Mine 2 barn skjønner ikke

[Anonym bruker]

alvoret når jeg snakker til dem på en bestemt og rolig måte, de bare ler meg i ansiktet og rekker tunge og gidder ikke høre, de er 3,5 og straks 5 år. De er sånn mot faren også, men ikke så ille. De hører og blir lei seg kun hvis jeg "fyrer en sikring" og hyler. Som igår sendte jeg dem på rommet fordi de ikke kunne høre etter gjentatte irettesettelser, da lo de og rakte tunge og bare smilte når jeg prøvde å snakke/ forklare hvorfor de gikk på rommet.

 

Spes den eldste prøver også ut hvem som er sjef og har mest makt og er frekk, her blir jeg kalt slem og dum og ikke snill mot meg, når jeg "snakker" til. (litt prøve tøff, spes hvis vi har besøk)

 

Jeg får også beskjed om at jeg får ris på rompa hvis ikke ting går deres vei, det sies i en litt morsom tone, men de gjennomfører det. Det er ikke spesielet hardt de slår, men!!!!???

 

Det eneste jeg tror de skjønner er når de blir fratatt goder, men hvor langt skal jeg gå i det? Hvor mye skal jeg ta fra og hva?

 

 

Noen som har forslag????

 

[Anonym bruker]

Jeg ville nektet dem å se barne-TV, ingen lesing ved legginga, ingen kalendergave den dagen o.l.

Ville tatt frem en sånn konsekvens etter flere gjentagelser, og en advarsel.

[cielo *to barns mamma*]

Etter min erfaring så oppfører unger seg sånn når de blir snakket til på en måte som de ikke liker, kan det være at du tar i litt ekstra hardt når du snakker til de for å få de til å høre ? Har merket at datteren min på fire hører mye bedre når jeg snakker veldig lavt enn når jeg hamrer ting inn i hodet hennes. Feks hvis hun søler noe og jeg sier 'det er derfor jeg har sagt at du ikke skal drikke mens du løper rundt og styrer sånn, hvorfor kan du ikke sitte stille og drikke ??!!' Da lukker hun ørene med en gang og jeg ser at hun stivner i kroppen og ikke har det bra inni seg og da hører hun ikke på det jeg sier. Men hvis jeg derimot ser på henne litt bekymret og sier 'ops, ble det mye søl? kom det noe på sofaen?' og viser jeg er oppriktig lei meg og bekymret for sofaen, så tar hun ansvar og sier 'unnskyld' med en gang og henter noe å tørke med. En sånn beskjed (som kommer fra hjertet mitt) går rett inn hos datteren min. Barn har så lett for å ta hensyn til deg som menneske men ikke så lett for å ta hensyn til upersonlige regler eller formaninger.

 

Lykke til !