn. Men skjønner jo så alt for godt hvordan stortønske om barn er. Og en dag skal dere klare dette, det vet jeg. Om dere må gå for eggdonasjon, noe mange gjør, vil det jo være DERES!!!! Gøril beskrev det så fint:o) Det vil jo vokse i din mage og du vil føde det. Men det trenger ikke å være det eneste alternativ. Du nevnte du skulle høre med klinikker i utlandet? Jeg ville undersøkt dette først, og høre om de kan ha forklaring på dine egg. Da kan du jo starte igjen med en gang, og du vil kunne få svar på hvorfor eggene er som de er:o) Fordi riksen sier de er rare, en blir jo ikke klokere på det. Hva vil rare si?? Det kan jo være en ide å velge puregon istedenfor, men jeg vet ikke om det kan ha innvirkning på kvaliteten på eggene. Vi responderer forskjellige på forskjellige medisiner. Jeg ville undersøk alt dette med en klinikk i utlandet, eller gjerne fler, så du evt kan få flere synspunkter.

 

Og du kan ikke noe for at dine egg blir sånn. Du trenger ikke hate kroppen din. Om det hadde vært noe galt med mannen din, ville han ha følt seg helt forferdelig, tanken på å ikke kunne gi deg barn.... Så det er ikke lett dette. Så lenge dere står sammen, trøster hverandre, passer på hverandre, så skal dere klare dette snøfilla.

 

Du vet at du har MANGE her inne som støtter deg, krysser fingre og tær for deg og rett og slett er der for deg. Du er en fantastisk jente som alltid er der for oss!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg har blitt super glad i deg:o) Og en dag skal du kunne se tilbake på dette som et ferdig kapittel.

 

Mange mange klemmer til deg:o)

[Ophelia & Jr.]

Kjære deg,

Jeg er sikker på at din mann ikke tenker at det er din skyld dersom dere aldri får barn! Hos oss er det min samboer som har et problem, men dersom vi ikke klarer å få egne barn, vil jeg aldri finne på å beskylde han for noe som helst. Han kan da ikke noe for at det har blitt som det har blitt. Like lite som at du kan noe for det.

 

Og ikke tar du ifra han muligheten til å bli far heller. Du sier at du vil vurdere eggdonor (min sambo sliter veldig med tanken på spermdonor), og da blir han ialler høyeste grad far. Like mye som du blir mor. Og adopterte barn blir man da også mor og far for. Jeg kjenner noen par med adopterte barn, og de har sagt at det er kun før du har adoptert at du tenker på adoptiv barn som "ikke egne" barn. I det øyeblikket du får dem tenker man akkurat som om de skulle vært laget av eget kjøtt og blod.

 

Selv synes jeg det er litt trist at tanken på spermdonor er så fjern for min kjære; jeg skulle gjerne opplevd å bære frem mitt eget barn, og vi skal prøve noen ganger til før vi gir opp. Men dersom det ikke går, ser jeg ikke på det som noe stort nederlag. Det er ikke det å føre kjøtt og blod videre som er det aller viktigste for meg. For meg er det viktigste at jeg og min samboer sammen kan utvide familien. At jeg en dag skal få oppleve små ben som tasser rundt i min egen stue og at mitt barn roper på mamma når hun/han har falt og slått seg.

 

Men når det er sagt skjønner jeg veldig godt at du føler som du gjør akkurat nå. Men om en tid vil du kunne løfte hodet og se fremover. Enten mot nytt forsøk med eller uten donor egg. Og skulle det ikke gå, har du fortsatt mulighet til å bli verdens beste mamma for et lite adoptert nurk. En fattig trøst akkurat nå, men vit at lysere tider kommer!

 

Kommer til å tenke ekstra på deg en stund fremover nå, og håper inderlig at du klarer å løfte deg opp igjen. Vit at vi er mange som står parat for å støtte deg!

 

God klem fra

 

 

[mayla22+gull i magen :o)]

Hva skal man svare deg nå Snøfilla?!?!?!

Dette var virkelig trist og meningsløst... Har dere fått noen prosent sjanse for å lykkes på 3. forsøket?

 

Du skal virkelig ikke tenke slik ang mannen din. Dere har jo vært sammen om dette hele veien, og må jo være det resten av veien oxo!

Man trenger ikke et barn av eget kjøtt og blod for å være foreldre, foredlre er noe man blir når man gor kjærlighet og omsorg til et barn som trenger det. Om dere får donasjon ell adopsjon, så blir du likevel mamma!!!

 

Lykke til videre )

 

Trøsteklem

[Gjest Bjørnen Collargol]

Så trist da Snøfilla!

 

Men når det kommer til dine tanker i forhold til din mann - prøv å snu på det.... Dersom det hadde vært "hans skyld" hadde du forlatt han av den grunnen?

 

Dere er et par og selv om dere ikke får et barn av eget kjøtt og blod så blir dere like glade i den fordi. Prøv å se det positive og fokuser på det i stedet. Vet det er enklere sagt enn gjort, men gi det noen dager så skal du se at det ikke ser så mørkt ut!

 

Håper dere klarer å ta varer på hverandre nå og kose dere i jula.

 

Stoooooooooor trøsteklæm fra

[Armani:-)]

Har ikke så masse ord å komme med i en slik situasjon Men ville bare si jeg føler med deg. Ønsker deg masse lykke til og håper lykken kommer til dere også en dag:-) Klem!

[*Lenn* :-))]

Kjære gode snøfilla.

Skjønner at du er nedfor nå...og du må bare la de følelsene komme. Bare få det ut, for snart er du fit-for fight.

 

Forstår at det er et skikkelig slag i ansiktet at legen sier at dere har dårligere odds. Men egentlig så har ikke han mulighet til å forutse sånne ting, alt er relativt, og ingen kan med sikkerhet si at det blir "sånn og sånn".

Etter vårt 1.forsøk i fjor var de sååå optimistiske på våre vegne, siden vi har et barn fra før. Det var sååå høye odds osv.Kjempehøye prosenter. Men hva skjer`a? Jeg skal i gang med min 6. hormonkur nå i desember, og jeg er like lite gravid som jeg var. Så jeg tror at dette er veldig individuelt.

 

De har iallefall rett i at dere bare trenger ett bra egg for å få baby!! Og dere må ikke gi opp håpet! Det er jo massevis av håp enda - dere har det siste forsøket på Riksen, med nye medisiner...alt kan skje.... ) Og hvis det ikke går, så finnes det andre muligheter,Sverige og Finland.... og dere må bare IKKE gi opp!!

 

Hold deg sammen med positive personer som holder deg oppe. Ikke la noen dra deg ned - si til venner at du trenger oppbacking.

 

Jeg kjenner det selv at jeg får mer "guts" når venninner sier at de VET at det kommer til å gå bra for oss til slutt. Det er så godt når andre har troen. Og jeg har troen på dere snøfilla. Det er bare snakk om litt tid!! DERE FÅR DET TIL TIL SLUTT, det vet jeg!!!

 

Prøv så godt du kan å ikke tenke destruktive tanker som om at du fratar mannen din retten til å bli far. Det er skrevet så godt om det lenger oppe her, men jeg vil bare supplere med at mannen din er sammen med deg fordi du er den du er!! Og for at han valgte DEG og elsker deg!!! ) Og dessuten er det aaaltfor tidlig å tenke sånne tanker kjære deg. Dere har mange muligheter enda, og du er jo på min alder!!?? Ingen panikk!! Ok?? )

 

Eggdonasjon er jo ditt kjøtt og blod forresten.....Det blir jo en baby som kommer ut av DIN kropp!! Og hvis ikke DET er kjøtt og blod da vet ikke jeg )

Men innen eggdonasjon er aktuelt, kan det hende du sitter der, steinkvalm og er super-gravid og lykkelig )

Du må ikke gi opp snøfilla - lover du meg det?? ;o)

 

Tenker masse på deg, snille snøfilla, og håper å kunne hjelpe med å oppmuntre deg videre på veien mot det blå krysset!! )

 

Stooor klem fra

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære snøfilla...

Jeg finner ikke ord...

Jeg forstår virkelig godt at det ikke er greit å være deg nå...

Jeg håper at du klarer å fatte mot,at du ikke gir opp kjære deg...

Prøves det som prøves kan!

Ønsker deg det beste!

 

Trøsteklem

[♥ivf m/prins♥]

 

Uff, snøfilla da...

 

Skjønner at du er trist og lei - hvem hadde ikke vært det i en slik situasjon...

 

Men du må ikke gi opp enda, det er jo ikke over kjære deg.

Det er såååååååååååååååå mange klinikker der ute og jeg er sikker på at de kan hjelpe dere.

 

Jeg har alltid hatt få egg. På det 4 forsøket mitt nå, så gikk jeg på puregon, menopur, orgalutran og pregnyl - alt dette istedet for gonal. Jeg fikk 5 egg mer:)

Med andre ord - det å bytte medisin kan være verdt ett forsøk og kan hjelpe både på antall og kvalitet:)

 

Stå på og lykke til!!!!!!!!!!!!!!!

 

Trøsteklem...

 

 

[Snupi76]

Kjære kjære venn - jeg har bare lyst til å gi deg en klem nå...

 

Dette er fryktelig triste nyheter, og du skal faktisk igjennom en sorg nå.

Jeg kan jo bare si til deg om det med hva du føler for mannen din fra min side (med en mann med dårlig kvalitet). Jeg vil 1000 ganger heller være sammen med ham hele livet enn at han kan gi meg barn.

Barn skal vi ha, om det er våre gener eller ikke - men det er klart at det blir en sorg den dagen vi eventuelt må ta stillinge til det.

 

Deres redning blir kanskje å dra til utlandet for å få sjekket ut eggene dine, det er jo veldig enkelt av Riksen å si at det er fordi de er rare... Hvorfor er de rare da??? Det må jo kunne gå an å finne ut av.

 

Orker du fremdeles å møtes i morgen? For min del tror jeg det skal helt greit - kjenner meg mer og mer ok nå.

 

Send en malding hvis du ikke orker, jeg skjønner det kjempegodt.

 

Masse varme klemmer fra

 

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Uff dette var super trist, og jeg ble helt ordløs.. jeg vil at du skal få X og bli lykkelig.. du fortjener det så indelig...

 

Snakker litt mer med deg når jeg kommer med litt mer ord... dette var bare vondt og trist, og jeg kan ikke tenke meg hvordan du har det..

 

KLEM KLEM KLEM

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

Kjære snøfilla!

Det viktigste nå er at du å mannen din tar godt vare på hverandre!!!!!

Snakk med hverandre å vær der for hverandre....

Du tar jo ikke fra mannen din muligheten til å bli far....du skriver jo selv svarene på det....

Jeg er tante til en som er adoptert å hun er helt herlig og min svigerinne sier hun og mannen fikk mamma og pappa følelsen for hun med en gang de så hun.De venter(og vi andre også!!!)nr 2 i løpet av 2007......så DET ER IKKE MØRKT I DIN TUNELL!!!!

"Se langt er fremme er det ett lys glimt,det lyser for dere.....ta hverandre i hånden å gå mot det lyset!"

Det vil ALLTID ordne seg til slutt!!!!

 

Tro meg jeg vet hvordan du har det,jeg føler også at jeg ikke kan gi mannen min barn....Men han sier så lenge vi har hverandre,så er det det som betyr noe.....Så jeg må jo nesten bare stole på at han mener det!

 

LYKKE TIL vennen!!!

*STOOOOOOR TRØSTE KLEM*

[snøfilla - mamma til 2]

Takk for mange gode og varmende ord kjære dere:-)

 

1) Mannen min og jeg har gjort en avtale om at jeg aldri mer skal hyle "du kan jo pule hvem du vil og få akkurat de ungene du vil ha!" en eneste gang til. Det gjorde jeg nemlig i bilen etter Riksen-besøket - og da ble han veldig lei seg. Det forstår jeg, og selv om det er en kime av sannhet i det jeg hylte, skal jeg altså slutte å tenke i de baner. Det gjør bare vondt for oss begge to.

 

2) Vi går nok for det siste offentlige forsøket før vi kontakter utlandet. Eller, vi tar nok kontakt med både Sverige, Finland og Danmark, men vi avslutter behandlingen på Riksen før vi gjennomfører nye forsøk et annet sted. Tror det er viktig å ta et og et skritt av gangen, hvis ikke blir man bare splittet og sliten (og så er det veeeeeldig praktisk å ta 17-trikke fra døra på Løkka og opp til Riksen, he-he...) Er veldig spent på responsen vi får fra utlandet - tenk om ingen vil ha oss...?!

 

3) Jeg skal finne en dag/kveld hvor det passer å gråte seg ferdig. Har grått minimlat siden mensen kom på torsdag, og det er nok ikke sundt i lengden. Foreløpig har det ikke "passet", for jeg vet jeg kommer til å bli helt utslitt av det, men kanskje torsdag kveld er OK. Vi trenger en kveld hvor vi begge har fred og ro, hvis ikke går tårene mine lett over i krangling og vond utagering (jeg blir som oftest rasende i steden for trist, tror jeg må øve på å være lei meg...)

 

Vet ikke helt hvor disse tre skrittene fører oss, men vi må jo håpe og tro at de fører i riktig retning. Når det gjelder kroppen min skal den få kjørt seg på noen spinning og aerobic-timer framover, så blir vi nok mer venner etter hvert (jeg haaaaaater de kg jeg legger på meg av spray+sprøyter!)

 

Uansett: Jeg setter umåtelig pris på alle de tankene og klemmene dere sender meg - dere er verdens beste!

 

Mange (ikke ikke fullt så triste) klemmer fra

[Emma*den lykkelige venter]

Sender over en stor og god klem jeg!

Vet ikke helt hva jeg skal si for at du skal føle de bedre, men vit at du er i tankene mine og at jeg håper det ordner seg for deg:-)

 

Varm klem

[rosemor72 - endelig mamma :)]

Kjære Snøfilla!

 

Skjønner veldig godt hva du sliter med!! Jeg måtte gå mange runder med meg selv for noen år siden. Syntes det var mye verre at han kanskje ikke skulle få oppfylt drømmen sin enn at jeg sto overfor det samme.... Hadde han blitt sammen med noen andre så....

 

Men som en klok venninne sa til meg: han vil mye heller ha deg enn en baby hvis han måtte velge!!!!!

 

Vit at jeg tenker på deg! Må "bare" konsentrer deg om å sette den ene foten foran den andre - det blir lettere etterhvert!

 

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg mer!!!!!!!

Stor klem

[anonimo & gullprinsen :o)]

Håper er fortsatt ikke ute snøfilla )

 

Det er fortsatt mange muligheter for dere til å få barn! Innleggene ovenfor bevitner dette. Det viktigste nå er at du og mannen din tar godt vare på hverandre istedenfor å la frustrasjonen gå utover forholdet!

 

Hva med å investere i en sandsekk?

 

 

Klem fra

[Ann-ch.]

Hvet heller ikke helt hva jeg skal si snøfilla. Men jeg tenker på deg og håper at det går bra med deg. Kanskje neste forsøk bidrar med bedre egg????? Hvem hvet. Ikke alltid legene har riktig i det de sier. Ønsker deg iallefall masse lykke til videre. Håper du oppnår ønsket ditt i løpet av neste år.

Stor klem fra meg.