Dette tar på.....

[Gjest]

Er det flere som det tar på psykisk å prøve å bli gravid? vi har prøvd i ca 5 mnd, og nesten alle mine tanker dreier seg om å telle dager,tenke på hvordan vi skal få det til ved hjelp av litt triks og kjerrinråd,har jeg EL nå eller ikke, har vi greid det denne gangen,kommer vi til å greie det snart? jeg blir sprø av all denne funderingen. Hjelper ikke noe at jeg synes "alle" rundt meg blir gravide, 2 av dem var attpåtil ikke planlagt!!!

 

Er det noen som har noen råd til hvordan jeg kan "koble" ut hjernen og tankene og tenke på noe annet. Blir jo sliten av denne funderingen! Alle tips mottas med stor takk.

[Duracellgirl*prøver*]

Prøv å kutt ut prøvinga... ikke at dere ikke skal ha sex,men prøv å ikke telle dager ti el og slik.. Jeg har aldri vært så opptatt av det, men når det kommer til den tiden i mnd hvor jeg venter mensen.... da klarer jeg ikke la være å tenke på det.. Men prøv resten av mnd å ikke tenke på at nå skal vilage baby liksom... ha sex når dere føler for det.. det får kroppen til å slappe av mer og bli me motaklig. Jeg vat det er vannskelig, tro meg!!!

[Miraculix]

Hei!

 

Ja, det er klart det gjør det, du er definitivt ikke alene!! Når man går så sterkt inn for en ting, er det vanskelig å gjøre så det ikke dominerer hele tankegangen. Iallefall når det er snakk om dager/måneder/år begynner det å bli tøft. Har prøvd ca ett år jeg også, mer eller mindre, men det har blitt hardere psykisk nå i det siste, hvor jeg har begynt på el-test, temp, osv.

 

Kanskje lurt å ta en pause fra alle testene? At du heller lar det gå litt naturlig iforhold til hvordan du selv kjenner kroppen din? Jeg har lagt merke til at det verste (for meg) kan være når jeg gjør dagligdagse ting, og alikevel har baby i tankene (f.eks handler, lager middag, tørker støv..). Så jeg begynte å gå skikkelig inn for de småtinga jeg gjør, prøve å legge sjela inn i det å kose meg med de enkle gledene.

 

Vet ikke helt om dette hjalp noe, men nå ser du iallefall at du ikke er alene!!

 

Klem