Bergensbaby nr2 Skrevet 5. desember 2006 #1 Skrevet 5. desember 2006 For første gang iløpet av hele svangerskapet føler jeg meg nå skikkelig utålmodig etter å treffe min lille prinsesse Men det er enda 30dager til termin og godt er det, for jeg har ikke anelse på hvordan jeg skal få tid til alt som skal skje den neste måneden. Selv om alle små rosa plagg i alle varianter ligger fint i skapet og venter sammen med alt annet som behøves for en lillesøster i hus, vognen står ferdig vasket etter storebror på soverommet vårt sammen med sengen hennes og julegavene er ferdige sliter jeg virkelig med tidsnød. Skal levere masteroppgaven min om 10!!!! dager og skriver både tidlig og sent, storebror har jo fortsatt krav på sin del av mamma og midt oppi hele det her er det jul med det som tilhører av adventsaktiviteter i barnehagen. Men nå har jeg som sagt begynt å bli skikkelig utålmodig. Jeg lurer sånn på hvordan hun ser ut. Om hun har masse lyst hår som storebror hadde eller masse mørkt hår som jeg hadde, om hun er stor sånn som storebror (nesten 4,5kg) eller om jeg denne gangen får en liten 3kg baby. Det er så masse masse tanker som spinner mot den lille mystiske men likevel så allerede godt kjente lillesøsteren som skal komme.... Bare en liten tankeutblåsing i natten...
mamman til nyttårsbarn Skrevet 5. desember 2006 #2 Skrevet 5. desember 2006 Sånn føler jeg det også, har termin nyttårsaften og det er leeenge til. Lurer også på om han ligner på sin blivende storesøster (som er helt lys), eller om han blir som pappen sin (mørk). Jeg vet at han ikke blir særlig stor, så vekta vil nok ligne mye på søsteren sin - under 3 kg. Skjønner at du blir stressa mht masteren din, studerte jeg også ved forrige svangerskap. Du får bare krumme nakken og stå på Sitter her våken jeg da, med kynnere og en forferdelig svangerskapskløe. Sliter også med så mye vann i kroppen, noe som gjør at kroppen stivner når jeg sovner - morsomt:(
Bergensbaby nr2 Skrevet 5. desember 2006 Forfatter #3 Skrevet 5. desember 2006 Ja de kynnerne er ikke noe gøy. Her i gården virker det som om frøkena merker hver gang jeg setter meg til dataen for å jobbe, for da braker det løs. Snakk om distrahering. Med forrigemann kjente jeg ikke en eneste kynner under hele svangerskapet, men det har jeg fått dobbelt igjen for nå
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå