ang Ferbers metode

[Katta&Eira]

Man skal jo vente tre, fem, syv , syv, syv etc. min før man går inn til barnet den første kvelden... Men hvis barnet ikke skriker, bare pludrer og prater, eller er stille, skal man gå inn da også? Jenten vår skriker nemlig ikke i ett sett, innimellom holder hun på å sovne eller lytter etter oss, prater med bamsen eller sier "mamamamamamamama" i blid og tøysete (dog overtrøtte) tone. Noen som vet?

[lillegull_mamma]

Visste du at Ferbers metode (også kalt gråtekuren) er omdiskutert? At det er mange eksperter som mener det er skadelig for barn å gråte seg i søvn? Ferber selv har moderert seg veldig etter at han har fått med seg den nyeste forskningen.

 

I artikkelen i linken: http://www.boston.com/news/globe/health_science/articles/2005/03/29/sleep_experts_name_is_now_a_verb/?page=1, står det forklart at "Dr. Richard Ferber does not want your baby to cry.". Videre i artikkelen (på side 2) er Ferber sitert på at "''There's absolutely no value in the crying -- zero."

 

Så hvis du bruker den "gamle" Ferber-metoden, er det kanskje greit å vite at Ferber selv ikke synes den er bra lenger?

 

Det finnes masse måter å få babyer til å sove på uten å gråte, og det er mye behageligere for både barn og voksne :-)

 

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid det finnes så mange andre alternativer enn litt gråt til å få babyen til å sove på.

Jeg har en liten en som er et meget godt eksempel på det! For min del så har jeg aldri vært motstander av at en baby gråter litt. Det er så mange foreldre som ikke skjønner at en stor del babyer trenger å gråte litt for å finne søvnen. Det kan da neppe være skadelig for et barn å gråte litt så lenge mor eller far er der og trøster med jevne mellomrom. I dag finner jo forskere ut både det ene og det andre. Ikke enkelt å vite hva man skal forholde seg til. Hva med å finne ut av det selv. Barn er jo så utrolig forskjellige.

Når jeg skriver dette, så skriver jeg ut i fra egen erfaring. Fikk nr 2 for nesten 4 mnd siden.

Han hadde kolikk de 2-3 første månedene og måtte derfor bæres og bysses døgnet rundt. Da kolikken gav seg, fortsatte vi på samme måte. Vi bysset og bysset. Til slutt fungerte heller ikke det for å få vår lille pode til å sove. Han våknet tvert han ble lagt i sengen og slik måtte vi holde på til langt på natt. Etter hvert ble gutten overtrøtt slik at alt ble enda værre. Vi ville jo sove!(det ville sikkert han også!)

Vi forsøkte det meste, la han i sengen sammen meg(det ville han ikke etter at han passerte 2 uker), ammet(puppen tok/tar han kun når han er sulten), dermed fungerte verken ammetrikset eller samsoving her i gården. Det som kunne ha hjulpet er jo å ha blitt sittende i go-stolen vår og vugget hele natta, men det er litt greit med opplagte foreldre også. Og for å få opplagte foreldre kreves det noen timer søvn hver natt! Mange har også flere barn(slik som meg), som også krever oppmerksomhet og overskudd!

Vi måtte tilslutt ta den avgjørelsen å legge gutten vår våken i senga, slik at både han og vi fikk det bedre på sikt!

De to første kveldene ble det en del skriking, men det er kanskje ikke så rart. Gutten var jo ikke vant til å bli lagt i sengen. Vi trøstet og var der hele tiden. Tilslutt gikk skrikingen over til småpludring for deretter og sovne helt av seg selv!

De neste kveldene ble det kun litt gråt idet vi la han ned, deretter småpludring og soving!!

Nå har vi fått en uthvilt liten gutt som mestrer å finne søvnen uten hjelp i tillegg til litt mere uthvilte foreldre!

Det jeg mener er viktig er rutiner. Det tar ikke lange tiden før barnet til enhver tid skjønner hva som kommer til å skje dersom foreldrene gjentar de samme ritualene hver kveld.

Jeg vet mange er veldig uenige med meg og at mange er totalt motstandere av "skrikekurer". Jeg har aldri helt forstått det. Så lenge du vet at barnet ditt ikke har vondt, har fått ren bleie, nok mat osv. og at du i tillegg prater rolig med det dersom det gråter, da kan da neppe barnet ta noen skade av å bli lagt i senga våkent. Jeg vil heller tro det blir mere fornøyd, det mestrer å finne søvnen selv i tillegg til at barnet får sjansen til å sove når det er trøtt. Mange foreldre lar jo babyene være oppe til langt på natt. De har da behov for søvn på lik linje med oss voksne.

Dette ble langt, kunne sikkert blitt lengre, men kanskje på tide å avslutte her.

Lykke til alle søvnløse foreldre. Gjør det som føles riktig for dere selv!

[lillegull_mamma]

Ja det er forferdelig å ikke få sove på mange netter. Jenta mi hadde også kolikk og vi måtte sove på skift i mange uker... Det var slitsomt! Så jeg forstår godt at mange tyr til skrikekurer dersom de er slitne og trette og ikke kjenner til alternativer som fungerer. Hadde jeg vært desperat nok hadde jeg sikkert brukt det selv, hvis jeg ikke hadde visst at det fantes alternativer.

 

Heldigvis finnes det alternativer, f.eks samsoving. Jeg blir litt overrasket når du skriver at babyen din ikke ville samsove med deg da han var kun 2 uker. Kan det være at det var noe annet han mente? (Det er jo ikke alltid så lett å tolke de små babyene?) Kanskje det hadde vært verdt et forsøk å sove sammen med ham nå når han er litt større (f.eks dersom det dukker opp søvn-problemer)?

 

Hvis hverken samsoving eller amming fungerer som "sovetriks", finnes det mange gode råd i "No-cry sleep solution" av Elisabeth Pantley, særlig for dem som er glad i rutiner.

 

Du skriver at "Så lenge du vet at barnet ditt ikke har vondt, ..... ,da kan da neppe barnet ta noen skade av å bli lagt i senga våkent." Jeg tror barn og babyer, på samme måte som alle andre mennesker, kan ha det vondt psykisk, selv om de ikke har det vondt fysisk. Redsel og utrygghet er eksempler på slike følelser.

 

Grunnen til at små babyer gråter dersom de blir lagt et sted alene (f.eks i sengen sin), er visst pga gamle instinkter fra den gang vi levde ute i naturen. Da var det livsfarlig for en baby å bli lagt et sted alene, og den måtte gråte for å tilkalle oppmerksomhet. Små babyer idag har de samme instinktene, og det er visst derfor de blir livredde dersom de blir lagt et sted alene. Dersom man ønsker at babyen skal være trygg, kan man f.eks samsove (da slipper babyen å bli lagt et sted alene), eller man kan prøve å gjøre babysengen til et trygt sted å være, f.eks ved at babyen alltid får respons på gråt, så den vet at det ikke er skummelt å ligge der alene. I "No-cry sleep solution" av Elisabeth Pantley er det også mange råd for hvordan man kan få babyen til å føle seg trygg.

[Katta&Eira]

Hei, Hi her.

Joda, jeg vet at skrikemetoden er omdiskutert, men hvis det ikke er for ille(og det merker jeg jo fort) tror jeg at jeg vil prøve. Som siste utvei. Vi har ikke begynt med den ennå, det glemte jeg kanskje å si i hovedinnlegget, men vi har prøvd å gå ut fra rommet mens hun er våken, og da skriker hun først, men så begynner hun å pludre. Det er derfor jeg spør om man skal følge klokken slavisk eller la være å gå inn hvis barnet pludrer for seg selv. Takk for svar altså, men er det noen som kan svare på det jeg lurer på? Noen som vet hvorfor det er akkurat 3,5,7 min også, forresten?

 

Jeg har "the no-cry sleep solution" av E. Pantley, har lest den og fulgt rådene. Det er mye bra der, men det virker som om jenten vår ikke skjønner rutiner. Litt rart synes jeg. Vi har samme leggeritual hver eneste kveld, på samme tidspunkt. Har prøvd å synge samme sang for henne siden hun ble født, bare sunget den når hun er blid og trøtt, idet hun sovner osv. Men hun bryr seg visst ikke om den. Vi har ammet med bamse siden hun var to mnd gammel, slik at hun skulle forbinde bamsen med trygg kos, hun har aldri fått leke med den, men hun leker med den når hun skal sove. Hun sovner av seg selv av og til, etter to min med lyder, men det er for det meste på dagtid.

 

Hvis det er noen som har flere tips tas de imot med takk!

[ff__]

jo jeg har et super tips!

dropp den kuren-unngå å skade relasjonen til ditt barn og ta heller kontakt med http://midtimellom.no/

de kan hjelpe folk ut av søvnproblmer. det kan være mange årsaker til søvnvansker og en skal være varsom...smerter i hode/nakke hos banrnet etter fødsel, situasjonen i familien....osv.

som vi har skrevet om mange ganger her før kan barn få angst siden i livet om det opplever traumatiske ting i forhold til søvnsituasjonen. metoden fungerer heller slets ikke alltid også må dere holde på med det om igjen og om igjen!

kan du ikke for ff_ sin skyld ta kontakt med mditimellom...prøve dette før du setter igang en gammeldags skrikekur?

 

hvor gammelt er ditt barn? hvordan sover det? hvor sover det?

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste søvnproblemene hos barn kommer av at foreldrene duller for mye med dem. I dag skal jo barn beskyttes som porselensdukker. Ikke rart det skaper et samfunn fullt av engstelige og forsiktige barn!!

Aldri i verden om det er noe logikk i at barn får angst og traumer av å ha ligget i senga å gråte litt før det har sovnet. Da er det iallefall utrolig mange mennesker på denne jord som går rundt som noen hjerneskadde naust.

Pga at min datter gråt litt da hun ble lagt i senga si di to første kveldene, så har hun mistet tilliten til meg og pappan sin. I tillegg har vi også gitt henne angst og traumer. TROR IKKE DET!!!!!!

Dette er kun for å gi foreldre dårlig samvittighet. Så lenge vi står på for vår datter hele dagen, gir henne masse kjærlighet og oppmerksomhet, tror jeg ikke hun lider noen nød! Det til tross for at hun gråt litt for å finne søvnen de to første kveldene vi la henne våken. Den 3. kvelden lå hun og pludret, koset seg og sovnet uten timer med byssing. Hun rakk heller ikke å bli overtrøtt, slik som veldig mange små barn blir pga foreldre som ikke skjønner at barnet er trøtt og vil sove.

[Barcode]

Til HI :Gjør som du føler er best for dere!Hvis hun bare ligger i senga og pludrer,ville jeg ventet med å gå inn til hun begynner å klage igjen.Hun sier i fra når hun blir sint og lei.Jeg tror neppe dere skader relasjonen til deres datter ved å la henne finne søvnen selv.En gang for alle:FORSKNING SOM SIER AT BARN SOM GRÅTER SEG I SØVN FÅR HJERNESKADE ER BASERT PÅ AT DE GRÅTER I 20 MIN ELLER MER UTEN TRØST!!!!!!!!!!!

 

Kjenner noen av dere folk som gjør det?

 

Lykke til med soving:)

[Katta&Eira]

ff

Jenten min er 8 mnd, hun sover i egen seng på vårt soverom. Hun sover stort sett veldig greit, jeg legger henne 1800.-18.30, da sovner hun innen en halvtime, av og til tar det lenger tid. Hun våkner bare èn gang om natten for litt pupp, og etter pupp og rap kan jeg legge henne på ryggen i sengen sin, våken, og hun sovner uten en lyd. Så sover hun til 06.00. På dagtid er det ingen problemer med legging, merkelig nok.

Kikket på midtimellom, men de er visst bare i Oslo, jeg er i Bergen.

[monztah]

Har lest tråden med interesse, siden jeg har en 6 mnd jente som må puppes/bysses i søvn. Men - lurer på en ting: er det egentlig noe problem at hun bruker en halv time (eller av og til mer) på å sovne om kvelden da? Du synes sikkert det da, siden du spør om Ferbers metode som siste utvei ;-). Og det er ikke ment som kritikk heller. Men det høres jo ut som om hun sovner greit allikevel (eller har jeg misforstått?) og sover hele natten? Synes jo hun høres helt normal ut, jeg.

[ff__]

jeg synes din jente høres ut som en normal, rolig, fin 8 måneders baby jeg! midtimmelom er jo når en har større vanskeligheter.

det er vanlig at babyer om de får lov..våkner flere ganger og vil ha pupp om natten.....om en tenker på det som en kosestudn blir ting veldig anderledes.

om dere bruker 1/2 time på legging er jo det veldig kort!

 

jeg synes jo mer tiden går med lille_f jo mer greit er det at han har sitt mønster og at ting går i perioder...jeg lar ham styre dette! og nå sover han dypere og dypere og våkner skjeldnere..enda han ligger ved siden av meg og kan få pupp om han vil!

 

nei lykke til med tulla!

[FruYirdaki]

Jeg og leser tråden og kan ikke skjønne hvorfor det her er snakk om noen metode i det hele tatt. Synes leggesituasjonen deres høres kjempefin ut...? En halv time er da vel ikke lenge i det hele tatt. Bruker ofte lenger enn det selv når jeg skal legge meg. Jeg vet at det ikke var det du spurte om..men jeg synes dere bare skal kose dere og ikke se på dette som et problem og noe som må fixes når det høres ut som en aldelse strålende og grei leggesituasjon.